tirsdag 2. september 2014

Ny Uke-Ny Måned-Nytt Hundredagersprosjekt og ei RipsSaftOppskrift

jadda jadda -ikke noe stress, med nytt hundredagersprosjekt, på instagram så klart, kjøre vi nok en gang på med 100 øker på 100 dager, denne gang er jeg nok likevel en smule mer avslappet enn før, det er ikke noe poeng å presse på, men superfin inspirasjon og et herlig fellesskap, så følg bare på du og hvis du har lyst på en utfordring
Mandagsmila begynner vi nå å Få en liten rutine på-det hender den ikke er så lang, men det er deilig å komme igang

Økt nummer to, besto i en ørliten dogwalk-eller luftetur med hunden om du vil, for da blir den så lugn og snill

3.økt er enda ikke gjennomført, men INTERVALLTIRSDAG mild-står på plakaten i dag.... og etterpå skal vi kose oss så, med nylagd ripssaft fra i går

RIPSSAFT -oppskrifta får du her, særdeles enkel den er: 500g sukker pr. kg bær.

GOD HØST:-)

lørdag 30. august 2014

lørdag morgen kaffekopp for løpere hei og hopp

lørdag morgen kaffekopp for løpere hei og hopp
morgenstund har gull i munn og lauparkjærringa kan 
kvile seg på laurbæra enda ei stund spesielt over denne
kjærringers drøm å få bekreftet via forskning det vi selvfølelig alle 
utmerket godt vet fra før at kaffe er med på å redde enhver dag
uansett hvor trist og grå og fæl ... den måtte vær....
Fikk meg et gratis bonusminutt i Avisa i går:-)
Kaffe kan nemlig være med på å øke prestasjonsevnen, og bedre hjernehelsen, bare man ikke heller innpå altfor mye selvfølgelig, -alt med måte, det gjelder jo alle områder i livet ikke sant? Så når Trønderavisa finner det for godt å nevne undertegnede med hele to setninger i forbindelse med helgas langløp så slår og banker vi fast en gang for alle at herr Jante som tidvis står oss både bi og brast herved skal erklæres død og begravet for aldri at stige opp igjen og absolutt ingen kaffe fortjener han. Men DU skal få en deilig dagens kaffekopp og nyte med visshet om at KAFFE faktisk er blitt helsefrembringende sunnhetsstoff.

fredag 29. august 2014

restitusjon og påfyll

en dag restitusjon for hver løpte km i konkurranse
På Beina begynner jeg nå, å kunne GÅ, ganske normalt og knea verker ikke lenger så. Det har ikke vært noe hvilehjem etter at jeg kom hjem fra min Ultravasandebut. Fullt kjør med avtaler som skal følges opp både her og der i tillegg til alt jeg er på etterskudd med, fra før, både i heimen og på jobben min. Kroppen er jo også tappet litt ned, kan man vel si, etter den løpeturen he he...

Derfor kjøre vi på med dobbel Matpakke nå, og forsøker denne gang å styre unna de enorme sjokoladeplatene som jeg tidligere har hatt en lei tendens til å stuppe inn i kjeften min etter lange harde løpeøkter, for å stagge hungeren når den har satt inn. Nei da, nå er det grovbrød med ost og frukt og grønnsaker som gjelder, i tillegg til kaffen da selvfølgelig, så får vi sjå hvor lenge det holder!!!

hva Overmodne KIWI kan brukes til....??
Fra kjøleskapets luner eller indre gemakker dukket forresten et par kilo overmodne kiwi opp, (fra intet? -eller hvor det var de kom fra- garantert kjøpt inn i hauger fordi de så billige var, for det er jo klart at det er, skikkelig økonomisk og bra for miljøet og alt, når de blir glemt så lenge at de kanskje må kastes til hønene) -men hvordan kan vi få brukt dem opp når de ikke lenger frister til å spise rett fra skallet med skje, rett og slett fordi de er så altfor myke blitt?

Men legger man dem ut på instagram er det hjelp å få, bare kikk og se, i kveld skal jeg heim å lage kiwiis, kanskje.. , eller en ansiktsmaske slik at huden min blir silkemyk og fin!!! men blir det is skal vi garantert spise DEN med skje.....

