tirsdag 22. juli 2014

Årets Første Molte

Molte er supermat, full av mineraler vitaminer, spesiellt C-vitamin, antioksydanter og inneholder benzosyre som er konserverende, bæra holder seg derfor særdeles godt også uten noen form for behandling. 
I folkemedisinen er molter brukt mot skjørbuk og kvinneplager, samt hoste, feber og tuberkulose. Molte smaker nydelig Naturell, som syltetøy, i krem og kaker, og selvfølgelig med fløte og melk.

mandag 21. juli 2014

Flyktningetrippelen i Boks!!!

Lørdag 19.07. sto jeg for aller første gang på en startstrek til et sykkelritt. Et ritt jeg på forhånd hadde gruet meg ganske mye til, 70 km terrengritt som mange betegner som mer krevende enn Birkebeinerrittet. Om det kan jeg ikke uttale meg ettersom jeg overhodet ikke har noe sammenligningsgrunnlag annet enn forholdsvis rolige sykkelturer på mer eller mindre skrantende sykler i mitt eget komfortsonetempo, med og uten barn, foran eller bak.
Treningsgrunnlaget på sykkel var vel derfor heller ganske svakt, også ettersom jeg bestemte meg kun få dager før start. Da jeg fikk tilbud om å låne en skikkelig sykkel var det bare å trå til. Rittet var jo siste etappe i Flyktningetrippelen og lysten på den var stor ettersom jeg i år også har debutert i Flyktningerennet, og året 2014 er dedikert grensesprenging.
IKKE BREMS! -formaner maken min meg om der han trofast og tålmodig drar meg rundt på et par treningsturer uka før. Og ja jeg har hørt det før, på ski! -og det gjenspeiler vel også hele den problematikk jeg har på generelt grunnlag med å få opp den fart som må til når man skal stille i konkurranse. Gjelder forøvrig også løping!!!

Realisten i meg fryktet et skikkelig femtimerskjør, mens optimisten håpet å komme i mål før 4.29 ettersom min sammenlagttid etter Flyktningerennet og Portfjelløpet sto på 5.30, og det det hadde vært så skikkelig deilig å greie hele trippelen under 10 timer. Oh yes undere over alle undere: hele kjerringa rakk å komme seg i mål, til og med før hele premieutdeliga som starta kl. 16. var helt ferdig , he he.. det var jeg nemlig redd jeg ikke skulle greie ettersom starten gikk kl. 12!!

De første mila syklet jeg sammen med forskjellige folk, og jeg greide til å med å sykle forbi noen sjeler, men etter at 50-km delte seg fra 70-km syklet jeg helt alene, sjøl om jeg traff et par etter løypevending og  innbilte meg faktisk at jeg hadde noen bak og gav derfor på alt jeg hadde for at de ikke skulle ta meg igjen ..he he.. (ha ha.fullstendig katastorfe om han Ingen eller Beinlaus hadde tatt meg igjen ja-he he...)
Etterpå viste det seg at jeg visstnok var absolutt sist, -noen må jo også være det, og denne gang ble det meg; -eller kanskje ikke??? ettersom resultatlista ikke er helt oppdatert i skrivende stund er jeg faktisk ikke helt sikker, men samma det; Jeg har uansett fullført og trippelen er i boks! Jeg fikk meg ei skikkelig 4-timersøkt og kom i mål på 4.10, med et smil like hel og som du ser skikkelig blid!!!

Kort oppsummert synes jeg løypa var skikkelig artig, krevende ja, og spennende, veldig variert med mye forskjellig underlag alt fra grus, asfalt, myr stein og stubber, bratte kneiker harde bakker både opp og ned, og aldri kjedelig, så jeg anbefaler den virkelig også for mosjonistkjerringer som vil ha seg en skikkelig utfordring!
Selv skal jeg nå rette fokuset mot andre ting. 
I mål etter Flyktningerittet 2014 og trippelen er i boks!


