fredag 29. april 2016

Lading til Halvmaraton

Hvordan lade til Halvmaraton når man egentlig ikke orker eller vil noenting, og ethvert ekstra tilskudd av fornuftig næring kjennes som et grusomt tiltak å organsiere  for å få puttet inn i kroppen sin?

Frokost må Vi jo ha, det vet jo alle da, og et iherdig forsøk på å få en riktig god start på dagen sin er det selvfølgelig et skikkelig sikkerstikk å smashe inn en smoothie som er stinn, av vitaminer, mineraler og alskens viktige næringsstoffer som kroppen selvfølgelig higer etter!
Smoothiefrokost med rødbeter eple nøtter og frø
Karbolading er jo en kjent sak, som mange langdistanseutøvere satser på før lange krevende løp.
Når man karbolader fyller man opp kroppens glykogenlager og tanken er at disse skal gi så mye energi  i musklene at man blir i stand til å yte max, fra man står på start og at det forhåpenligvis holder hele veien inn, til mål, uten at vi går tom! Fylle opp tanken rett og slett før du skal på langtur, det er jo både logisk og greit. Spørsmålet er hvordan du og jeg skal få det til uten at det blir et slit.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg var mer bevisst på akkurat dette i forkant av mine første lange løp og skirenn. De siste par år har jeg slurvet endel, spesielt før skirenn. Det blir jo litt sånn, om man har satt seg et annet hovedmål som er lengre fram og anser det man skal i mest som trening. Da kjennes det strengt tatt ikke viktitg nok selv ikke om man kanskje risikerer å gå tom. Dumt og lite lurt fordi den hardteningen en konkurranse gir, tapper kroppen adskillig mer og jeg trenger lengre tid på å restituere seg enn om jeg hadde greid eller orket å passe på å lade nok og nesten enda viktigere fylle opp tanken- eller kroppen, raskt etterpå. 
typisk eksempel på Sukker og Fett så Spring du så Lett
Det beste er selvfølgelig om man har et godt og bra og variert kosthold til daglig. Har man det trengs det strengt tatt ikke så mye ekstra påfyll i forkant annet enn at man trapper ned treningen de siste par ukene før konkurransen. I så fall fylles kroppen opp helt av seg selv, ved så enkelt som at man faktisk forbruker mindre og samler krefter før start, noe som er veldig lurt og smart om man ønsker å prestere og få fram sitt aller beste, akkurat når det gjelder. Samle krefter er stikkordet jeg selv ikke er veldig god på. Jeg har likevel greid å ta meg ut ganske bra i de fleste konkurranser jeg har stilt opp i. 
Hver og en må finne sin vei, hva som fungerer for meg trenger ikke nødvendigvis fungere for deg.
Jeg vil likevel dele noe av egen erfaring, så får du ta med deg det du vil og ellers fins det utallige artikler og blogger om hvordan du kan eller bør karbolade før løp, her kan du kose deg med et par:


For oss matglade mosjonister er bare tanken på å karbolade befriende deilig, sjelden nyter jeg mine sjokolader og kaker med bedre samvittighet enn de siste par ukene før krevende løp. Jeg unner meg altså rett og slett litt mer av det jeg syns er godt under mottoet 


Fristesnæpp sendes rundt når man har gått i bakefella


Det gjelder inntil en viss grense så klart, for om dette kaloriinntak fører til for stor vektoppgang, vil jeg rett og slett si, at vinninga går opp i spinninga. Det gjelder derfor å holde seg i skinnet og for all del unngå fråtsing og overspising. Når det er sagt skal jeg innrømme at det av og til holder hardt, for tenker du på at samlet kaloriinntak bør ligge på omtrent det som er normalt, og at man reduserer mengden på treninga si er det vitterlig ikke mye som skal til, før man har karboladet mer enn nok. 
Det gjelder å trappe ned på mengde siste uka før man skal stå løpet ut
En snickers om dagen er ekstra godsak som gir både glede og energi, i tillegg til nok vitaminer og mineraler og gjerne rødbeter som det vitterlig er forsket på at kan forbedre yteevnen. Rødbetejuice og Havregryn samt Snickers og litt sprtsdrikk dagen før, er min enkle oppskrift. Så forsøker vi å få hvilt nok, samtidig som beina skal holdes i gang, rolige korte eller et par småkjappe turer siste uka er gull verdt. Tenke på at man opprettholder samme antall som man er vant med men reduserer mengden. Det har funka før, så da satser vi på at det gjelder også nå. 

