tirsdag 14. februar 2017

Velkommen den som Vil !

" Ja Takk, -jeg vil ha, masse positiv oppmerksomhet på dagen min!
Jeg ønsker meg dessuten haugevis av flotte gaver, 
gjerne store pengesummer som kan 
settes direkte inn på kontoen min! "

-omtrent slik, kunne jeg tenkt meg å harselere 
mens jeg inviterte til et gedigent kalas.


Jeg tenkte, for en 6-7 år siden, at om det ikke skjedde flere katastrofer i mitt liv ville jeg be inn til en skikkelig fest når jeg fylte 50. Det er ikke mange fester foruten familesammenkomster vi har hatt, eller deltatt på, for den saks skyld, -oppigjennom årene. Ganske naturlig etter et den ene krisen etter den andre har rammet oss. Når man mister barna sine, -en etter en, -kjennes det ut som, blir man ikke særlig feststemt, -for å si det sånn. Opp i gjennom åra har derfor mange pliktfestligheter vært en  påkjenning å måtte manne seg opp til. Det er til og med et par jeg angrer, at jeg presset meg til å gå på. Ikke fordi det skjedde noe spesielt, men fordi det tappet meg enda mer ned å være tilstede med festglade folk når jeg selv var sårbar. Sjøl om det kanskje kunne være trivelig nok, der og da, kunne det koste titusenvis av ganger mer enn det eventuelt smakte, når man skulle hente seg inn igjen.


Man kan si hva man vil om å være åpen om sorg og vanskeligheter, det er ikke alltid det passer å belemre andre med vanskelige og vonde saker. Dessuten vet vi jo såre vel at de som ikke greier å snakke om annet enn sin egen elendighet etter en stund blir stemplet og sett på som slitsomme
klagende sutrekopper. Folk får nok, rett og slett, de orker ikke til stadighet å ta andres smerter innover seg. Dessuten er det hevet over enhver tvil at traurige mennesker kan forsure enhver stemning.

Snur vi på flisa kan vi si at den som selv lever i, kan ha godt av noen hyggelige pauser for å takle sitt dagligliv. Det er krevende å balansere på den trygge line, det finnes ingen fasit som gjør det enkelt å vite hva man kan gjøre eller si for å unngå å tråkke over. Jeg lærer selv nye ting til stadighet både gjennom egne opplevelser, og hva andre forteller meg.

Det er virkelig sant: "jo mer erfaring jeg får, jo bedre jeg forstår, hvor lite jeg egentlig vet" Det hindrer meg ikke i å ikle meg superwomandrakta mi - hi-hi! (-man har nemlig ikke mer moro enn den man lager selv- det er et gammelt jungelord!)
Når nå den etterlengtede dagen min nærmer seg, tenker jeg at jeg vil gjøre noe som jeg selv vil. Den "planlagte" fest er bare å glemme. Jeg har derfor funnet en utmerket måte å løse situasjonen på, -jeg stikker av- ha ha- og gjør noe av det jeg liker aller best: LØPER et helg døgn til ende!!! 

Jeg fant nemlig et skikkelig ultraløp som skulle gå akkurat i det vaset jeg har dagen min. Så da velger jeg å debutere på 24-timers, så får det bli min skikkelige 50-årsfeiring! 

Men nå er jeg sånn skrudd i hop 
at jeg mener bestemt at bursdager 
skal feires og markeres
 derfor vil jeg holde 
huset åpent og kaffen varm 
førstkommende lørdag, 
den 18. februar 
fra klokka fem. 

En matbit vil nok også vanke, det er i det minste min tanke. Ingen bedt, ingen glemt,  der det er hjerterom er det husrom. Har du lyst har du lov, du trenger ikke pynte deg engang, men jeg blir virkelig skikkelig glad om det dukker opp noen som vil hjelpe meg å spise opp bursdagskaka.


Til slutt vil jeg benytte anledningen til å ønske alle mine jevnaldringer; -67-erne LYKKE TIL med sin 50-årsfeiring. Vi er mange, vi er spredd over store områder, vi driver med ulike ting, og du verden for et liv vi har levd, og enda har vi mye igjen.

Gratulerer: 50 er verdt å feire!

lørdag 11. februar 2017

Varm Kakao i Februarkulda


1 liter Helmelk
2 ss Kakao
7 bs sukker
1 bs vaniljesukker

Velbekomme & Værsågod!

lørdag 4. februar 2017

" Alt Sitter i Hodet !!! "

Når man ikke får løpt eller trent eller arbeidet som man har planlagt eller vil på grunn av livshendelser man ikke kan styre, er det lett å falle ned i mismotets klør, fanget av nedbrytende tanker som gjerne gir ekstra vekst til en dørstokk man i utgangspunktet kanskje kjemper mot.

Det trenger ikke være store hendelser som vipper en av pinnen, en uplanlagt visitt, en telefonsamtale man ikke var forberedt på eller et møte som dro ut i tid. Har man unger man vil følge opp, dukker det stadig opp situasjoner som gjør at man ikke for styrt sin "egentid".