GOD HÆLG te deg:-)


mandag 25. august 2014

YES YES YES!!! Jeg er en FINISHER av Ultravasan 45 !!!!

FinishLine after 4h.46min.
SÅ LYKKELIG og GLAD er det mulig å bli når man har krysset mållinja i sitt aller lengste løp noensinne: ULTRAVASAN 45, halve Vasloppløypa, fantastisk rett og slett hverken mer eller mindre, til tross for tre stykk trynings underveis, der knea fikk kjørt seg hardt og brutalt og blodpølen stod som en flod, uten at jeg oppdaga det selv, var jo bare å bite sammen tenna og fortsette, for til mål skulle jeg, dette har vært mitt store løpemål helt siden maken min gikk Vasaloppet tidligere i vinter. Dette har jeg trent for, gruet og gledet meg til så noen skrubbsår skulle ikke få stoppe meg nei, sjøl om de kjennes utrolig vonde nå to dager etterpå, der jeg går rundt å lurer på hvor lang tid det tar, før jeg atter igjen skal være løpbar. Ja ja, det er kanskje like bra, så er jeg på en måte tvunget til å hvile og restituere meg, for det trenger jeg, for i endorfinrusens tegn er det faktisk nesten enklere å fortsette å kjøre på enn å roe ned og hvile seg. Så spørs det da bare hvor langt ned man ramler når man havner nedpå golvet igjen. Får prøve å ikke falle helt ned i kjelleren!

Fredag morgen etter at ungene var skikket avgårde på skola fikk jeg pakket snippesken og satt meg i bila for å kjøre de 52 mil til Mora. Påpasselig med hva slags og hvor mye inntak av spis og drikk ettersom det verste scenario av et løpsmareritt er å måtte stikke til skogs gang på gang underveis på grunn av en mage som ikke vil holde seg. Oh hjælpes meg, når man skal løpe i mange timer, samtidig som det begynte å ane meg, etter at hjernen fikk ro til å tenke og konsentrere seg om løpet, at mitt tidsmål på 6 timer, muligens ville være en smule for lite ambisiøst. Det er altså fintelling av mulig oppnåelig snittid pr. kilometer man må ha, og hvor raskt er det mulig å løpe da? Blandet med tanker om at man ikke kjenner løypa og samtidig ha et åpent sinn å la løpebeina og kroppen gjøre jobben sin. 

I Mora venter hotell og søstersupport, vi forsøker å gå gjennom hvor supporten min kan stå for å heie på og levere ut mitt jevnlige energiinntak, det er ikke så enkelt ettersom vi begge er ukjente med sjølve løypa og geografien, samtidig aner jeg ikke selv heller helt hva jeg egentlig vil. Bortsett fra å løpe da, for maken til den kriblende fryd og glede jeg føler før løpet, kan jeg ikke huske siden muligens altoppslukende stormende forelskelser for evigheter og utallige tidsaldre siden. Det er galskap, Det må være galskap, kjøre bil i 2 ganger 52 mil, glede seg som en vill og gal; til å løpe fire og ei halv mil... med smil, og attpåtil gå å sikle etter den doble distansen. Ja Ja, ha ha-noen gleder skal man da ha, og det skulle bare mangle da, at man i en alder der man nærmer seg et halvt cekel ikke skulle kunne unne seg slike gleder.

Sjekking av værmelding, dandering av løpsantrekk, og selvfølgelig påfølgende instagrammering
Dandering av Løpeantrekk på instagram...
alt dette hører med, og er med på å gi ekstra support og glede, så blir det etterhvert å forsøke å få seg litt søvn før frokost klokka fem og busstransport til Oxberg der starten går klokka åtte lørdag morgen
Frokosk og Dagens Kaffekopp kl. 05.00
Fantastisk Stemning, superdupert arrangement og som den emosjonelle person jeg er felles nogle våte små fra øyekroken, det er sterkt, å delta på det aller første Ultravasan. Vi får rapport fra 90 km og jeg bøyer med ydmykt langt ned i støvet for 9-mils-løperne som allerede er godt i gang med sitt løp. Så er vi igang, ca. 5-600 løpere fra Oxberg til Mora. Jeg har en slags plan på å ikke starte for hardt, og å forsøke å spare på kreftene slik at jeg evt. kan gi på litt på slutten. Jeg forsøker også å dytte inn små sukkerstrødde geleklomper med næring, ganske jevnt fra ca. hver 6. km. Blir egentlig etterhvert lei alt det søte, ettersom jeg også har søt sportsdrikk, så det blir etterhvert en fryd å få servert rent vann på drikkestasjonene. Maten holder jeg meg langt unna. Man kan nemlig få både boller og brød og pasta og falukorv og blåbærsuppe selvfølgelig. Ja pannekaker til og med.