På løpsdagen er det Havregrøt med Honning som gjelder og gjerne litt tørt brød med ei enkel osteskive rett før start. Normalt satser jeg på at jeg holder til mål, men er bevisst på å fylle på med litt næring i form av mer eller mindre små slurker sportsdrikk på alle drikkestasjoner, Man taper virkelig ingen verdens ting ved å ta seg tid til å stoppe opp litt for å ta til seg næring ved matstasjoner på halvmaraton. 

Trenger virkelig ikke gjøre det så vanskelig.

Ha ei god Helg:-)

torsdag 28. april 2016

#minmorgenmat

#MINMORGENMAT
En Skarve Kaffekopp med Heimlaga Frøknekkebrød
rett fra fjøla i dag

Det var det jeg rakk
Bortsett fra å Ønske deg en God nok Dag
finner du her... -den kan selvfølgelig justeres
og tilpasses hva man liker og har

onsdag 27. april 2016

Fysisk Aktivitet på Resept, Inspirasjopn på Nett og Mila under 30 Superlett!

Løpebeina mine er for tida tunge som Bly
Det henger muligens sammen med et sorgfylt sinn
hva som kom først av høna eller egget er ikke godt å si
men jeg er hellig overbevist om at det hele henger i hop

På Instagrammen min i går fikk jeg krokla ut noen Pauli ord
om sorg og tungsinn og jammen er det mange gode fine folk
som stopper opp og responderer godt Det er virkelig inspirasjon
å finne når man har gode fine i feeden sin
Sorgtung @edelirosa på insta får trøst av fine følgere

Det er viktig å se sammenhenger
Det er viktig å tenke helhet
Kunnskap om hvordan vi som mennesker fungerer
er umåtelig viktig å spre, -vi er alle forskjellige, 
også når det gjelder hvordan vi velger å tenke

Når det det gjelder trening og fysisk aktivitet er det stadig mer fokus på at det fungerer godt og kan være til hjelp for ulike lidelser, psykiske så vel som fysiske. Det er sågar blitt stuerent for leger skrive ut trening på blå resept, for ulike pasientgrupper, med god effekt. Resultatet av slike forsøk kommer vel ikke akkurat som noen bombe for folk som har vært aktive en stund, desto mer gledelig at man får det svart på hvitt, og dokumentert slik at det ikke lenger er noen tvil.

Ofte er det heller ikke så mye som skal til, ut å gå seg en tur i frisk luft fungerer godt for å lufte hodet og holde seg i form. Det er enkelt og helt gratis. Jeg har lenge påstått at å gå er undervuirdert som mosjon og trim, nå synes det som flere begynner å henge seg på og bevisstgjøre seg gange også som treningsform kombinert med annen mosjon. Gange er dessuten finfin restitusjon.

Det beste i Livet er gratis, sies det, og når jeg og fler med meg fremhever løping som supersport har det også en sammenheng med, at det er enkelt å drive med. Løping kan man gjøre hvor som helst og når som helst, uten at det krever de store investeringer, eller så voldsomt med utstyr akkurat. 

Etterhvert som mange oppdager det, vil også de kommersielle kreftene forsøke å lokke oss mosjonister inn i en tankegang som strider i mot akkurat det. Store grupper mer eller mindre pengesterke mosjonister som ønsker å prestere og forbedre seg selv, lokkes til å tro at vi trenger både det ene og det andre for i det hele tatt å komme i gang. Ingrid Kristiansen hadde noen tanker om akkurat dette, -der hun fremmer det enkle og pirker på en vesentlig sak: norske løpere presterte faktisk bedre før enn de gjør i dag! Et tankekors vil jeg si, når vi aldri har hatt så mye utstyr å velge i.