Velger man i livet å sette barn og familie som førstepri, vil andre oppgaver ganske naturlig, måtte lid`! For karrieremennesker vil alle oppgaver foruten jobb måtte skyves lenger bak i leksa og dermed stenge døra for noe annet. Døgnet har 24 timer for alle, det nytter ikke å lure inn en ekstra time uten at det går på bekostning av noe eller får en konsekvens i en eller annen ende.
Periodevis vil det være mulig å skufle noe foran seg, unnlate å gjennomføre plikter, men jo mer man skufler og skyver foran seg, jo større blir haugen og jobben med komme den til livs. Om tid og lyst er flaskehalsen vil opphopede oppgaver kunne ende med å vokse deg langt over hodet og sette deg helt ut av spill. Psyken spiller jo også inn, ettersom vi mennesker jo er utstyrt med både følelser og sinn.

"Alt sitter i hodet" -hører vi og her kommer muligheten for oppblomstringen av mentale coacher og personlige trenere inn. Vi lever i et samfunn som fostrer en prestasjonsgenerasjon som ønsker å lykkes på alle områder. Vi skal leve sunt, være sterke og flotte, ha et godt og velfungerende sosialt nettverk, samtidig som vi skal fungere optimalt på skolen eller i jobben vår, helst med gode karakterer og en fantastisk karriere. Det er viktig å tjene gode penger, bedrive sport og trening, gjerne ispedd heftige friluftsturer, samtidig som vi skal dyrke noen finkulturelle verdier.  I tillegg skal vi ha et familieliv som fungerer optimalt, der hvert eneste familiemedlem skal realisere seg selv og følge sine drømmer. Sutring og klaging vil vi ikke ha noe av, for problemer av ymse slag skal vendes til å bli positive utfordringer som kan gi oss fantastiske mestringsfølelser.

Hvor jeg vil med dette innlegget er noget usikkert, jeg vipper meg selv av pinnen i frustasjonens tegn ettersom utfordringen er å fatte seg kort, snertent og presist, -for greier jeg ikke det, -mister jeg jo lesere! -og følgere og "likes" er jo et absolutt "must" om man vil holde seg flytende!

-det var dagens kronikk:-)

I starten av året har jeg slitt med treningsmotivasjon. Jeg har følt at ultraløperimaget mitt har fått seg en skikkelig knekk og jeg har hatt sterke tvil angående mine egen løpsmål. Jeg har måttet ta noen runder dypt ned i de mørke kjellerhull for å kjenne etter om jeg rett og slett skulle legge ultraskoa innerst og bakerst på skohylla og heller holde meg til løping for egen helse og velværes skyld. Prøve å perse på mila, kanskje ...???

Det kjennes unektelig adskillig mer behagelig. Fordelene er flere: man slipper store nederlag over ikke å nå sine eventuelle hårete løpsmål, samtidig som mitt indre jantespøkelse kan legge seg ned og slappe av, kanskje til og med begraves for godt. Man kan holde sin trening i vedlikeholdsmodus med sosial hygge som hovedfokus. Jeg begynner jo tross alt å bli en voksen dame. Naturlovene stagger kroppens fysikk, om jeg vil eller ikke. Hverdagslivet mitt er rett og slett ikke forenelig med å trene så mye som jeg vil eller kjenner at jeg kunne hatt kapasitet til. Om dette er jeg nok ikke alene. Det henger dessuten sammen med en prestasjonskultur som vi alle påvirkes av uansett om vi vil eller ikke.

Løsningen for min del har vært å holde fokus der jeg startet: holde fast ved kjernen i meg selv, ikke la andres holdninger styre meg. Når det gjelder ultratrening vet jeg at jeg er treig, men seig. Jeg vet at jeg trenger variasjon gjennom hele året og at jeg trives med det. Jeg vet at jeg ikke selv kan styre hverdagen min til enhver tid og derfor er prisgitt andre faktorer enn en gjennomsnittsnordmann. Jeg vet dessuten at akkurat det er en styrke. Min ultratrening må derfor bli, tilpasset mitt liv. og med hånden på hjertet kan jeg uansett si:

"Jeg gjør så godt jeg kan på alle plan i mitt liv, utifra mine forutsetninger og det er godt nok,
-for meg!"


GOD HELG:-)


onsdag 1. februar 2017

KortKort Mølleinspirasjon -har du en halvtime-tar du en halvtime!

"HAR DU EN HALVTIME-TAR DU EN HALVTIME"

Knapphet med tid, gjør denne mølleøkta kjempefin:-) 
Korte intervaller vil nemlig bedre kondisjonen din.
Superintervaller, -kaller jeg dem!

Økta er enkel kjapp, og grei og ytterst overkommelig. 



Lett jogg som oppvarming og nedjogg, så kjører du 45-sekunders intervalldrag i passe hard fart, løp gjerne hardt og fort, men ikke hardere enn at du greier å gjennomføre alle drag i samme fart. Har du mer eller mindre tid løper du fler eller færre drag. Øk gjerne hastigheten med 0,1 km/t for hvert eller hvert andre drag som en variasjon. 15 sek. gå eller rolig jogg imellom.

