-noen tanker om å løpe flere dager i strekk -blant annet.

Du har vel hørt om folk som har løpt hver eneste dag siden dengang eller da.... -løpestrek eller "RUNSTREAK" som det ofte blir kalt, når vi snakker om å løpe flere dager i strekk, uten en eneste løpefri dag. Hvordan er det mulig, spør jeg meg da, om jeg hører om et menneske som har løpt hver bidige dag i flere år. I et hverdagsliv der man ikke har mulighet for å styre alle dagene sine selv, ei heller kontrollere hva som skal skje, synes det nærmest umulig å gjennomføre for "vanlige folk".
1. Oktober: rolig tur opp Kvelifjellet avslutta med et par runder på løpebana.

Jeg har dog vært fristet til å forsøke meg, uten hell -for å si det sånn. Enten har det stoppet seg av tidsmessige årsaker, eller så er det kroppen eller kanskje vilja som ikke har spilt på lag. Det krever nemlig sin mann, eller dedikerte kvinne gjerne, om man vil gjennomføre en løpestrekk som går over tid.

Dessuten er det mange andre faktorer som også spiller inn. Om den helsemessige effekten av aldri å la sine løpeben få en hel dags kvil, -ja om den har jeg mine tvil. Det samme vil jeg si angående muligheten for nok restitusjon til å hente seg inn slik at man kan oppnå framgang i løpingen sin.

Å løpe for å løpe, er ikke min greie:

"jeg lever ikke for å løpe, jeg løper for å leve" 

2. Oktober: - hadde i utgangspunktet store planer men kroppen var sliten og  hodet lei så da endte jeg opp med ei megakort mølleøkt.


En annen faktor jeg også har betenkeligheter ved, er faren ved å bli fanget inn i en fanatisk løpeverden, der gleden ved å bevege seg forsvinner til fordel for tvangsmessig fanatisk trening. Jeg registrerer at det synes å være en trend i sosiale mediers verden, at folk som trener hardt og aldri hviler blir applaudert og hyllet. Jo lengre, hardere og mere, jo bedre, -kombinert gjerne med et strikt påstått "sunt" kosthold, setter mitt indre inn alle de forsvarsmekanismer som fins og protesterer vilt.
Fanden farer gjennom kropp og hode og forsvarsadvokaten i meg ønsker å løfte fram og hylle alle dem som ikke fikser dette jaget.

Visst skal vi spise sunt, og visst skal vi røre på oss, visst er det blitt et helseproblem med stadig økende omfang av livsstilssykdommer som fanger alle slags folk langt ned i barnealder. Det synes for meg som om spriket mellom den som sitter på ræva og stapper inn usunne godsaker og den superveltrente hypersunne forgudede rollemodellen blir stadig større. Jeg savner en normal som befinner seg litt midt imellom samtidig som jeg vil ha rom for ulikhetene oss imellom. Hvor er det blitt av røykeren som sprang turer i fjellet, eller husmora som bakte formkaker til kaffen og nøyde seg med ett stykke om dagen? Bannlyst er de visst begge to, sjøl om de kanskje levde et vel så sunt og godt liv som mange i dag!
3. Oktober : 8-10 runder på Løpebana ei lita kveldsstund var mer enn nok.

Mangfoldet er i min verden å foretrekke. Vi er forskjellige og det er derfor viktig at hver og en finner sin veg. Det som fungerer for meg fungerer kanskje ikke for deg, hver og en må nemlig gå sin egen veg. Det handler i bunn og grunn om å leve.

Når jeg nå har valgt meg oktober som en måned jeg vil forsøke å løpe alle dager er det mest fordi jeg syns det er gøy, jeg liker å løpe, jeg trenger å løpe for å holde kroppen og sinnet i sjakk. Jeg MÅ ikke løpe hver dag, men jeg har lyst til å prøve. Helt personlig trenger jeg dessuten å sparke meg sjøl i ræva for i det hele tatt å komme meg ut. Jeg trenger å sette meg mål, jeg liker det dessuten og ettersom vi lever i ei tid der vi har mulighet for å kommunisere med andre rundt om i hele verden, har vi en unik mulighet for å finne likesinnede som gjerne tar en utfordring på strak arm. På den måten kan vi kommunisere og dele bilder og erfaring fra turer og økter og rose og pushe og hjelpe hverandre fram. I min instagramfeed har jeg valgt å holde de mest fanatiske unna, jeg har valgt å forholde meg til stort sett ganske vanlige folk som for det meste har beina godt plantet på jorda. På den måten blir jeg selv inspirert samtidig som jeg tror jeg kan bidra til å inspirere andre på en gjensidig respektfull måte. Slik er alt såre vel. Bekymringen kommer likevel, fordi vi lar oss påvirke av trender, og en voldsomt svingende pendel. Det er en hårfin balansegang om man vil holde seg på linja.
4. Oktober: Tok meg sammen og pressa meg opp, 4 km mølleløpings før unga stod opp!

Enn så lenge går jeg sakte men sikkert steg for steg og forsøker å unngå å falle, og om jeg greier å holde meg der i hele oktober er planen å trappe gradvis ned slik at jeg skal bli i stand til å holde meg våken og igang to hele løpedøgn i november.

Ha en GOD bevegelighetsdag.








Kommentarer