Vel verdt å merke seg, -vi trenger da virkelig ikke gjøre det så vanskelig. Det viktigste for oss mosjonister må jo være at vi kommer oss ut, litt jevnt og trutt, uten at vi skal måtte føle at vi løper feil, ikke kan løpe hvis vi ikke har riktig utstyr, eller at vi må kjøre intervaller for å få fremgang, eller følge et strikt program, hvis vi ønsker å gjennomføre et milløp eller en halvmaraton. Løping er nemlig mye mye mer, og selv om man løper sakte som en snegle, eller ikke har et optimalt løpssteg, kan vi faktisk ha glede av å melde oss på en konkurranse i blant. Jeg har i allfall det, sjøl om jeg kjører mitt eget løp, jeg følger ikke noe program, -tro meg jeg har prøvd, men det funker rett og slett demotiverende og kan i verste fall ende med at jeg bare blir sittende rett ned uten å gidde å knyte på meg skoa for å gå en tur engang. Angående demotiverende, så vil jeg anbefale bloggen til verdens første og kanskje fremste "demotivasjonscoach" -ultraløper selvfølgelig som blant annet kanskje satte noen på plass med dette innlegget.

Andre inspirerende løpeblogger jeg med glede følger er Silja i Farta: -herlig jordnær med beina godt planta på jorda, ekte og ærlig skriver hun om sine treninger, opp- og nedturer.

Maratonmamma er også verdt å nevne, -hun stråler ut energisk løpeglede, les gjerne hennes løpsrapport fra vårens ultraløp.

Surresiri sin er veldig superfin, med ironisk snert og det jeg falt for alle først hos henne var selvfølgelig det geniale løpetreningsprogrammet: Mila under 30-lett som en plett! 

For det er som jeg sier: Trenger da virkelig ikke gjøre det så Vanskelig!







tirsdag 26. april 2016

#dagensordhilsengamlemor

Det er interessant å se
innimellom hvordan enkelte
tolker mine innlegg og skriveri
som ytterst privat og personlig
Spesielt når man setter sin ære i
å ytre seg med generelt og prinsipielt skribleri

Dog benytter jeg meg ofte selv som eksempel
mest fordi jeg føler at jeg har noe å gi
fordi jeg har levd et innholdsrikt liv
og opplevd fryktelig mye forskjellig
som jeg til stadighet opplever og ser
at kan være gjengs eller igjenkjennbart for fler

Sommereng Full av Løvetann -finns vel knapt noe vakrere...


Da vi brått og plutselig mistet vår eldste sønn i januar i fjor, var det naturlig nok, å atter sette fokus på tema som krise og sorg. Ved å velge åpenhet og sette ord på vanskelige og vonde følelser opplevde jeg til min overraskelse at, til tross for at vi lever i et opplyst velferdssamfunn, og vi liker å klappe oss på brystet å si at dette fikser vi, -spesielt etter 22.juli, dette fremdeles er litt tabu å snakke om.
Jeg har sågar opplevd å provosere mennesker som spør hvordan det går hvis jeg har tillatt meg å gi et ærlig svar, som vedkommende ikke liker å høre. Jeg føler selv at jeg har skrevet ganske mye oppigjennom flere år, uten å få enorm respons, før jeg begynner å ta i og legge frem det som kan oppfattes som privatliv. Jeg må likevel veie mine ord på gullvekt, for medfølelse og respekt kan fort snu til mistillit og forakt. Min hensikt har aldri vært å blottstille meg selv, men å løfte fram og snakke om saker som kanskje kan få oss alle til å gå i oss selv og tenke oss litt mer om.

Jeg opplever ganske ofte i møte med andre mennesker, et sprik mellom ord og handling. Jeg opplever at mange ikke tør være seg selv, dette gjelder voksne så vel som ungdommer og barn. Jeg tenker at det kanskje ikke er så rart. Med et nettfiksert samfunn der mye handler om å vise frem sitt beste jeg og samle "likes" og fine kommentarer i sosiale medier, tenker jeg at vi er i ferd med å bli mindre trygge og mer overfladiske i våre liv. Dette skremmer meg. Samtidig som de fleste av oss deler mer med fler og blottstiller oss selv ofte uten å tenke konsekvens, gjør vi oss også mer sårbare.