10 min. oppvarming
45 / 15 x 10-12
8-10 min. nedjogg


Velbekomme og Lykke til!


tirsdag 31. januar 2017

Tåsjödalen Classic Ski 2017

Nytt renn, Ny Racerapport: Skirenn er Maratontrening av beste sort, satser på at det også fungerer som brukbar ultratrening som godt nok alternativ til løpemil i den totale kilometersamling.
To skimaraton, to helger på rad, går faktisk ganske bra, sjøl om maken min mente jeg var trøtt, da jeg klagde på dårlig feste og dårlig gli, under vår lille oppvarming. "Du er for trøtt i dag, du orker ikke å sette ned foten ordentlig" -konkluderte han, og snudde på skia og pekte på festesmurningen. Men klok som han er la han på ekstra feste hos kjærringa si, og unnlot dermed videre diskusjon, før starten skulle gå!
I fjor fraus vi på oss en horde av lausonger da vi gikk, så denne søndagens temperatur må sies å være direkte perfekt. Ettersom jeg nå var helt alene i gammelkjerringklassen; 50 pluss, var jeg faktisk sikret klasseseier allerede før start, om jeg bare greide å karre meg til mål, dette hverken visste eller tenkte jeg på før etterpå, men dog!

Starten gikk klokka ti: først ei fin lita femkilometersløyfe, så to runder à 18 km. Temperaturen lå rundt minus 7, og vakkert som vanlig i soloppgangen, ved Tåsjödalen, men noe hardvind ved starten, det blafra godt i flagga, for å si det sånn. Vinden merket vi knapt noe til, da vi kom oss inn i skogen, kun med unntak av ei ganske lang slette et godt stykke ut i "langrunden". Ikke noe problem, speakeren håpet på rekordtid, da man anså løypene for å være raske denne søndagen den 29. januari!

Med to-tre-timers kjøretur foran oss fikk jeg også denne søndagsmorgen øve meg på å stå opp i skikkelig tid. Matlysten er noget begrenset klokka fem om morgenen men vi fikk smurt oss en skikkelig matpakke så var vi berget. Det er lite med serveringsteder på veien så mat for hele dagen var viktig å ta med. Vel fremme fant vi samme bord som i fjor, rigla oss til før vi kom oss ut for å teste ski og klær. Når man sitter flere timer unna og kun har værmeldingen å stole på når man planlegger dagens antrekk er det viktig å komme seg ut i sporet for å kjenne om man skal kle mer av eller på, før selve rennet går.



Ved Tåsjøberget var stemningen på topp, 
med svensk dansemusikk, snøscootere 
og folk som kokte utekaffe og grilla korv.


Så var det klart, bare å stille seg opp på start, kjente like før at den sedvanlige tissepause burde vært lagt inn litt nærmere siste liten, det er altså ganske så merkelig det der, men det er akkurat som det er en liten nerveskvett som absolutt skal vekk akkurat når man skal gå på start! Jeg unngikk derfor å springe til skogs, jeg tenkte som så at det er bare å gå, så fikk jeg heller stoppe underveis, hvis det skulle knipe skikkelig på. Det knep ikke mer, for etter at starten var igang, kjente jeg nok at det maken min hadde sagt, var helt sant: -jeg var litt trøtt i dag, men formen var ikke ille, problemet var kun at alle de andre gled forbi, og jeg hadde ikke sjangs til å henge på noen av dem. Et par damer som jeg visste fra før, var sterkere enn meg, fikk bare gå, men så var det jo noen andre folk der og, som jeg syntes jeg nurde ha greid å holde halen på. Nei Nei! -jeg fikk gå mitt eget løp, -det er det jeg pleier, og etter en stund er det helt normalt at jeg går der så og si aleine.

Så lite alene som i år, har jeg foresten sjelden vært, jeg hadde nemlig folk både foran og bak selv etter at racerne var løpt forbi. Første sløyfa gikk rimelig greit, gode ski og så virka det som jeg omsider holdt på å våkne litt. Det føltes til og med som jeg hadde grei nok fart, sjøl om jeg var overbevist om at jeg ikke hadde noen bak. Ei god stund uti første langrunden snubla jeg litt, kom meg opp på beina igjen før jeg fortsatte og gikk. 

Tok hjertelig imot en liten slurk sportsdrikk ved hver eneste matstasjon og takket pent. Det hele gikk ganske smertefritt, inntil jeg snubla i nok en unnakjøring! Ja Ja- to snublings får holde for i dag, tenkte jeg, " nå må du jaggu skjerpe deg!!!" -snakker med meg sjøl er jeg vant til å gjør`- og ber til høyere makter om at ingen hører meg, der jeg skravler i veg!

