UPERFEKT er det nye ideal ! ?..

Det hender piffen går litt ut av en, (les meg) det hender sågar at man (les meg) blir litt rammet av handlingslammelse og oppgitthet Det hender til og med at det skjer, -ganske ofte. Hva skal man gjøre med det: snegle seg avsted og presse på eller forsøke å ta seg en rast eller kanskje det hjelper med en persillekvast?

Ha ha -alle disse medieskapte idealer som fokuserer på å trene og spise seg frisk og energisk og supersterk og sprek, slik at man får masse overskudd og hele livet går som en lek. Med derpåfølgende bilder og reportasjer om supervakre mennesker som har greid å nå til topps, og har lyktes med det de holder på med, enten det gjelder jobben sin fritid eller en personlig kjepphest.

For disse skal vi sammenligne oss med; bare se!
Når hun kan, så kan du også!
Når han greide det, kan jo hvem som helst greie det:
Å bli en Ener, Å bli Best !!

Og så er de jo så vakre alle sammen De har jernvilje og livslyst og står på og er blide og hyggelige og positive og nok penger har de til og med! Takket være enten noe de spiser eller noe de gjør: Prioriterer gjør de, inni tidsklemma si, innimellom ungemas og jobbetid, skal man også velge å ha kvalitativ egentid, og kjærligheten må man ta vare på, og sex skal man ha og ordentlig mat hver eneste dag, i tillegg til trening av ymse slag.

Hvor er de alle hverdagsheltene, sliterne, alle som holder hjula igang, helt nede på grunnplan, alle som ikke stikker nesa si frem, og som er fornøyd med det og som kanskje ikke er så vakre engang???

Er det ikke interessant?
-å få frem litt av det kjedelige hverdagslivet?
Slitet og orket og smertene og utfordringene som jeg innbiller meg at ordinære vanlige folk, lever med?

Eller er det slik at vi som bor i verdens rikeste land ikke lenger trenger å bry oss om det? Skal vi bare fråtse og kose oss og dyrke egenverdet? Rett og slett fordi vi ikke trenger å bry oss om andre?
Og blir vi noe lykkeligere av det????

For å være helt ærlig, lurer jeg på hvor det skal ende og: om ikke bobla sprekker snart, og hvem som blir heltene da? Det tror jeg nok helt sikkert garantert at blir: alle de usynlige hverdagsmenneskene som kanskje ikke fungerer like tilsynelatende perfekt som idealene av i dag! JA -hipp hurra!!!

Hvis regnet slutter å renne ned fra himmelen, kan det hende jeg hiver meg med Gutta Boys og faren deres på en aldri så liten telttur med sjokolade og pølser og alskens usunne kosegodsaker, og da skal vi rigle oss til rundt bålet og drikke svart bålkaffe og være oppe så lenge vi vil, for da Kan man virkelig kjenne at man lever....

-en stakket stund!!!

Herved ønskes DU oppriktig fra hjertet en skikkelig Uperfekt LØRDAG:-)