Følelsen av utilstrekkelighet ser ut til å ramme stadig flere, barn og ungdommer vokser opp med et enormt press i å skulle prestere. Ikke bare faglig, men også fysisk og sosialt. Mange av oss voksne er faktisk ikke med på å gjøre det bedre. For alle som mestrer dette, alle som i utgangspunktet er sterke og trygge, alle som har nok ressurser økonomisk og sosialt og kan i det minste tilsynelatende takle det bra,  ja da er det jo mer som en gullalder å regne. For det er virkelig mye inspirasjon å finne, om man vet hvor man står og har en trygg kjerne i bånn. Problemet, eller utfordringen om man vil, vi skal jo ikke være problemfikserte, -må vite! - er å greie å se igjennom alt det overfladiske, -ære være dem som greier det, og som tør tale Roma, eller hopen midt i mot, og stå for det uten å ramle helt ned.

For ytringsfriheten verner vi om, -ingen må tro noe annet! Vi bare fryser ut dem som ikke passer inn, på skikkelig godt gammeldags tenåringsjentevis!
Full av Gluten & Karbohydrater men du så godt!

Her hos EdeLiRosa -som jeg ironisk nok har valgt å kalle en sjokkrosablogg! -har jeg viet endel tid på mye og mangt, -mat for eksempel, -jeg ønsker nemlig å synliggjøre å løfte fram matglede. Jeg liker ikke tanken på fanatisme av noe slag, ei heller i matveien, -jeg tenker at mat er noe vi alle trenger hver eneste dag, med de utfordringer det bringer med seg. Når vi har anledning til å stort sett spise bare det vi vil, går vi glipp av mange gleder, vi blir kresne og forvirret over alle nye lover og regler: spis ditt men ikke datt, i går var laksen eller kyllingen fyfy, eller gulrota kanskje?- mens i morgen er det plutselig det eneste vi trenger. Spesielt om vi vil bli slanke og sunne, og det vil vi jo alle! Dessuten skal vi for all del vise kontroll og ytre oss korrekt om de riktige saker og tinger, og fy den som du ikke passer inn i malen, eller kanskje til og med røyker!

Røyke skal man ikke, men vin kan man drikke, -og befinner man seg i visse trim-eller treningskretser er det bobler som gjelder!
Viktig å Spise Sunt & Riktig

Helse og Velvære, sette seg mål og jobbe for dem, oppnå glede og strebe etter lykken i livet. Den får du nemlig hvis du bare er fin nok og gjør som vi sier! Trim og trening skal du også bedrive, og da må vi alle selvfølgelig ha klare mål slik at vi får framgang, må vite! Men alt innenfor visse rammer, går du utenom eller vil noe annet, er det fare på ferde. De fleste av oss er faktisk begunstiget med en kropp og et hode som kan fortelle oss noe om når den er sulten eller tørst, når den er trøtt og trenger hvile, kunsten er kanskje å forsøke å lytte.

Den senere tid, har bloggen min, blitt viet mer skriveri om løpinga mi, naturlig nok ettersom jeg løper mer og lenger selv, og opplever at det er det faktisk også mange andre som gjør dessuten er det et interessant tema og lett å bli hekta. Sist men ikke minst- her får jeg flere lesere enn når jeg skriver om tema som dette! Ha ha -greide ikke å dy meg da, -er da fremdeles ørlite grann humor igjen i denne kjerringa!

som sa:

"Lytte til kroppen og tenke med hodet, føle med hjertet og kople alt dette i hop.
Lærer vi og øve oss på det, er vi et langt stykke på veg." -se det var #dagensordhilsengamlemor
Enn så lenge ønsker jeg deg som måtte finne på å smette innom bloggen min en ettertenksom dag.
Dagens Dikt på Instagrammen min I dag:

Når alt ute er snøhvitt og vinteren ingen ende vil ta
Når alt inni er beksvart og sommer aldri vil komme
Minner kan plukkes fram
Stunder kan erindres
Et ørlite skinn av lys et sted
Langt framme i den endeløse tunnel
Kanskje det kun var Et skinn av bedrag
Livet og Døden vandrer hånd i hånd
Den døde lever og den levende er død

mandag 25. april 2016

Kjøttfri Mandag; -eller bevisste matvalg?