Banner gjør jeg foresten og, -i motbakker når jeg ikke har feste nok til å gå, annet enn bakglatte fiskebein! Sisterunden hadde jeg mer eller mindre følge med ei ungjente som gikk på fellski. Vi pratet litt underveis, -hun hadde feste, -jeg hadde gli, så tenkte vi at vi kunne samarbeide litt, slik at kunne komme inn på ei god tid! 

Men da jeg snubla for tredje gang og kræsja med en busk gled hun fra og jeg tenkte at jeg nok ikke fikk se henne igjen mer i dag, der jeg strevde på med å komme meg løs, -ha ha -sjeleglad for at ingen så meg! Ha ha -maken hadde nok enda mer rett enn han visste selv- kjerringa hans var visst jaggu både trøtt og sløv i dag!

Men gamle damer skal man ikke kimse av, -om de er treige, kan de jaggu være seige! Jeg jobba meg innpå følget mitt igjen og sammen greide vi å ta igjen en kar, så var det bare å kjøre på de siste kilometrene som var igjen. Bra med unnabakker gjorde at jeg atter gled i fra, men tenkte at hun kom nok sigende i motene på slutten igjen.
Da målet nærma seg, ga jeg på det jeg hadde før mål, og grusa mi ega tid både fra forrige helg og samme løp i fjor. 3.09 kom jeg inn på som førsteplass av alle meg i damer over femti; ingen  foran, -ingen bak HURRA- ha ha ha !! Nå ligger jeg faktisk ganske bra an til en brukbar sammenlagtstilling i klassen min i Jemtland Skitour, -bare jeg orker å gå, enda et par renn!

Maken min hadde  foresten også et greit renn, han gikk stort sett hele tiden sammen med damevinneren. Men om du et kikk på nesen hans tar, ser du at også denne kar, hadde ramla litt denne dag!

Til slutt vil jeg gi honnør og ros til hun som alltid står og passer på ved dusjene og har ordnet det så lekkert hun bare kan med levende lys og er hyggelig blid som ei sol: 

"-gikk du raskere i år enn i fjor?"

Er det virkelig mulig at hun huska meg?

Takk for oss, -vi kommer nok igjen!

lørdag 28. januar 2017

Førsteplass i Gammelkjærringklassen!!!

Yuhuu- Hvem skulle trodd det?? 

Første skirenn i gammelkjærringklassen i det herrens år 2017
Dette er Året hun fyller et halvt cekel, dette er året hun vipper 
over i gammelkjerringklassen, hva konkurranser angår
her øves det på å posere med mørbankede armer etter godt over tre timer staking
Veteran, -kan man vel trygt si, når man om litt runder de femti, og kjærringa sjøl drar til med klasseseier -ha ha !!! -noen glede skal man ha. sjøl om det kanskje ikke akkurat er så voldsomt mye å skryte av, men seier er seier sjøl om det ble ytterst dårlig med premier og man er aldri så langt bak konkurrentene som virkelig gjelder! 
Man får sole seg i glansen og ta med seg de gleder man får, så lenge det går, 
enn så lenge kan det vel gå enda et par år, før hardhausene i klassen under oppnår samme alder!! 
Søndag 22. januar fikk vi vekkes i otta for å rekke starten på Østersund Skimaraton, tidligere kalt Jämtkraft Skimarathon. Den har jeg gått en gang før, det var mitt aller første ordentlige skirenn noensinne.
Racerapporten finner du her..  

Østersund Skimaraton er andre av seks renn ut i Jemtland Skitour 2017. Ved å gjennomføre minst tre av dem er man med i diverse trekninger på gode premier. I fjor vant jeg meg et par splitter pine nye fellski: HURRA!!! Disse renn fungerer dessuten som seeding til Vasaloppet, som jo er relevant for en god del. For egen del nøyer jeg meg med Makens Vasalopp-startnummer som gardiner og Ultravasan når det er sommer!
 Skirenn fungerer for meg først og fremst som supergod vintertrening, alle som bor i Namdalen vet jo dessuten utmerket godt at det kun er ett skirenn som virkelig gjelder: FLYKTNINGERENNET !!! -det gjelder i det minste voldsomt for ethvert mannfolk som innehar en visst minimum av sportslig sjølrespekt, ettersom plassering og tider her kan endre sjølfølelsen for enhver. Går du godt er du på topp og går det skitt, er det best å legge seg i hard og nådeløst hardtreningsslit!!! -slik at man neste år får reist kjerringa!

Nå er det ikke så voldsom konkurranse blant de kvinnelige mosjonister ettersom superløperne er i en klasse for seg, og med dem er det vanskelig å måle seg. Av kvinner ellers som ønsker å gå, er vi nok heller få, dessuten er det ytterst få kvinns som innrømme vil, at de konkurrerer med andre enn seg selv og helst vil ha en fin tur:-) Jeg har likevel opplevd å få kommentarer på løpet mitt mer enn ett halvår etterpå, spesielt om jeg har gjort det forholdsvis godt! Man kan derfor si at det er mye ære som står på spill i Flyktningerennet!