tirsdag 15. juli 2014

Ekstraordinær Superfantastisk Tryllepotet

Dagens Ekstraordinære Superfantastiske Middagstips er både 
sant og visst en ekte TRYLLEPOTET superenkelt du kan til og 
med, lage den ute på bålet, eller grillen, eller på hytteovnen og det
 gjelder den vasne litt smakløse nypotet, du vet, nå på tampen 
og rett før de riktig gode du vet, kommer seg opp av jorden..
Poteter i tykke skiver, brunes lett i stekepanna med litt smør og 
gjerne både løk, champignon og gressløk, eller hva man ellers
måtte ha for hånden av grønnsaker og urter så krydrer vi 
pittelitt med urtesalt og kanskje en smule pepper, helle på 
med fløte og la det hele stå og putre til poteten er mør 
så spises det hele med det tilbehøret du måtte ønske

Smaker Nydelig til grillet fisk eller kjøtt og gjerne med 
en frisk salat til Aldeles fantastisk Sommermat, bare 
så det er sagt og ellers må du ha en nydelig dag

mandag 14. juli 2014

-upps,- hvor ble det av`n???

-upps.., tjo hei, tittei, hvor ble det av den røde haribobamsen
mon tro? klatre opp på dagens kaffekopp så kanskje vi ser no
hmmm.. skjønner ingenting, han må ha ramla oppi der, og gitt
litt søtsmak til kaffen her, og så var det bare to igjen....

lørdag 12. juli 2014

#liernesyden

#liernesyden på trappa
å sitte på trappa i bare trusa og nyte dagens første kaffekopp klokka sju om morgenen er ikke akkurat noen hverdagsaktivitet vi i lierne er bortskjemt med, men akkurat nå er det mulig og deilig og det er bare å slippe alt man kan og kun gjøre det man absolutt må og passe på og nyte #liernesyden så godt som det bare går, for plutselig så er det hele over, og det kan gå mange år før vi atter får slike sommerdager....  og når vinterstormene og kuldegradene og pissregnet setter inn kan det være godt å finn` bilder som kan minn`oss om og på at vi faktisk har hatt gode dager og,

 -fin sommerhelg ønskes:-)
#liernesyden ved Kvesjøen
#liernesyden på Neset


#liernesyden på NyJork
På NyJork mesta vi feræst`n eitt smykke så vess 
nån finn nåkkå så veit dåkk kor det høre heim

#liernesyden i Løvsjølia

tirsdag 8. juli 2014

#mandagsmila

-ok da, jeg veit det er tirsdag, men nå er det altså #mandagsmila som gjelder, løp, jogg, sykle, gå eller spring: ei kort eller lang mil på mandager så tagger du det bare på instagram så blir du altså inspirert til å komme i gang med uteaktivitet i hele sommer. Det er ikke alltid så mye som skal til, og å strekke seg etter å greie ei mil, en gang i uka, kan jo være et mål, og det er ikke mer alvorlig enn at ei mandagsmil kan unnagjøres med et smil i din egen stil, uten tvil og trenger slett ikke være riktig så lang.

Og det er Lett På Labben som har satt det igang!

#mandagsmila med Lett På Labben 
Det som er fint er at hvem som helst kan bli inspirert og delta og være med fra akkurat der de er og på den måten bli både inspirert og motivert og finne et slags fellesskap. Litt på samme måte som #1milvartredjetimme med Pace on Earth, som blir gjennomført for alle som vil flere ganger i løpet av året og når du kan delta og være med rett fra di ega stuedør, blir det mer tilgjengelig og overkommelig for flere å kaste seg på uten at det må være så kostbart eller tidkrevende ettersom du ikke trenger å reise noe sted. 