Er det mulig å gå for Kjøttfri Mandag som matprinsipp uten neserynking av ymse slag? Er det mulig i en aktiv familiehverdag å servere Kjøttfri Middag samtidig som man styrer unna pannekaker og grønnsakssupper uten bacon, skinke eller kjøttboller som tilbehør? Er det mulig å finne gode alternativer som alle kan like?

Er det mulig å spise seg mett nok kun på vegetar? - og vil vi det???

På Kjøttfri Mandag, er det vitterlig "lov" å spise fisk, og så lenge man spiser variert og holder seg unna kjøttmiddager, flere ganger i uka, spiller det vel liten rolle hvilken ukedag, man velger å ha: KJØTTFRI MANDAG, eller hva?

Stort sett spiser vi kun kjøtt fra egenskutt elg, dette er ren og god mat, vi har gjort alt selv, helt fra elgen sprang laus i skogen til han ligger tilberedt på matbordet. Jeg ser derfor ikke helt nødvendigheten av å kjøre beinhardt på Kjøttfri Mandag, selv om jeg ærlig snakka skal si, at jeg har litt sansen. Ikke minst handler det om å ta noen kostholdsvalg. Det handler om å bevisstgjøre seg, hva slags mat man putter i munn. Det handler om å styre unna bearbeidede kjøttprodukter i vesentlig grad, uten å bli hysterisk eller paranoid og aldri kunne unne seg ei pølse eller et hamburgermåltid. Det handler også faktisk om å få øynene opp for hva vi faktisk kan spise.

Mat er mye mer enn ett kjøttstykke. Dessuten har vi en global utfordring når det gjelder å skaffe mat nok for hele verdens befolkning. Hvordan skal moder jord skaffe nok mat til alle? Det kreves nemlig mer av henne å få fram en viss mengde energi i form av kjøttprodukter enn planteføde. Vi har derfor et ansvar, alle som en, ikke bare overfor oss selv. Tenk bare på all mat som blir kastet i vårt lille land; -fy skamme oss, når vi ikke spiser opp brødet vårt, eller lar fullt brukbare matvarer gå i søpla, kun fordi datomerkinga sier så.

Hos oss har vi en gylden regel, hver gang spørsmålet kommer opp; -kan jeg spise dette?
"-smak på det!"

Smak,  så kjenner du fort om du kan drikke melka eller spise yoghurten eller hva det nå måtte være man kviet seg for, etter å ha gløttet på datomerkinga som gikk ut i forgårs.

Veldig mye av smaken sitter i hodet, er min påstand. Våre holdninger er nemlig med på å forhåndsdømme mat vi sannsynligvis godt kunne likt, om vi møtte den med et åpent sinn. Skal innrømme at jeg har noen fordommer selv mot å spise f.eks. hare, noe man fornuftsmessig kanskje rent ernæringsmessig burde foretrukket framfor kylling, -om man har muligheten for å jakte selv, og høste av naturens overskudd og dermed bidra til å holde balanse i økosystemet.

Som eksempel vil jeg nevne dette: tror du du skal spise bringebærsyltetøy på vafla di, og det i virkeligheten er jordbær, vil du mest sannsynlig rynke på nese over hvor den pussige smaken dette syltetøyet har, til tross for at du kanskje egentlig synes jordbær er bedre enn bringebær.

Helt sant, eksemplet er selvopplevd, og gir en vekker på hvor mye vi kan styre med hodet vårt.

For oss som lever i et velstående land, med mer enn nok tilgang på all slags mat, vi kan stort sett plukke på øverste hylle og velge det vi har lyst på, er det desto viktigere å ta, bevisste valg.
Kanskje er Kjøttfri Mandag et stykke på veien? Begrepet er verdensomspennende og overkommelig for de aller fleste.

