Kan ikke Perse hver gang;- Racerapport Lillebælt Halvmarathon 2016

Finisher Team of Lillebælt Halvmarathon 2016
Lørdag 7.mai stod maken og meg på startstreken til Lillebælt Halvmarathon for andre gang. To år eldre og muligens visere, men slett ikke noe raskere. 
Med strålende sommervær godt over 20 plussgrader og sol fra skyfri himmel kan man vel si at det hele ble mer som et heteslag for de fleste skandinaver. Som overskriften allerede har fortalt, ble det vel ikke akkurat noen skrytetid å juble for hverken for maken eller meg, denne løpedag. Likevel svever jeg i dag rundt på herlige lykkeendorfiner uten noen som helst uro for at løpeformen for evig skal være tapt. 

Lillebælt skulle for min del få bli en test på om mitt løpsopplegg er på rett vei eller ei. Jeg kjører som kjent mitt eget løp, løper med hjertet og lar kroppen styre. Vinteren har vært preget av å samle mil, der timer på ski har vært viktig og godt for kroppen min. Dog har jeg løpt endel, men uten å kjenne at jeg har vært i stand til få noe særlig fart i kroppen, har ikke prøvd så hardt heller, og de siste ukers løpeturer har foregått på ytterst varierende og uforutsigbare løpebein. Blytunge bein som innimellom har vært lette som fjær og spenningen var derfor knyttet til følgende:
Godt Humør på Team Kyhl før avgang

Vil dagsformen by på lette eller tunge bein?
-håpet selvfølgelig på superlette men var forberedt på det verste.

Hvilken fart er jeg i stand til å løpe i?
-håpet å holde alle kilometre under 6-fart, men visste utmerket godt 
at hvis beina ble tunge ville både 7 og 8-tallet veldig fort kunne komme.

Maken & Meg slapper av før start
Jeg hadde ingen anelse hvordan det kunne gå, kun et håp om at løpsdagen ville gi meg lettvarianten gjennom de danske gater. Den akutte varme bekymret meg ikke nevneverdig, ettersom det blåste til tider ganske friskt og jeg godt kan like å løpe i varmt sommervær, nesten uten klær. Varmen plaget meg heller ikke, selv om den selvfølgelig kom som et lite sjokk på en halvfrossen vinterkropp.

Årets aller første løp, fikk bli en test, rett og slett, samtidig som jeg bestemte meg for at jeg kun skulle holde fokus på å løpe så lett som overhodet mulig og forsøke å finne godfølelsen og holde på den. Jeg ville ikke la et tidspress ødelegge for løpet mitt, slik jeg opplevde i Berlin. Så lenge jeg holder fokus på meg selv og løper så godt som jeg kan uten å bry meg det minste om, hva klokka måtte finne på å si, kan jeg nemmelig aldri bli misfornøyd med løpet mitt, fordi jeg har en indre visshet om at jeg har gjort det beste jeg kunne. Og har man gjort det beste man kan, får tida bli som den vil. Derfor så jeg heller aldri på klokka mens jeg løp, men man merker jo fort på dem rundt seg da, hvordan man ligger an, uansett hvor tykt skallet på si ega løpeboble er.

Fins knapt noe herligere enn å slenge seg ned i gresset etter et skikkelig tungt løp
Før løpet psyker vi oss opp, som en del av en fantastisk fin tropp: Team Kyhl, har vitterlig vært ute en vinterdag før, sist vi gjorde noe i lag, på tvers av nasjonale grenser var Flyktningerennet. Danskene stiller denne gang i tillegg til Presidenten selv, med to spreke ungdommer, som begge har håp om å perse. Etter endel akkederinger kvelden før i forbindelse med den sedvanlige rødbetedrinken, ble vi enige om at to stykk herreløpere skulle stille seg sammen med 1.30-ballongen, og den tredje ved 1.40 og vi damene ved 1.50 og 2 timer. Det skulle vise seg å holde hardt for alle oss som tok sikte på å holde følge med fartsholderne som anslagsvis skulle holde den tid vi muligens kunne holdt om vi hadde løpt på vårt aller beste. Den mest nøkterne av oss, var den eneste som perset og hun vant selvfølgelig teamkonkurransen med glans: HURRa. 

Frimodig som jeg var, stilte jeg på start rett bak 1.50-ballongen. Jeg regnet nok kanskje ikke med at jeg skulle kunne greie å holde på den, men den som intet våger, intet vinner, og hadde løpebeina flydd like lett som lørdagsturen jeg hadde uka før, kunne det kanskje vært en ørliten sjangs, å komme i mål ikke så mange minutter etter. Vel vel, jeg hadde virkelig lyst til å kjenne litt på den farta der, uten at jeg skulle presse meg over evne til å følge med, tenkte jeg kunne kjenne og bare la den fare, for jeg skulle uansett løpe mitt eget løp. Tenkte jeg.