fredag 4. juli 2014

God Helg

-med ei hel blomstereng av prestekrager ønskes herfra ei riktig god helg

torsdag 3. juli 2014

fra fulldempede løpesko til skyhøye hæler

sko er og blir en stor fasinasjon, og kan man lære seg å løpe langt på fulldempede løpesko slik at føttene etterpå er så gulla god, eller ja, alt med måte og forbehold da, så er det faktisk nesten en like stor kunst, om ikke større, å kunne balansere, tilsynelatende uanfektet på skyhøye hæler, hva som gjør at vi har en dragning mot disse, gudene må vite, på ett eller annet tidspunkt bestemte jeg meg for, jeg som alltid har vandret rundt i de flateste sko som finns, at denne kunsten skulle jeg lære, og gradvis gjennom flere år har høyden på hælene vokst i takt med hvor langt jeg har vært i stand til å løpe, og jeg elsker å ta dem på slik at jeg kan ruve litt i høyden, får så god utsikt veit du og så kan jeg se ned, på mannen min, he he.. det er artig det, litt kult på en måte, så kan man si hva man vil om jåleri og kvinneting, så lenge vi har humor med, og ikke tar oss selv så høytidelig, forbeholder jeg meg retten til å vakle rundt, som ei høne, på så høye hæler jeg bare vil....
-om enn ikke så lenge ad gangen....
runners legs in high heels.....

mandag 30. juni 2014

#1milvartredjetimme -nesten 90 km,-tro det eller ei!