For enkelhets skyld: Kjøttfri Mandag i mitt hus i dag, kommer til å består av:

Tomatsuppe med egg og makaroni 
samt Pannekaker med Blåbærsyltetøy
Posesuppe eller lage fra bunnen ? -det får være opp til deg:-)




Enkelt og Greit; -God Appetitt!

-og pannekakerøra lager vi slik:

Grunnoppskrift pr.pers:

1 egg
1/4 ts (rør)sukker
1/8 ts salt
2,5 dl melk
1,5 dl spelt- eller hvetemel

Ingrediensene vispes godt sammen, og røra får svelle 15-20 minutter, før pannekakene stekes i stekepanne med litt smør og serveres med sukker, syltetøy eller honning som seg hør og bør. Normalt ganges denne "grunnoppskrift med 4, og så spes det evt. på med melk og eller mel. Restene lager vi vaffelrøre av, når det begynner å li, mot helgetid, -da tilsetter vi kanskje et par ekstra ekstra egg, litt mer søtt, fett i form av olje eller smeltet smør samt bakepulver, mel, havregryn og melk. 
Link til KjøttfriMandag-oppskrifter hos Fremtiden i våre hender.
Link til KjøttfriMandag-oppskrifter på engelsk hos Meatfreemonays.


søndag 24. april 2016

Kaffepauseinnlegg ...


Dagens Kaffepauseinnlegg
kommer sent men godt

skal man blogge hver bidige dag
må man tillate seg et og annet pauseinnslag
og akkurat i dag, kan du velge helt selv
og du vil ha en kaffekopp i 
svart-og-hvitt
eller de farger som finns
selvfølgelig med en godbit til

VærsåGod og Ha en Fin Søndagskveld:-)

lørdag 23. april 2016

Stikk finger`n i jorda og kjenn din plass- kjærring!

Lillebælt Halvmarathon 2014 og stas med navn på startnummer for første gang
To uker igjen til årets første løp gjør jeg meg noen tanker om hva som kan være lurt: kroppen har kjentes ganske tung og løpeturene mine ute på mer eller mindre bar asfalt i april har ikke nødvendigvis vært mild og snill mot ankler, føtter, legger og til en viss grad lår. Overgangen ski- og vinterløping med hovedfokus på mengde har lurt hodet til å tro at; -jo det er bare å fortsette slik, opprettholde samme mengde og bare øke farten litt. Enkelt og Greit, teoretisk sett, det er bare det at dette ikke har fungert, riktig helt slik jeg ville. Kroppen har vært en smule sliten etter Flyktningerennet noe som har medført latskap i forhold til å opprettholde ønsket mengde. Ikke noen krise i seg selv for en skarve mosjonist, men likevel, ønsker man jo at løpsopplevelsen skal være god og foregå i fin flyt og helst raskere enn i fjor. Man vil jo ha framgang må vite!

For å få framgang forsøker jeg å forbedre min løpeteknikk, fram med hofta og øke stegfrekvensen litt, løpe lett ved å forsøke å lande midt under hofta, det er bedre med korte kjappe steg enn lange seine. Sjekk videoen til Vebjørn Rodal her, så får du det se hvordan det skal være:-)

Ellers har jeg i dag meldt meg på Ultrakongen: Bjøren Tore Kronen Tarangers løpekurs, -helt gratis og uten forpliktelser, for om mulig å kunne plukke opp noen tips, helt sånn på tampen:


Vi løp Lillebælt Halvmarathon for to år siden, for første gang, da hadde jeg satt meg som mål å løpe på to timer. Jeg greide det akkurat og ser i ettertid at splittidene mine ikke var så ille, spesielt ikke når jeg tenker på at jeg som halvmaratonløper var heller fersk. Det vises dog godt at det har gått mer og mer trått, dette til tross, greide jeg å løpe hele veien på 5-tallet.
Har nok litt å gå på når det gjelder løpeteknikk!

