#mittuperfekteliv / #mittsuperfekteliv

Her går det jammen unna, med hundredagersøkter må jeg si, spesielt fordi, jeg i tillegg til å snøre på meg løpeskoa jevnt og trutt, smeller til og teller hverdagsaktiviteter som godkjente økter i dette hundredagersprosjektet, som jeg forøvrig gleder meg til å bli ferdig med. Ikke fordi jeg da skal legge meg pladask ned med beina høyt, noe jeg forøvrig passer på å gjøre uansett, innimellom alt, selvfølgelig -det er en dyd av nødvendighet, -vil jeg si!!!! -men fordi "øktene" er en ørliten, dog selvvalgt, sosial stressfaktor å måtte dokumentere, noe som i seg selv er artig nok, å samles i på kveldstid, når man skal puste litt og slappe av og på den måten være en smule sosial.

Søppeldunktrilling er ei hverdagslig overkommelig lavterskeløkt
som "pussig nok" får langt færre likes enn vakre naturbilder for eksempel

Sosial på nett, av den enkle grunn at det er lettere å smette inn i et sprengt tidsskjema, enn å springe gårdimellom og slenge rompa si nedpå hos andre folk på timesvis. Da går man jo nemlig glipp av alle gjøremål man kan rekke innimellom sin sosiale hviletid. Og det er i seg selv en grunn til diskusjon, at verden og livet er blitt slik, at når jeg kunne hatt tid, har ikke du tid, og hvis du har anledning til å stikke innom meg er jeg opptatt eller borte eller ikke til stede på annet vis, eller så er dagen blitt så seint på kveld at det er nødvendig leggetid!

#SUPERLØRDAG med et tappert forsøk på ny runde med planke.....

Så kan man si hva man vil om tidsbruken til folk på nett, og at man kanskje kommuniserer og deler samvær på andre sett, enn da "jeg var ung". Synd, hvis den personlige kontakten mellom mennesker uteblir, men hvis alternativet er å sitte der, splitter alene, kan det kanskje være positivt?

Nye løpesko instagrammeres tvert selvfølgelig, det skulle bare mangle....
og det finnes da intet annet sted man får så god feedback på nettopp: nye løpesko...

Personlig har jeg f.eks. på grunn av instagram, skaffet meg en god haug "løpevenner" som inspirerer og deler erfaringer og fellesskap som jeg aldri hadde hatt mulighet til å oppnå uten denne form for kommunikasjon.

og har man først fått nye løpesko må de selvfølgelig testes og testingen forlanger naturligvis dokumentasjon

Strikkere finns det flust av, mat kan man også dele og inspirere hverandre med, selv med folk man aldri har truffet i det virkelige liv, noe som har ført til at familien min er blitt tilgodesett med flere nye gode spiselige saker, nettopp fordi en "instavenn" delte en inspirasjon av ei kake eller en spennende rett. Utfordringen for oss som er voksne som helst skal være gode rollemodeller og lære barna våre og den yngre og oppvoksende generasjon sunt nettvett må derfor være å begrense oss samtidig som vi synliggjør litt mer av det ekte livet, på både godt og vondt.