Hvor langt er det mulig å løpe? Hvor lenge kan kroppen holde? Hva skjer i hodet når man tøyer fysiske grenser? Helgas Ultraintervaller, med et klart mål om å greie å løpe 80 km på mindre enn et døgn, eller for å si det slik: hver tredje time løpe ei mil, endte slik:
1.Intervall: Kvelia-Sandvika
For å få variasjon i mine ultraintervaller, la jeg opp en løpeplan, som omfattet ulike strekninger med utgangspunkt sentrum i Nordli. Alle rutene var drøye mila, og de tre første etappene var definitivt de tyngste, med mest stigning. Kvelifjellet har jeg løpt opp og ned jevnlig i hele vinter så jeg visste godt hvor tunge de bakkene er, derfor løp jeg dem først, mens beina enda var nogenlunde friske og om ikke direkte superraske, så raske nok i forhold til å skulle holde et helt døgn. Bil ble kjørt og parkert ved Kveli Samfunnshus med ekstra klær og litt proviant: banan , nøtter og drikke, så var det bare å løpe straka vegen rett hjem for å hvile.
2.Intervall: Sandvika-Kvelia
Kvelifjellet andre turen, andre veien, gikk også ganske greit, beina bar godt og jeg syns selv jeg fikk veldig godt godkjent. Passe på å få i seg litt næring med det samme jeg kom til mål, altså, bilen min, så  kjøre direkte rett heim for å spise og kvile. Faktisk ble det litt travelt innimellom øktene, så det gjaldt ikke bare å være fokusert mens man løp, men også mellom hvert intervall: det er lurt å strekke og tøye litt, så var jeg kanskje så svett at det var deilig med en superkjapp dusj, på med tørt tøy så man ikke blir frossen, så er det inntak av energi og drikke og så skal man jo også hvile, og plutselig var det på`n igjen.
3.Intervall: Sandvika-Løvsjølia
Tredje økta var litt tyngre, Løvsjølibakkan er seige og tunge og turen er nesten 11 km faktisk, men sjøl nå syns jeg faktisk det gikk rimelig greit, det er jo bare å justere farten ned, eller stemmer ikke det? Enda så! Fikk god hvile mellom 3. og 4. intervall som ble løpt med løpesekk fullt av tørt tøy, sjokolade, energibar, drikkeyoghurt og en energidrikk. 
4.Intervall: Løvsjølia-Sandvika
Denne etappen er nok løypemessig den letteste ettersom det er mye nedover, samtidig som kroppen nå begynner å kjenne på at det kanskje er nok. Etter passert maratondistanse begynte også magetrøbbel å melde seg, i tillegg til diverse vondter i beina. Stiv og støl er blitt en selvfølge nå så det er ekstra viktig å passe på å strekke og tøye mellom hver økt. Dessuten begynte jeg nå å bli trøtt. Når klokka er passert midnatt er det helt normalt at denne kjerringa ligger og sover, nemmelig! MEN NÅ ER JEG HALVVEIS,-ja mer enn det faktisk, ettersom jeg egentlig har løpt 24+22!
5.Intervall: Holand-Sandvika
Klokka er tre om natta, jeg har lyst til å sove, jeg er trøtt og har stive bein, men er fremdeles ved godt mot, kjører bilen "langt pokker i vold" kjennes det ut som, og løper heim, for å ladde opp til neste etappe. Alle intervaller loggføres på instagram og den støtten og de heiarop og den fantastiske support og alle likes jeg får der er med på å holde motet opp, og beina i gang. Jeg er imponert over hvor mange som faktisk følger med og som heier meg fram, der jeg løper mil etter mil, alltid alene, det er ingen som har hengt seg på, og den hunden jeg hadde planlagt skulle få, holde meg med selskap i det minste et par av intervallene, har nektet plent å bli med, skjønner ikke det!!! 
6.Intervall: Sandvika-Holand
Klokka er seks på morgenkvisten og jeg skal løpe den sjette mila, har ikke noe valg, ettersom jeg må løpe for å hente bila, dette er den desidert verste og tyngste løpemila, magen er i skikkelig ulage og føttene er tunge og seige som sirup, det kjennes ut som jeg bare snegler meg avsted og det går jo også på beskostning av hviletida til eventuelle neste økt. For nå begynner jeg å tvile på, om jeg i det hele tatt skal fortsette. Å måtte gå de siste to mil, ser jeg intet poeng i, her skal det løpes, det er nemlig hele vitsen. Men meningen er også å trene seg opp til å bli sterkere, og mer utholdende, så hvis jeg skal presse gjennom, kun for å presse, og kanskje risikere å bli skadet, da ser jeg ikke poenget. Det er ikke hodet som ikke vil, det er beina og kroppen min som nekter å løpe. Bestemmer meg derfor sånn halvt så snart jeg får kommet meg heim, da er klokka nesten åtte, at jeg skal avslutte. Men holder det litt åpent ettersom jeg har en halvmaratonrunde som jeg kunne tenkt meg å avslutte meg. Bestemmer meg derfor for å hvile over økta som skulle startet om en times tid og heller vurdere om det er mulig å heller kjøre et dobbeltintervall klokka 12. Som nødløsning tenker jeg at jeg kan sykle de to siste mil, så har jeg iallefall fullført med nogenlunde stil.
7. og 8. Intervall: Totsåsrunden!!!
Etter å ha spist litt brødmat og fått meg en kaffeskvett og sovet et par timer, og ikke minst finregnet på antall kilometer jeg faktisk har løpt, ser jeg nå at det gjenstår kun 13 km for å ha fullført 80 km innen et døgn.
Har skikkelig lyst på 90, og tenker at hvis jeg legger inn et par km på halvmaratonrunden min så er det faktisk mulig. Fart er uten betydning, løpe gjennom så rolig og lett som jeg kan, og prøve og teste. 13 km skal jeg uansett klare. Og det greide jeg; -jeg greide nesten 19 før beina igjen streiket og nektet å løpe mer. De siste 3-4 km gikk jeg, som ei ku he he... men jeg kom meg heim og endte til slutt opp med 89 km, 85 av dem løpte og 4 som jeg gikk, og enda var det en halvtime igjen før 24-timersgrensen! 
Det eneste selskapet jeg hadde under denne ultraløpetreningen min var en herlig syklist som sakka ned og prata litt under mitt siste dobbeltintervall, Tusen Takk, det er ikke mer som skal til, når det begynner å gå tungt, jo foresten det var en campingturist som jeg måtte stoppe for å forklare veien til, eller har jeg ikke snakka med en kjeft med unntak av kommunikasjon med løpevenner på instagram, og en pose med 8 små Haribogelebjørner som forsvant en etter en , jeg fikk nemlig lov av meg selv til å spise en hver fjerne kilometer he he... 
9. Intervall: RESTITUSJONSØKT !!!
dette er trening på høyt nivå
og jeg er lykkelig over å ha 
greid å kjøre gjennom

Men "Runners High" hvor er den?????