Første km ble løpt på 5.43
Tempo (min. pr. km) mellomtider ved 5-10-14 og 20 km:
5.21 - 5.29 - 5.41 - 5.51 holdt til sluttid: 1.58.36

Det jeg husker var at jeg stort sett forsøkte å holde fokus på følgende:
Kjappe Korte Steg, og at løpet bar preg av flere tretthetsperioder men at jeg var fast bestemt på å gjøre alt for å slå den forbaskede totimersmuren sønder og sammen, og var "livredd" for at to-timersballongen så lå bak, skulle ta meg igjen og løpe i fra!

Jeg mener også å huske at jeg absolutt ikke syntes det var helt flatt i Danmark, men at det hjalp på med masse folk både i og utenfor løypa samt herlige heiarop fra famile så vel som ukjente. Fartsholderne gjorde forøvrig en fenomenal jobb ved å motivere og trigge de som greide å holde følge.
-litt småartig å mimre litt i oppsykingsfasen...

Ettersom fjorårsbeste løpstid på halvmaraton distanse ble notert tre minutter raskere i ei noe mindre lettløpt løype, innbiller jeg meg selvfølgelig at det skal være mulig å sette ny PB på distansen i begynnelsen av mai. Det vil si, -jeg har drevet og innbilt meg det, inntil kroppen ser ut til å nekte. Mulig det kun er den kjente og absolutt ikke kjære førløpssjuka som har satt inn. Førløpssjuka arter seg som kjent slik:

Psyken setter deg ut og steller til krøll for løpeformen. Alt kjens tungt og alle vondter treder tydelig frem og man blir usikker og redd for alt mulig rart: livstruende infeksjoner, overbelastning, overtrening, , beinhinnebetennelse, muskebrist -hva det i så fall måtte være er noe uvisst; man innbiller seg også at man har gjort alt helt feil og garantert løpt enten for mye eller for lite, samtidig som den innbilte lysten til å løpe fort og raskt absolutt ikke henger sammen med evnen av samme slag. I tillegg begynner herr Jante å pirke og pille deg bak... "du må da virkelig ikke tro at du er noe!"
Kanskje vi heller bare skal holde oss til et par-tre rolige joggeturer i uka for helsas skyld, uten å ofre progresjonen en tanke!

Stikk Finger`n i Jorda, Kjærring!!! - og kjenn din plass!!!!
-vær realist og ikke tro du er så himla god, bare fordi du har greid å gjennomføre et par ultraløp!

Jeg er nemlig fryktelig usikker på, akkurat nå, om jeg i det hele tatt er i stand til å løpe halvmaraton på to timer! -phu, -så fikk jeg sagt det, -ettersom jeg ikke greier å se at jeg har greid å kneple ned, på kilomtertida overhodet. Jeg har prioritert mengde, -mengde mengde. Dette til tross, -inni hodet et sted, syns jeg selv at jeg burde, være kapabel til å løpe på 1.53.

vel vel -nok om det!

Det spiller faktisk ingen rolle hvilken tid som klokkes inn på denne kjærringa i den danske halvmaraton, det som er viktig er at den fungerer som ei gulrot å trene for, eller et delmål, for å si det slik, og at det blir en positiv opplevelse ikke minst, utover det, er det bare å vente å se, hva som skjer. Gleden ved å stille til start og forsøke å gi alt, nyte stemningen og løpet, forsøke å få meg ei skikkelig bra fartsøkt, ved å løpe så raskt som jeg kan, -halvmaraton regnes som fartsøkt når man egentlig trener for ultraløp, ... høhøhhh.....øøøh...
-helt sant-

Av erfaring vet jeg jo godt at jeg aldri skal sette meg tidsmål
Tidsmål i løp er nemlig drepen for sånne som meg...

-bare jeg kommer under 1.55...