Vel vel- i Østersund var den største andel løpere type svenske hankjønn, noen få nordmenn foruten min make og meg sto på startstreken der i morgenmørket før lyset rakk å heve seg.
Uplanlagt, fra min personlige smørers side, nattekulde hadde gjort løypene harde, isharde!!! Det er verste sort, for min del, livredd som jeg er over å miste kontroll selv i den slakeste unnabakke. Men trener man til ultraløp, får man være tøff nok til å trå utenfor komfortsona si. Is i spora, is i magan, salta kunstsnø, tidvis. Jeg får bare ta meg god tid, tenkte jeg- for jo lengre jeg holder på jo lengre "økt" får jeg! Men så kom redningen like før, tråkkemaskina begynte å kjør`, den rakk nok ikke hele løypa, men vi fikk i det minste en bedre start. 


"Halvgamle kjærringer trenger alltid tissepause før startskuddet går," (-gammelt jungelord) det gjelder derfor å passe på og stille seg opp i dokø i god nok tid før signalet går. Spesielt når man trenger ti minutter for å fikle på seg stavene, kjentes 8 minutter til start en smule knapt. Heldigvis null og nix dokø, så gikk det akkurat. Greide til og med å få lirket fingrene fast i skistavehansken. Skimta såvidt lua til maken min og fikk et nikk så var stakesirkuset i gang.
En viss snømangel hadde tvunget fram løypeomlegging som betød 5 rundinger ved stadion. To matstasjoner pr. runde og ellers bare passe på å holde seg på beina og stake og kjøre på det man var god for. 
Startnummer kan brukes til så mangt, -de gjør seg både som duk og gardin!


Jeg tenkte jeg kunne ta det litt rolig i starten, det er jo alltid lurt, samtidig vil man jo komme seg fram etterhvert som kilometrene skrider. Etter en 2-3 km så jeg mitt snitt til å stikke meg rundt for å komme forbi en liten folkehop. Bra med gli og stakearmene hadde enda ikke begynt å svi! På utsida av sporet hadde jeg faktisk nesten like bra fart som dem som gikk i. Bare å stake på , så skulle det gå. Men akk og VIPS og hjælpes meg, der skjedde det noe med venstrestaven min!  Jeg forsatte å stake på, måtte jo komme meg forbi!! Så løftet jeg staven og gav den et blikk, What?? -er den brukket?? Hva gjør jeg nå? Aldri har jeg opplevd vel slikt!
Trekkpremien som vi alle gikk for!
"Gi nå den Kjærringa en Stav!!" -tenkte jeg, men så ikke antydning til noe som helst som lignet bemanning med ekstrastaver langs løypa! "Nei nei- jeg kan da kanskje gå uten spiss jeg, det er da mulig, -hmmm -eller kanskje ikke det NEI!!!! For staven var ikke brukket, men spissen var borte vekk, for å si det sånn: jeg ble rett og slett en smule perpleks og fortsatte noen hundremeter før jeg innså toskskapen i det hele og bestemte meg for å snu! 


Så snudde jeg da og gikk tilbake, var det virkelig så langt? Hevet meg galant over de merkelige blikk jeg fikk, fra alle løperne som riktig veien gikk! Omsider kom jeg til punktet hvor staven min hadde fått så hard medfart, og undere over alle undere, der så jeg både trinse og spiss,, nedgrodd og overløpt midt i skisporet, skiløpere kom stadig til så det ble en brukbar utfordring, -for å si det sånn. Omsider  fikk jeg fiklet delene fram, og undere over alle undere, alt var helt og smatt fint på plass, mens skiløpersken kunne prise seg lykkelig over å ha fått det til.


Resten av de 42 kilometrene gikk rimelig greit, rent bortsett fra at jeg kjente jeg var altfor veik, til å stake meg gjennom såpass langt i strekk. Etter siste runding på veg ut i sisterunden vinket maken min, da var han på veg inn i mål, og jeg tenkte som så, at alt er ganske normalt og mitt stavtrøbleri hadde ikke gitt meg altfor galt et tidstap.  En snublings i siste sving før unnabakken innen oppløpet ga meg noe tap av tid og et par mannfolk som dermed føk forbi. Alt i alt en grei gjennomkjøring, sjøl om jeg ikke greide å stikke av med den flunkende fine Volvoen som vi alle gikk for!

Øver meg på å stille meg opp slik proffene gjør!