-jeg er bare stokk stiv, men med masse ny lærdom inntatt og tro det eller ei, men jeg gleder meg til neste løpetur, men det blir ikke i dag, sjøl om det holder hardt å holde igjen, og den neste blir heller ikke lang!

-tror jeg.. he he..

lørdag 28. juni 2014

3helger-3løp: Steinfjellstafett, Portfjelløp og #1milvartredjetimme med Pace on Earth

Alle gode ting er tre
Kanskje det, eller kanskje ikke??
det gjenstår enda å se, når denne helga er omme

Steinfjellstafetten for 2 uker siden var jeg debutant, og fikk lov å løpe to etapper for Tunnsjø Idrettslag; Tusen Takk, super duper laginnsats med heiing og backing av hverandre gjennom hele stafetten. Det er en ganske uhøytidelig konkurranse der både små og store får være med, enkelte deler opp etappene også slik at de som er riktig små også får begynne å kjenne på å være med i en konkurranse og løpe på lag.

Forrige helg var det dags for mitt andre Portfjelløp. Portfjelløpet har jeg et litt spesiellt forhold til. Løypa er skikkelig tøff og ganske rå, og de drøye 16 kilometrene er verdt en hel halv maraton. Sånn rent treningsmessig, og også tidsmessig og restitusjonsmessig. Dette er løpet jeg i fjor hadde som hovedmål, og helt klart skikkelig lyst til å greie å komme under to timer på. Det ble for tøft i fjor og for tøft i år. Men jeg persa da, med ti minutter fra 2.13 til 2.03 og det, er ikke bare bare, he he.... For neste år: da !! Ja Ja vi får nå se, det skal alltid løpes først, og noen ganger klaffer det.

Skulle selvfølgelig ha skrevet skikkelig rapport etter begge disse løpene men noen ganger strekker man bare ikke til, på alt man egentlig vil, så vær så snill, nå er det atter dags for ny utfordring, så da legger vi alt det andre bak oss og ser fram mot #1milvartredjetimme, igansatt at det svenske superløpeparet Ellen Westfelt og Johnny Hällneby eller Pace on Earth. Du finner dem både på Facebook og Instagram. Kjempeinspirasjon!!! Ultraintervallene på 1 mil hver tredje time i et helt døgn startet egentlig for de fleste andre ved midnatt. Ettersom jeg også har litt annet å gjøre og føre enn bare å løpe må jeg sette min egen start til i dag. Så er det bare å¨holde på. Løpe ei mil, hvile og spise, og se hvor lenge og om jeg greier det.

Om det skulle finnes noen løpende sjeler i nærområdet som har lyst og anledning til å slenge seg med og løpe sammen med meg på en eller flere, eller deler av en eller flere av mine etapper er det særdeles hyggelig. Jeg kommer til å løpe i bahagelig bedagelig snakkefart, tror jeg og hvis jeg holder alle intervaller er min løpeplan slik og da er det bare å følge med og slenge seg på, hvis du har lyst:

1.Intervall, kl. 15.00: Kvelia-Sandvika (28.06)
2.Intervall, kl. 18.00: Sandvika-Kvelia
3.Intervall, kl. 21.00: Sandvika-Løvsjølia
4.Intervall, kl. 24.00: Løvsjølia-Sandvika
5.Intervall, kl. 03.00: Holand-Sandvika (29.06)
6.Intervall, kl. 06.00: Sandvika-Holand
7.Intervall, kl. 09.00: Skjeldbred-Totsåsen-Sandvika
8.Intervall, kl. 12.00: Sandvika- Skjeldbred

Dette er en plan som jeg ikke aner om er gjennomførbar, jeg aner ikke om og hvor lenge jeg holder, så det er mulig det blir endringer underveis, men det får vi ta etterhvert. Jeg har i alle fall tenkt å prøve!!! 