Så løper vi bare kilometer etter kilometer, det er fantastisk, mange fantastiske mennesker, noen ordvekslinger og småsamtaler her og der, og kroppen min kjennes lett og god, til tross for strekker i legger og lår og knevondt som etter hvert fall jevner seg ut slik at det blir likt på begge sider he he... Ja Ja ...
Terrenget er variert, løypa fin, skikkelig artig sjøl om det selvfølgelig er tungt, og til tider også vondt, det er det alltid, spesielt på slutten, ja alltid på slutten, det gjelder faktisk uansett hvor langt selve løpet er.
Løpet Mitt
Så kommer jeg omsider til mål, og undere over alle undere, med god margin til femtimersen. Inn i syketeltet med kjærringa for å vaske og stelle såra, så er det på med Finisher-T-Skjorta. Næringsinntak, finne sekken sin, dusje og spise og hvile og sove til neste dag, kjøre heim med vissheten om at NÅ er jeg en Marathoner. 
Jeg har greid å løpe en hel maraton, og det er attpåtil en ultra! 
VASALÖPAREN 

lørdag 16. august 2014

Bare 7 dager igjen, til Ultravasan 45!

Årets Store Løpemål nærmer seg med Stormskritt. Nå er det like før; -kun 7 dager igjen til jeg skal løpe så langt og lenge som jeg aldri i mitt liv har løpt noengang, og hvor klar er det egentlig mulig å bli før en maratondebut, eller Nei, -det er ikke maraton korrigerer min yngste sønn, hver gang ordet er kommet i tale: "det er ultra!!! " ha ha -ja det er sant, og hva er egentlig en ultramaraton? Det har i det minste barnet mitt lært i løpet av denne sommeren: en ultramarathon er et løp som er lengre enn en ordinær marathon, som måler 42km og195m, så veit vi det. 
MAGISKE LØPEKULISSER MED "GULL" I SIKTE
Det har plaget meg litt at jeg ikke har greid å få flere langturer i beina, jeg skulle gjerne vært gjennom en fire-fem-milstur, men tida strekker ikke til, når man har hus og heim og jobb og familie og vidløftige kabaler som skal legges hver bidige dag for at logistikken skal gå i hop, og i tillegg er man jo ikke akkurat noen ungfole lenger som bare kan kjøre på uten å hvile seg opp, både jevnt og trutt. Så da får man bare være glad for alt man har fått til og forsøke å fokusere positivt og kjenne på at jo jeg er nok så klar som jeg kan få blitt, ut i fra mine forutsetninger, i livet mitt.
LAKSJØEN RUNDT ER LENGSTE LØPETUR FØR ULTRAVASAN
Etter hvert som dagene nærmer seg handler det om å holde beina i gang uten å slite dem ut, forsøke å planlegge litt og hvile nok, samtidig som dagligdagse plikter ikke kan unnslippes, og stadig nye dukker opp, er det som hobbyløpende mamma fullstendig umulig å ladde optimalt, og det er jo også noe av det som skiller oss mosjonister fra eliten. Vi har et liv som skal gå i hop i tillegg til løpelidenskapen, vi har også, tusen millioner andre ting å tenke på og ta hensyn til, og kan sjelden gjøre akkurat som vi vil. For å løpe så mye og så langt kjennes for meg å være den største egotripp jeg noensinne har begitt meg ut på. Det koster ikke bare tid og penger for meg selv, men også alle rundt meg må ofre noe, for at min drøm skal være mulig å nå. Jeg unnskylder meg med at jeg blir i litt bedre humør og triveligere å være sammen med og at alle disse timer med løpemil gir meg en smule mer energi. Om det kan forsvare all den tid jeg stikker av heimefra er vel kanskje ikke enkelt si, muligens ei heller alle enige i.