Før jeg runder av vil jeg rose og hylle de svenske juniorløperne og ellers dem som faller inn under kategorien elite, også raske supermosjonister. I ei rundløype med mange folk på ulike nivå, er det naturlig at endel av oss blir tatt igjen med både en og fler runder. Vi forstår jo alle at de unge lovende gjerne vil raskest mulig frem, men aldri kom det et negativt ord utav kjeften på noen av dem. Sjøl der de ganske opplagt tapte tid på å komme seg forbi. Dette er rørende og fantastisk vil jeg si. Fin kultur og god moral! I Norge har jeg nemlig opplevd godt voksne mosjonister, -super-kanskje, men dog, som har lirket av seg usedvanlig stygge lekser for å komme seg forbi, derfor kanskje setter vi ekstra stor pris på moralen hos vår søta bror! Stor Tommel Opp og takk for meg som kjente at jeg var blitt en smule sterkere enn sist:-)

torsdag 26. januar 2017

Hjertekaffe

Hjertekaffe med frisk Frukt serveres Herved
med hjertelig TAKK for all tilbakemelding
etter forrige innlegg Det varmer i Hjertet å se
og kjenne omsorg og omtanke fra alle dere
som finnes der ute

tirsdag 24. januar 2017

Alltid Elsket Alltid Savnet

To år er gått siden vi mistet vår aller kjæreste Emanuel. 
To år med intens og voldsom sorgsmerte og et ufattelig stort savn. 

Livet blir aldri mer det samme, når barn og unge brått blir revet bort fra denne verden. Vi som sitter igjen må lære oss å leve. Leve livet etter beste evne,  -la våre døde for alltid leve i hjertet og minnet.

Det er blitt laget en dokumentar om snøscootermiljøet på Svalbard. Filmen som måtte bli noe annet enn studenten først hadde tenkt er nå tilgjengelig for offentligheten og ved å vise den her vil jeg hedre min eldste sønn og samtidig takke Christer Sev for måten han har håndtert produksjonen og kontakten med oss på. 

Sons of Svalbard Emanuel til Minne


fredag 20. januar 2017

MØLLELEK er mølleinspirasjon nummer to

på tampen av uka får du herved servert: MØLLELEK:

#UltraedelsMølleØkt2 = MØLLELEK :-)
"Kjør På - Kjør Hårdt - Ikke gi deg Nå!!!
Ta det gjerne rolig, tillat deg å gå
for enda en gang å kjøre på
med møllelek er alt lov!"

Det gjelder å variere sine mølleøkter med omhu, slik at de ikke blir kjedelige. samtidig som de skal være overkommelig å gjennomføre. Gaper man for høyt kan økta bli umulig å svelge, eller rett og slett sette seg fast og kvele en stakkars mosjonist, før man har kommet igang, til tross for om man aldri så mye ønsker å vedlikeholde og gjerne forbedre sin form uten å falle ned i det ytterste avgrunn av det verste demotiveringshull. 

Fartslek er en fin måte å teste sine grenser på samtidig som man enkelt kan hente seg inn igjen ved å dempe fart og stigning. Fartslek på Mølla styres av tiden man har til rådighet kombinert med kroppens egen følelse. Bestem deg gjerne på forhånd hvor lenge du vil holde på: 20-30-40 minutter eller så.

Start alltid med rolig oppvarming til du kjenner at kroppen er klar så begynner du å kjøre på, øke og senke fart og stigning, forsøke å kjøre på det du er god for, i kortere og eller lengre perioder. Løpe sakte og fort, stoppe nesten helt opp, tillate deg rolig jogg eller gå. 

Lek deg! 
Kos deg! 
Med Møllelek er alt lov!

Her har jeg lekt meg på mølla, etter en ganske så rolig start, der beina var tunge å få igang. Etter noen minutters gå- og stå-pause ble det plutselig artig å presse litt fart, kort og hardt før tida mi rant ut. Møllelek gir altså ingen symmetrisk og lekker pulskurve akkurat, for den som er opptatt av det, denne økta ble mer som en kunstnerisk graf! 

Eksempel på pulskurve ved Møllelek.

Du trener på å lytte til kroppen, har du en tung dag, tar du det rolig, går beina lett, kan du gi mer. Terskelen for å komme igang er adskillig lavere enn om du har bestemt deg på forhånd å kjøre hardt hvis kroppen kanskje ikke er klar for det. Løp den tida du har bestemt men ikke la distansen distrahere deg, formen, godfølelsen og løpegleden kommer, -det lover jeg;-) 

Avslutt mølleleken med noen minutters nedjogg.
Lykke Til!

-og god helg:-)




mandag 16. januar 2017

Første Mølleøkt Ut!

Ny Uke
Nye Muligheter
Mandag er Gode Greier
Mandag: YIPPIE!!!

Kroppen min begynner nå såvidt å være der jeg vil den skal være, i forhold til tanken om hvordan vintertreninga mi, skulle bli! Jeg må ha det enkelt og greit. Øktene må være overkommelige og lystbetonte. Tanken var å løpe korte kjappe mølleøkter, innimellom når det passer og tida legger seg til slik at jeg får det til, i hverdagslivets puslespill. Utenom det er det langrennski som gjelder.

Til tross for at enkelte mener at det ikke finnes dårlig vær, kun dårlig klær, vil det alltid vær` endel dager der forholdene utenfor husets fire vegger stopper en skarve kropp fra å komme seg ut.
Vi bor tross alt i Norges vidstrakte vinterland, og man trenger ikke presse seg ut for enhver pris når vinterstormene herjer eller temperaturen synker aldeles i bånn. Det finnes dager da innendørstrening vitterlig er å foretrekke!
Vinterstid vil jeg prioritere å Samle Skimil!