GOD HÆLG!

satser på atter å kunne stå med glis om munn etter passert mål








fredag 22. april 2016

Blomkålsuppe

Blomkålsuppe til Middag er Godt
Posesuppe i spedd en fløteskvett
samt et helt blomkålhode
som er dampet lett
Serveres Med Hvitløpsbaguetter av det enkle kjøpeslag
Dette ble jammen Kjøttfri Mandag på Fredag



torsdag 21. april 2016

hold fast - ta en kvil

hold fast
hold i ro
stå still
vær stabil
det er lov å ta en kvil

forsøke å strekke og bøye og tøye og presse litt og litt til
ikke gi opp bare gå på med krum hals mot stadig større utfordringer og mål

hold fast
hold i ro
stå still
vær stabil
ta deg en nødvendig kvil

leve livet til fulle vær klok og forstandig og ta fornuftige valg
vær ambisiøs og bli ditt beste jeg press på strekk og bøy ha det for all del gøy


hold fast
hold i ro
stå still
vær stabil
når i svarte skal vi få den kvil ???






onsdag 20. april 2016

lurt å lufte joggeskoa litt

i dag er hjernen tom
den har ikke mye å skrive om
det vil si
hodet mitt har ikke tid
til å spekulere ut
noe fornuftig å si

-eller inspirerende eller noe som helst, annet enn at dette er definitivt
siste gang jeg melder meg på blogg100 kan du forstå !!!
-for det er intet alternativ å gi seg etter halvgått, som det er nå
derfor strever vi på, hjernen og hodet og meg
for å finne på noe vi kan skrible ned


for du jo alltids få
bilde av at jeg lufter løpeskoa litt
det var jo både lurt og fint

spørsmålet er hvor interessant det er????







tirsdag 19. april 2016

deilig Eplekake på en Helt vanlig Ukedag:-)

Enkel og God Eplekake til kaffen med eller uten is- eller krem
velbekomme & værsågod
oppskrifta får du no`

3 egg
1,5 dl sukker
120 g smeltet smør
0,5 dl melk
3 dl mel
2 ts vaniljesukker
1 ts bakepulver

3-5 epler i tynne båter

rosiner-kanel-perlesukker og evt. hakkede nøtter

Egg og sukker piskes til eggedosis, bland så inn vekselsvis melken og det smeltede smøret med mel, bakepulver og vaniljesukker. Ha røra i ei smurt og strødd eller bakepapirkledt form. Stikk tynne epleskiver i, -tett i tett og strø over noen rosiner og gjerne litt hakkede mandler eller nøtter, samt perlesukker og kanel. 
Stekes midt i ovnen ved ca. 175 grader, 30-40 minutter. 

Serveres lunken med is eller pisket krem eller spises akkurat som den er. Denne fikk ben å gå på hos oss, for ikke å si at den løp fort i munn og vips så var hele kaka borte vekk, som et lite solglimt i en smule vårgrå hverdag. 

Ha en god og fin Dag:-)




mandag 18. april 2016

-da var det ikke mer å lure på....

Da var det ikke mer å lure på
Bislett 48-timers: -jeg kommer også i år
Det gikk som en lek å melde seg på
så gjenstår å se hvordan det går
når man skal psyke seg opp og trene for
Målet er selvfølgelig å løpe flere kilometer enn forrige år

om det er mulig gjenstår å se
det er mange brikker som skal falle på plass
det viktigste er å greie å løpe nok og hvile godt
samtidig som jeg vil holde meg frisk og skadefri

I et krevende hverdagsliv med sorger som tynger et dystert sinn
gjelder det å fylle på og tillate seg å, gå for gleder som kan løfte seg
Å løpe to døgn i strekk, så og si uten avbrekk er voldsomt og nærmest umenneskelig
Likevel har jeg sett at det faktisk er mulig, også for ei halvgammel mosjonistkjerring fra Li

Dette er ingen drøm, ei heller en visjon,
det handler om å finne sin vei,
gå den, så får man underveis
ta de utfordringer man møter på

Gåre`så Gåre`
-og går det ei
-så har jeg, uansett hatt glede underveis!

-trenger vitterlig, -ikke gjøre det så vanskelig!

Ha ei ultraflott Uke, å la deg gjerne inspirere til å sette deg et hårete mål og bare gå for det!

søndag 17. april 2016

-søtnoser av noen hvalper-

Ny "Bjønnhund"  er født
og vi har vært heldig å få lovnad på
en av disse små godrunde søtnoser
av noen Jämthundshvalper
Yra som er Mor til vår Rezak sovnet stille inn på sønnens bursdag
den 21.februar i år, nå er det vår og om noen uker vi får
hente heim en ny lovende valp til familien vår
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...