Ungdommen i Team Kyhl etter målgang
Da startskuddet smalt og vi kom igang, kjentes det ikke så ille, overraskende nok hadde jeg kontakt med denne ballongen adskillig lenger enn jeg på forhånd trodde. I ettertid, når jeg kunne studere min kilometertid, ser jeg jo at jeg har løpt fryktelig ujevnt. Den raskeste km ble løpt på 4.50-tallet og den tregeste over 7.  De første 13 holdt jeg meg under 6, senere gikk det bare tregere og tregere før jeg atter havnet inn på 5-tallet de siste to. Vel Vel. jeg lukket meg som sagt ganske tidlig inn i meg ega boble, løftet hodet og holdt fokus på å løpe så lett som jeg bare kunne, enset kun omgivelsene, holdt fokus på steget og med hodet hevet. Kort sagt kan man si at jeg holdt greit i 8 km, deretter var det kun viljen som drev meg fram. Beina var seige som sirup og tunge som bly. Tretthetsperiodene som pleier å komme og gå, kom bare, de gikk ikke, iallfall ikke særlig langt, for å si det slik. Ved ca. halvløpt kom 1.55-ballongen, han fauk forbi føltes det som, og etter ei stund fikk jeg et blidt og kjært klapp på skuldra av hun som hadde vært fornuftig nok til å starte lenger bak. På friske lette bein løp hun lett og greit og jeg gledet meg på hennes vegne for jeg skjønte at hun ville komme til å nå målet sitt om personlig halvmaratonrekord.

@edelirosa i farta! -alltid med løpeskjørt selvfølgelig:-)
Etter enda noen kilometer forsto jeg at nå var det like før 2-timers-ballongen var i anmarsj. Det er ganske mange løpere omkring denne, for veldig mange mosjonister har som mål å løpe under 2 timer.
På det tidspunktet i løpet var det ikke mer å hente hos meg, og jeg velger å tro at det var fornuftig ikke å presse meg hardere enn jeg gjorde. Jeg forsto jo at jeg uansett ikke ville kunne nærme meg noen PB på halvmarathon denne dag, så jeg bestemte meg bare for, ikke å gi opp, men fullføre med så god stil som jeg bare kunne og være glad for løpet mitt. Tida fikk ikke lov å spille noen som helst rolle. Løpegleden ville jeg for enhver pris beholde. Så til tross for kanskje den aller tyngste halvmaraton jeg noensinne har løpt, greide jeg å holde hodet hevet og blikket fram, jeg greide å holde fokus på steg og gir meg selv herved en tommel opp for den mentale gjennomføringen. Jeg hadde faktisk til og med krefter til en ørliten, om enn ikke direkte hurtige spurt, og da jeg bøyde meg litt ned for å ta meg igjen etter målgang kom det raskt bort en funksjonær for å sjekke at det sto bra til, de fulgte virkelig godt med, ettersom årets løp hadde gitt flere kollapser.

Så får det bare være at kroppen ikke ville løpe like raskt som hodet gjerne skulle, på denne dag. For som sagt; Man kan ikke perse hver gang. Og jeg velger å bevare min ro og tro fult og fast på at det skal løsne en riktig vakker dag.

I mål ventet maken min og han hadde hatt en minst like tung reise som meg, vi er skjønt enige om at det enda er tidlig i sesong, men at det uansett har vært en veldig grei tur og etter å ha studert resultatlistene opp og ned, er hele Teamet skjønt enige om at vi gjerne ville ha løpt en smule raskere.
Men resultatene er vi fornøyd med-he he....

Spesielt ettersom både maken og meg, har krabbet oppover på listene siden sist vi var med Det er jo en alltid en glede! (-eller trøst-kanskje?..)

-hva tida ble?

Fantastisk Herlig Å Passere Målstreken
2.05.22 -hvilket faktisk holdt til å både blant alle kvinner samt totalt å ha færre foran enn bak, hvilket jo alltid er bra, det er forresten et tankekors da at av de omtrent 9000 startende var det faktisk 500 som ikke fullførte. Tenker at den akutte voldsomme sommervarmen får ta litt ansvar her, for vi opplevde stadig underveis å bli geleidet til siden i gaten pga. ambulanseutrykning. 

Her er link til resultatet av Løpet mitt 
Resten av Resultatlista finner du her


Takk For meg, -nå skal jeg Hvile:-)

Kommentarer

Surresiri sa…
Grattis! Bra innstilling Edel!
Jeg har trua på saftig pers snart:-)
lirosa sa…
Takk for at du har trua Siri -skal bare få litt fart i beina,- det får ta den tida det tar for hele kroppen skal være klar :-)