Som forholdsvis fersk mølleløper, har jeg i ganske nøyaktig ett års tid, greid å utvikle et hat-elsk-forhold med hovedvekt på elsk-delen til mølla mi. Det er oppriktig ekte kjærlighet, -jeg elsker den virkelig, samtidig som jeg innimellom kvier meg fryktelig for å sette i gang. Ambivalensen bunner nok i følelsen av at man liksom må eller vil løpe raskere enn den hastigheten møllepanelet vil vise og si! Kilometernerden i meg blir liksom aldri fornøyd, -det er mye lettere å samle løpemil utendørs, -nemmelig!!!

Før jeg fikk mølla i hus, tenkte jeg faktisk at jeg ville kunne greie å samle mange rolige kilometre, dernede, i kjellerenes mørke hull. Etter et års møllelek der øktene for det meste har bestått av progressive småøkter og fartslek der den lengste turer jeg noen gang har greid å gjennomføre sammenhengende havner langt under halvmaratondistanse. Det tar jo så himla lang tid og er så usigelig kjedelig å fokusere på kilometersamling når det gjelder mølleløping! Dessuten er det hardt; FRYKTELIG HARDT, -for jeg greier aldri å få til å løpe så raskt, som jeg egentlig innbiller meg at jeg vil!

Løsningen for min del har vært å snu litt på tankegangen å heller benytte mølleløping som farts- og intervallaktig trening. Korte kjappe mølleøkter, får pulsen i været mens endorfinene danser og jubler  av glede.

Herved starter min lille inspirasjonsserie med enkle kjappe mølleøkter, som du gjerne må la deg inspirere til å benytte. Husk bare at du ikke skal starte for hardt og gi deg for all del mens leken er god. Pass også på at du varierer treninga di, mølleløping er ufattelig moro, fantastisk god trening men ganske ensidig belastning for kroppen om man er så uheldig å gå i møllefella og ikke krydrer sin mølleløping med andre ting!

Mine mølleøkter vil du også kunne finne på instagram under følgende hashtag: #ultraedelstreadmillwork og du er hjertelig velkommen til å teste og dele #ultraedelsmølleøkt  

Denne økta kaller jeg: #ultraedelsmølleøkt1

-og tro det eller ei, men klokka mi gav meg rekordhøyt kondisjonstall etter å ha kjørt denne på dag en for deretter å unne kroppen min på skitur på dag to og tre - he he, -ja det er bare et tall på ei klokke, men det gjelder å dra nytte av alle de gleder som finns, -og dette er definitivt en av dem, -så lenge det varer! 

Økta består av progressive 400-metringer med ett minutts pause. Justèr hastigheten opp eller ned etter det som kjennes greit for deg. Intervallene skal være tøffe men ikke tøffere enn at du er i stand til å gjennomføre. Det er bedre å starte med lavere fart og heller øke etterhvert, enn at de første dragene blir så tøffe at du ikke greier å fullføre. Lytt til kroppen og vær bevisst på at samme økta kan være pyton den ene uka og fantastisk deilig uka etter. Begynn heller i det små for så å øke gradvis på, -det er mitt velmente gode kjerringråd! VELBEKOMME:-)

Varighet: ca. 20-30 min.

Oppvarming: 5-10min, 7-8 km/t

400m på 10 km/t
1 min. på 8 km/t
400m på 10,2
1 min på 8
400m på 10,4
1 min. på 8
400m på 10,6
1 min. på 8
400m på 10,8
1 min. på 8
400m på 11

Nedjogg: 5-10min. på 8-6


Tommel Opp etter vel løpt:-)


Lykke Til:-)

lørdag 14. januar 2017

Måneskinnstur utenfor komfortsona


Måneskinnstur Utenfor Komfortsona anbefales 
på det sterkeste som en del av type #ultratrening50pluss

-hashtag kan fritt benyttes av alle 67-erne og tidligere fødte
som ønsker å dele fellesskap med andre halvgamle ultrafrelste
det er jo viktig å dele, inspirere og la seg rive med i sosiale medier
-på den måten kan man jo også piffe opp seg selv om det skulle stritte i mot, dessuten er det jo en kjent sak at om man ikke har blogga eller logga, så har man helt klart ikke jogga!

Når kroppen eller kanskje aller mest hodet, det er jo en kjent sak at alt sitter i hodet, -spesielt i ultraløpskretser, stritter i mot enhver form for fysisk anstrengelse, hvilket det periodevis gjør, dårlige perioder har vi jo alle! -det bare virker ikke alltid slik, tidvis kan man sågar bli direkte deprimert om man ser hvor fantastisk spreke og usedvanlig glade alle andre er, spesielt om man selv befinner seg i en svekke (substantivisert verb - fritt oversatt og konstruert i eget hode, opprinnelig svensk) Vel Vel - har man først kommet over kneika fins det jo alltids nok å bryne seg på. 