torsdag 26. juni 2014

upps, som dagene flyr.. og litt løpeteknikk

58 dager igjen til min maratondebut, og i dag greide jeg i det minste å komme meg både opp og ut, uten å sovne av og du så deilig når man først er i gang, morgenspring er virkelig en superdeilig finfin ting, måtte det bare bli en god og vedvarende vane. Utfordringen nå er å kjøre på, gradvis for å bedre løpeteknikk og utholdenhet og gjerne få opp farta litt. Ja jeg veit at jeg må kjøre intervaller, samtidig som man skal presse seg, gjelder det også å passe på så man ikke driver seg for hardt, da kommer skadene på rekke og rad, ser det ut til. Enn så lenge har jeg greid både holde meg nogenlunde skadefri, rent bortsett fra noen overtråkk som teipes jevnt å trutt, og samtidig ha noe framgang i, løpingen min. Det siger på jevnt og trutt. I fjor løp jeg sjelden raskere enn 6-7-fart, i år greier jeg halvmaraton i 5-6-fart, og har innimellom sågar såvidt begynt å smake pittelitt på 4-tallet, -såvidt under 5-fart. Her snakker vi kilometertid beregnet i antall minutter pr. kilometer. Det er det som gjelder når man skal løpe langt. Jevn god fart langt og lenge. Med ei så lav snittfart i kilometertid, som mulig. Min filosofi er å være i jevnt driv, lytte til kroppen og variere løpetreningen så mye som mulig. Det gjør jeg ved å løpe i ulike sko, ulike ruter, ulike distanser, på ulikt underlag. Jeg forsøker også å løpe i ulik fart. Alt fra fort, kort og hardt, til jevnt seigt driv. Hvor raskt fort er er selvfølgelig relativt, her gjerlder det å lytte til sin egen kropp og forsøke å løpe så raskt som jeg kan. Fartslek er forresten en fin ting. da kan man legge inn fartsøkninger underveis i løpingen tilpasset veien eller terrenget man løper i, og det er faktisk litt artig!
Torsdag #60runsin60days
Når det gjelder løpeteknikk forsøker jeg å tenke på og jobbe med følgende:
1. Fram med hofta
2. Kortere steg
3. Kjappere stegfrekvens
-samtidig som målet er å løpe så lett som mulig, slik at jeg skal greie å holde jevn fart i lang tid. Hvilket vil si: Mange Mil! Jeg løper uten pulsmåler, og uten musikk. Jeg har aldri løpt inne, fordi min løpeglede handler likeså mye om å komme seg ut, kjenne på vær og vind, kjenne at jeg lever og ånder og unnskyld at jeg nesten blir litt euforisk, men faktisk være i ett med naturen og verden og kjenne at jeg lever. Da blir jeg glad og lettere til sinns, så kan man vel si at løpingen er en slags gladmedisin, og den funker ikke like bra for meg iallefall, hvis fokuset hele tida er på å prestere fryktelig bra. Derfor vil du nok heller aldri se denne kjerringa på toppen av en pall, med mindre jeg er helt alene i klassen min, slik jeg var i fjor da jeg fikk klasseseier i den tunge seige sørlimil. (sjøl om jeg var sist) SMIL:-)

onsdag 25. juni 2014

Nytt Prosjekt på Gang og så sovna jeg rett og slett av...

Mandag
Nytt prosjekt på gang, og når ble denne bloggen en løpeblogg egentlig?? HI HI : Ha ha!! Ja ja , jeg sovna i alle fall av, på tredje dag av det nye løpeprosjektet kallt: #60daysummerrunstreakchallenge eller #60runsin60days 
Onsdag
Tirsdag
 -det er vel ikke annet å vente når man henger i stroppen fra morgen til kveld og til og med er blitt bestemor til en andeunge forleden, ikke kveld men natt, en kjær liten skatt, som akkurat i dag lever sitt tredje døgn og allerede er i stand til å fange levende insekter selv. 
SEEE så søøøøøt og fin og sterk og flink han er:
og i kommentar av matmoras skriveferdigheter fikk vi klar beskjed om at det, var dialekt, he he... så veit dåkk det!!! -og herved ønskes du en bra og god onsdag var det visst blitt ja, -om du kan!!!
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...