LØYPEPROFIL ULTRAVASAN
Ultravasan arrangeres i år for aller første gang og langløypa går gjennom den tradisjonelle Vasaloppsporet som tusenvis av skiløpere gjennomfører hvert eneste år. Det er den aller største manndomsprøven som muligens er gjennomførbar for folk flest, og 1000 ultraløpere fra hele verden skal neste lørdag løpe den 90 km lange terrengløypa, til fots. Det er kanskje det ultimate terrengløpet, i det minste i mitt hode, og ja jeg drømmer om å greie å fullføre den. Kanskje Kanskje, en vakker dag, et annet år, hvis beina og kroppen holder og hodet er motivert. Jeg aner jo ikke hva som kommer til å skje i mitt spinnville hode i løpet av  neste helg. Men jeg vet at 45 km er mer enn langt nok og at det kommer til å bli både tungt og tøft og hardt, fysisk og mentalt.
GLIMT FRA ULTRAVASALØYPA MED JONAS BUUD
Likevel og enn så lenge har jeg ikke bedre vett enn at jeg til tross for en voldsom ydmykhet både overfor løypa, lengden, alle de andre løperne og arrangøren, ærlig innrømmer at jeg faktisk gleder meg!

onsdag 13. august 2014

enkel fantastisk god og kjapp Rabarbrakake

i dag trenger vi kake, ikke sant? enkel fantastisk god og herlig
rabarbrakake til onsdagskaffen, er aldeles og helt på sin plass

og har du ikke rabarbra, kan du jo bare slenge på noe annet
blåbær eller tyttebær for eksempel eller epler for den saks skyld
5 egg
5 dl sukker
200 g smør
5 dl mel
2 ts vaniljesukker
(evt. 1 ts. bakepulver -kan sløyfes)
Ca. 5 dl rabarbra i biter

Pisk egg og sukker. Smelt smør. Bland sammen mel og vaniljesukker (og evt. bakepulver). Rør sammen og ha røra i en bakepapirkledt stor langpanne. Strø, sleng eller legg over rabarbrabiter og stek kaken ved 180 grader i ca. 20 min. Avkjøl, del i biter og sikt over et tynt lag melis som pynt. Server med nykokt kaffe eller melk og nyt stunden.

torsdag 31. juli 2014

Jämtland på Fötter -igjen...

Lørdag 26.Juli var det atter klart for Halvmaraton: Jämtland på Fötter, for andre gang, og andre år på rad. I fjor løp jeg min aller første halvmaraton her, det var debuten min for å si det slik, jeg husker at opplevelsen nærmest var emosjonell og at jeg nesten ikke greide å gå, etterpå. Jeg husker også alle de fantastiske svensker som sto rundt i løypa og ropte: "Bra Jobbat". Jeg husker sågar enkelte av dem jeg løp sammen med, og syns det er litt stas at dette nå er min halvmaraton nummer fem!
Oppsyking før Løpet