En mulighet er å psyke seg opp selv, ved for eksempel å 
benytte seg av mer eller mindre kjente ordtak eller fraser. 
Kom deg Ut, Kjerring; -Du har en jobb å gjøre: 
samle ulvene og tem dem!!!

Den største prøvelsen er å finne lederhannen, 
temmer du ham har du plutselig kontroll på flokken.

Helt klart at måneskinnstur i skiløypa uten hodelykt kan klassifiseres som godt utpå kanten av komfortsona. Tiltross for tindrende klart månelys: skogen har skygger, løypa er uforutsatt tidvis ujevn, og om den ikke er det så vet du det ikke, for hvem vet hva kveldsmørket gjemmer? -spesielt i unnabakker er det fullt mulig å miste balansen, for eksempel. Redsler og skrekk over hva som kanskje kan skje, kun fordi man ikke ser, riktig så godt som man trodde man ville.

Likevel er det Vakkert selvfølgelig, 
kaldt og fint, ja direkte nydelig,

men det vet du ikke før du har sett det!


GOD HELG!


lørdag 7. januar 2017

Varmende Gulrotsuppe i Jaunarkulda

Guleste Kuleste Suppa som finns, god er den også,
Vegetarisk til og med, og egentlig ganske så enkel å lage. 
Jeg benyttet følgende ingredienser i gulrotsuppa mi:

Søtpotet
Gulrot
Ingefær
Gurkemeie
Chili
Paprika 
Purre

Vann og Grønnsaksbuljong

Avhengig av hvor mange som spiser
kuttes de ulike grønnsaker i passende biter
Renses og stelles først, selvfølgelig for deretter å
kokes møre i vann med buljong, -pulver eller terning

En del paprika og noen purreringer spares som garnityr
Et par tre cm ingefær er nok, og gurkemeien kan sløyfes
Chilidoseringen bør tilpasses type og ganer
Ellers tar man det man liker og haver
Gulrøtter og Søtpotet gir gode smaker 

Bruk en stavmikser eller blender og kjør 
suppen sammen til kremet konsistens 
Ha i purreringer og smak til med salt og pepper
Spe evt. med litt mer vann før et siste oppkok

Servèr suppa med rundstykker, scones eller brød
Sett fram små skåler med garnityr Bruk det du liker og har
og gjerne en liten kesam- eller rømmeklatt


Forslag til Garnityr:

Paprika
Mais
Ris
Skinke
Revet Gulrot

Velbekomme & God Appetitt !

fredag 6. januar 2017

god jul og godt nyttår

Julen Kom og Julen Gikk
plutselig et helt nytt år vi fikk

Jula 2016 var året da nissen lurte oss alle trill rundt
Stille satt han der, eller var det en hun? 
Spekulasjoner og diskusjon omkring
opprinnelse og identitet, 
hvem var det egentlig som skjulte seg bak utkledningen?
2016 var jula da lauparkjærringa sjøl lot latskapen herje og allerede før den 
satte inn hadde hun greid å tilegne opptil flere sjokoladekilo til baken  sin 

Det gikk utrolig fort og greit å få til, i restitusjonsfasens tegn da 
kroppen skulle hente seg inn etter 48-timers-løpingen i november

Løpet der hun valgte å tappe kroppen fullstendig ned og tom
Aldri har ett løp tappet meg slik, både fysisk og psykisk, vil jeg si
I etterpåklokskapens tegn har jeg nok tenkt at det helsemessig sett 
kunne vært fornuftig å hoppe av da 24-timersløpets sluttsignal gikk.


Når jeg ikke gjorde det, men valgte å fullføre, vel vitende om at kroppen ville bli både tappet og tom, bærer jeg uansett med meg mer lærdom samt visshet om at jeg er i stand til å holde, -holde holde holde. Hvilket jo også var hovedmålet. Skuffelse og forundring over smerter som gjorde meg uløpbar store deler av løpet, har tvunget sinnet til å tenke enda mer nøye gjennom hva jeg egentlig vil.

Å prestere sitt beste i ultralange løp, krever en psykisk styrke til å holde ut. En vilje og psyke som spiller på lag med kroppens fysikk. På veien dit må man tillate seg å gå noen runder og møte seg sjøl langt ned i kjelleren. Først når man kjenner sine egne svakeste sider, kan man begynne å bygge grunnmuren. Fundamentet som skal holde huset på plass. 
'

Etter halvannen måneds restitusjonstid, der kroppen kun er servert yoga- og tøyeøvelser, samt noen få korte løpeturer ispedd noen skarve skimil, kombinert med altfor mye godmat i forhold til næringsuttak og sviktende treningsmotivasjon, har jeg endelig tatt meg på tak og tatt noen valg:

1. Jeg er en ULTRALØPER og jeg skal tilbake, sterkere enn noengang.
2. Jeg skal fortsette å ha LØPEGLEDE som fokus
3. Jeg skal bli enda bedre på å la KROPP og HODE spille på lag
4. Bloggen skal atter opp å gå, i dette år
5. Jeg GIR MEG IKKE NÅ!!!

GODT NYTT ÅR!




Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...