Jämtland på Fötter 2015 gav halvmaratonpers!

Forrige Helg, nærmere bestemt lørdag 25.juli, stod jeg på startstreken til mitt 8. Halvmaraton. Jämtland på Fötter skulle løpes for tredje gang, -tidligere år har det vært en smule ekstremt vær i Østersund, denne løpsdagen;


i år var det meldt voldsomt til nedbør, men den skulle ikke komme før søndag, så da lørdagen steg frem med ypperlig løpevær, skulle det ligge vel til rette for en fin tur fra Brunflo til Østersund. 
Pers på Meg og Pers på Maken Min som greide å komme under 1.30
Jeg hadde ingen voldsomme forventninger, annet enn at jeg spekulerte litt på om jeg skulle tore å løpe i persekjolen, i tilfelle jeg ikke greide å holde det tempoet jeg innerst inne vet at jeg skal være kar om å holde ganske lenge i. Du vet; -fallhøyden er jo ekstremt stor for halvgamle lauparkjærringer som publiserer sitt løpeliv i sosiale medier!

Ja Ja, -perse på løypa måtte jeg da vel i det minste klare, ettersom jeg allerede har løpt Saldilten under to timer, og teoretisk skal være bedre trent enn i fjor, da fartsholderen sprakk, så la gå, dette fikk bli et kjoleløp, ettersom det var sånn aldeles perfekt løpekjolevær. 

Dessuten er det jo viktig å ta vare på imaget sitt! Så til tross for nogle stive lårmuskler og en spontan topptur opp Muruhatten med ei løpevenninne litt vel tett innpå, var jeg vel det man kan kalle forholdsvis lugn og avslappet, dog en smule betenkt over at jeg ikke gledet meg akkurat, 
-noe jeg vanligvis pleier å gjøre.
En smule usikker på hvor lur topptur til Muruhatten var tirsdagen før,løpet,
men kanskje var det den som gjorde susen????

Lett og god stemning før start, hjalp jo på humøret selvfølgelig, ettersom vi traff på et gjeng løpere fra Namdal Løpeklubb, trivelige gode folk, så var det bare å senke skuldrene og stille seg på start. 

Om selve løpet har jeg egentlig ikke så mange ord å si, annet enn at det var en grei skuring halvmaraton, jeg følte at jeg løp jevnt og greit, jeg følte at jeg greide å løpe så lett og fort jeg kunne, jeg følte at kroppen var sterk nok til å holde enda litt lengre, om det hadde stått på det, sjøl om det alltid er tungt på slutten. (det sitter visst i hodet!)

Jeg drakk en skvett på hver eneste drikkestasjon, -sportsdrikk, fortrinnsvis, men da jeg etterhvert fikk mer lyst på vann, opplevde jeg faktisk nesten å få pusteproblemer, -jeg skjønner ikke helt hvorfor, men det var akkurat som jeg hadde problemer med å svelge vannet, -stopper jo ikke helt opp for å drikke, må vite, roer ned og tar en slurk eller to, før jeg forsøker komme inn i løpesiget igjen, men det var akkurat som om det rene vannet nesten satte seg fast og gjorde det umulig å svelge, noe som medførte at jeg ved en anledning nesten begynte å hyperventilere og måtte stoppe helt opp og gå rolig noen meter for å komme meg såpass til hektene at jeg kunne løpe igjen. Etter den opplevelsen, turde jeg ikke ta mer vann, jeg bare spekulerer litt i hvorfor det egentlig ble sånn. 
(det gjelder å lære av sine feil -må vite!)
Artig med to namdalinger på pallen:
Hilde Borkmo på 2. plass og Hild Sissel Vannebo på 3. Hipp Hurra for dem!!!
Siste biten opp brua, kom det et gjeng og løp forbi, -bak meg hørte jeg bare: "NU kjør VI!" og kosjt så var de forbi, i fykende fei, -jeg prøvde ikke engang å henge med, men i løpet av de siste km seig jeg vel rolig nærmere og greide faktisk å løpe forbi et par stykker helt på slutten.

Kom i mål på 1.55.33 og får være storfornøyd med å ha levert min andre halvmaratonpers, denne sesongen. Neste mål får vel være: "jakten på 40-tallet" !!! 

-eller kanskje ikke?
ha ha!

Kommentarer