Bislett-Trening, Kroppslytting av Verdensklasse og Selvmotsigende planlagt #RUNSTREAKOCTOBER

Interessant å se hvordan man kan endre seg i sine forestillinger på kun ett år. I fjor på denne tid, var jeg nemlig opptatt av å finne ut av dette:


Med skrekkblandet fryd uten egentlig å ane hva jeg gikk til, grugledet jeg meg til å forsøke å sprenge løpegrenser. Jeg synes selv jeg håndterte oppladingen godt utifra de forutsetninger jeg har fått: logisk jordnær tenking, kombinert med lysten på en medalje jeg kunne få, om jeg bare greide å, holde føttene gående i mer enn 210 km i løpet av to døgn. I år ønsker jeg meg at jeg skal greie å løpe enda lenger. Utfordringen er at jeg ikke får løpt så mye som hodet innbiller seg at kjærringkroppen trenger:

 -enten så skjer det ting i utenomløpelivet, som man må prioritere, eller så protesterer kroppen og forlanger hvile! Å lage løpsplaner kan jeg visst bare glemme. Det fungererr rett og slett ikke!

For eksempel tenkte jeg tidligere i måneden at jeg burde kunne kjøre på med ei skikkelig mengdeuke, -smart ikke sant? -for på papiret i en ukesplanlegger,som alle oppegående siviliserte moderne mennesker som skal flette inn ulike plikter, oppgaver og saker har, -det gjelder å planlegge må vite!!! -tidskabalen skal jo gå opp slik at ingen må lide, -ser det både greit og flott og særdeles overkommelig ut.

På forhånd, vel å merke!

Så endte plutselig hele mengdeuka med å se slik ut:

Første økt: 6 km mølleløpings gikk jo greit tidlig en mandags morgen, spesielt ettersom hele søndagen før, var totalt løpefri på grunn av ungebringing og oppfølging av fotballmammaplikter, -slikt anses som helhvile og fridag, må vite -så da kan man jo si at man var uthvilt nok til å presse fram en aldri så liten fartsøkning på slutten, -til og med, -progressiv mølleøkt, -kaller vi det, og klapper oss pent på brystet! Men 6 km, hva er vel det? Ikke mye å skryte av om man skal løpe ultralangt!

Men så hadde det seg slik at kroppen nok ikke var riktig så uthvilt, etter søndagens helhvilende strabaser, -kankje den til og med heller ikke var riktig restituert etter forrige helgs halvmaraton?? 
-hmm... -ja man er jo faktisk ikke tyve år lengre, -det er et faktum man ikke kommer utenom, straks  starter nemlig nedtelling med uker i stedet for måneder eller år, til kroppesklokken kimer et halvt cekel!

Ja Ja,- uka har vel flere dager: Tirsdag var det på`n igjen. Nå hadde jeg vært klok nok til å publisere fellesløping for den lokale løpegruppa på facebooken, så selv om flere meldte avbud og ingen sa AT DE KOM, -måtte jeg jo ta den turen selv allikevel -dersomatteom!!! -det kunne jo hende det dukka opp en skarve sjel, allikevel! Det gjorde det ikke, men selv fikk jeg samla meg en 18-19 blanke fine kilometre i mengdebanken: Hurra For Meg, -nå går det virkelig rette veg!!!

Onsdag stod det i min velformulerte mengdeplan: kort kjapp mølleløpings på morrakvisten og rolig langtur på kveldsgreina. Morraløpings godkjent! 4 km i Bislettbanken. Men når ettermiddagen kom sigende var det full streik i en viss kjerringkropp: Nei Nei Nei: VILIKKE VILIKKE VILIKKE!!!

OK- jeg har jo vitterlig mer enn nok annet å føre enn bare å løpe, og har utallige ganger proklamert og snakket utrolig høyt om viktigheten av å LYTTE TIL KROPPEN!

Ja, jeg vil faktisk si, at min kroppslytting er av verdensklasse. Jeg lytter til kroppen både titt og ofte, både når den ikke vil løpe eller om den vil ha servert sjokolade eller nyplukkede bær med sukker og fløte! Jeg lytter sågar ekstra nøye, når kroppen ønsker seg en aldri så liten ettermiddagsdupp. Det var nemlig det kroppen ønsket seg etter middagen på denne ukas planlagte tredje mengdedag, med planlagt dobbeltøkt som bare måtte vike til fordel for hvile og brødbaking, det fantes jo plutselig ikke brød i huset! I tillegg har vi visst en potetåker som skal høstes. Så tillater jeg meg herved å si at både potethakking og brødbaking er superfine restitusjonsøkter. Ved å sette påtrengende oppgaver i øktmodus, -fikk jeg plutselig et par-tre timer, inn i mengdebanken haha !! - ble ikke så mange mil av det da! -men timer skal man ikke kimse av.

Det er forressten også trøsten om man unner sine føtter et par ettermiddagsturer i mer eller mindre ulendt terreng. Tiden går og kilometre blir få. Helsebot for sjelen er det likefullt: frisk luft mens man leer på kroppen.


Som ekte hønemor vil man jo også forsøke å følge opp ungenes aktiviteter etter beste evne. Noen av dem er til stadighet blir flyttet og endret på, da må man bare lære seg å være en smule fleksibel. Når brikkene i tidspuslespillet som først så ut til å stemme fantastisk bra, og hele bildet tilsynelatende var klart, plutselig viser seg å være lagt fullstendig feillagt, eller det kommer noen og blander og roter brikkene til,, må man kanskje starte hele brikkeleggingen fra start. Så kan det til og med hende at det bildet man først trodde man skulle ha, ikke var det som til slutt ble ferdigstilt.

Slik er det hele vei`n, gjøre om, lokke, og lirke, smette, hale og dra, passe på ikke å dra strikken så langt at den ryker. Samle den inn, mens det enda er elastikk igjen. Planlagt, systematisert mengdeuke, kan jeg visst bare glemme, det har ingenting med det virkelige livet å gjøre.

Det virkelige livet har utfordringer av ymse slag, og dem kan jeg ikke bytte bort til fordel for muligens å oppnå et par ekstra runder på Bislett i November. Herved erklæres Mengdeplan død og denne kjærringa løper som før: smetter inn "løpeøkter" når hun kan og lar løpegleden stå i fokus!
-og antall mil? -ja det får bli som et blir:-)

Det får bli som det blir- men mengde SKAL jeg ha i OKTOBER, det er i alle fall selvmotsigende SIKKERT.
Da har jeg nemlig tenkt å løpe hver eneste dag. Jeg har til og med utfordret noen løpende instagramvenner under hashtaggen: #RUNSTREAKOCTOBER , så gjenstår å se, om det er gjennomførbart.

Har du lyst, så hiv deg med du også, om du greier 5, 10, 15, 20 eller 31 løpedager i strekk er på en måte uvesentlig, poenget er å komme seg ut jevnt og trutt, og forresten vil jeg si, at når det gjelder ultraløping, er det innafor å gå, visse distanser, -jeg bare nevner det!

GOD HELG, -hilsen @ULTRAEDEL :-)

Kommentarer