I fjor løp vi i motvind hele veien, i år var det steikende hett, sånn cirka litt i underkant av 30 solrike varmegrader, nesten uten trekk. Så fikk vi testet det, mens Flyktningerittet enda sitter i kroppen får dette bli en del av min Ultravasatrening, tenker jeg, før start, sjøl om jeg alltid både håper på og prøver å sprenge totimersmuren enda en gang, må jeg da i det minste greie å løpe raskere enn i fjor! Men man vet aldri før man er i gang, hva kroppen vil og hvordan den er i stand, til å presse fart. Det er motiverende med selskap av vår namdalske løpedronning Hilde Borkmo, før start. Plutsdelig var starten i gang, å det var bare å løpe på, pussig hvor brått den kan komme, sjøl om man har lagt inn skikkelig god tid på forhånd.
Løypa i Østersund er ganske fin, noen småseige bakker, men overhodet ikke uoverkommelige på noget vis. Den tøffeste er nok brua på slutten, men når du har kommet deg over den er det jo ikke mange kilometre igjen til mål, så da er det bare å kjørpå!!! He He. Bøygen kom hos meg hver 7. km. Og jeg syns hele veien at det gikk fryktelig sakte. Fartsholder med 1.30-ballongen føk jo selvfølgelig avsted som en vind, allerede kort tid etter start. Etter ei lita stund for også 1.45-ballongen lengre og lengre fra. Det var forsåvidt ikke noe overraskende, ettersom jeg veit at ingen av disse var det noe poeng i å forsøke å henge på. Målet mitt var å løpe så jevnt som mulig og så skulle jeg forsøke å holde 2-timersballongen bak. Det greide jeg ganske lenge, faktisk. Husker ikke eksakt når han kom, men det var godt over halvveis. Følte jeg hadde kontroll på denne fartsholderen sjøl om jeg noen kilometre lå 10-20 meter bak. Tok ham igjen og løp forbi ham før brua, og følte selv at jeg løp så treigt at jeg ikke kunne forstå at han ikke løp forbi igjen. Ante ugler i mosen og fryktet at minuttene over 2-timersen ville fly raskt, men ettersom ballongen aldri kom hadde jeg et ørlite håp. Her skal nevnes at undertegnede ikke løper med klokker eller har noen som helst sekundering underveis, annet enn det jeg observerer rundt meg og kjenner på min egen kropp.
Stas med trivelig selskap av løpedronning Hilde Borkmo
Siste metrene var det bare å gi alt, og fryktelig artig når man nesten greier å løpe innpå folk som ligger et godt stykke foran, bare på de siste metrene før mål! Yippie YES YES YES ! Løpet er for min del godkjent sjøl om tida havnet 48 sekunder på gærne sida av totimersmuren. Hærlig uansett, og fantastisk deilig å dytte innpå iskaldt rent vann etter vann etter vann.... fikk vi foressten også underveis, der det pga. heten sto folk med vannspredere og bøtter for å duppe capsene våre i, oh yes jeg løp med caps, -det har jeg aldri gjort før, men det var virkelig en fin ting når sola steiker så hett som nå.  Sjøl om det ikke ble noen PB, ble det Løypepers, både for maken min og meg, og jeg reduserte tida mi med nesten 9 min. fra i fjor, og beina var etterpå gulla god, bortsett fra ei hærsenes løpetå som nå er både ødelagt, gul og blå. Halvmaraton er artig. Halvmaraton er tøft, Halvmaraton er virkelig en prestasjon som er overkommelig for flere om man bare vil og tror. 

tirsdag 22. juli 2014

Årets Første Molte

Molte er supermat, full av mineraler vitaminer, spesiellt C-vitamin, antioksydanter og inneholder benzosyre som er konserverende, bæra holder seg derfor særdeles godt også uten noen form for behandling. 
I folkemedisinen er molter brukt mot skjørbuk og kvinneplager, samt hoste, feber og tuberkulose. Molte smaker nydelig Naturell, som syltetøy, i krem og kaker, og selvfølgelig med fløte og melk.

mandag 21. juli 2014

Flyktningetrippelen i Boks!!!

Lørdag 19.07. sto jeg for aller første gang på en startstrek til et sykkelritt. Et ritt jeg på forhånd hadde gruet meg ganske mye til, 70 km terrengritt som mange betegner som mer krevende enn Birkebeinerrittet. Om det kan jeg ikke uttale meg ettersom jeg overhodet ikke har noe sammenligningsgrunnlag annet enn forholdsvis rolige sykkelturer på mer eller mindre skrantende sykler i mitt eget komfortsonetempo, med og uten barn, foran eller bak.
Treningsgrunnlaget på sykkel var vel derfor heller ganske svakt, også ettersom jeg bestemte meg kun få dager før start. Da jeg fikk tilbud om å låne en skikkelig sykkel var det bare å trå til. Rittet var jo siste etappe i Flyktningetrippelen og lysten på den var stor ettersom jeg i år også har debutert i Flyktningerennet, og året 2014 er dedikert grensesprenging.
IKKE BREMS! -formaner maken min meg om der han trofast og tålmodig drar meg rundt på et par treningsturer uka før. Og ja jeg har hørt det før, på ski! -og det gjenspeiler vel også hele den problematikk jeg har på generelt grunnlag med å få opp den fart som må til når man skal stille i konkurranse. Gjelder forøvrig også løping!!!

Realisten i meg fryktet et skikkelig femtimerskjør, mens optimisten håpet å komme i mål før 4.29 ettersom min sammenlagttid etter Flyktningerennet og Portfjelløpet sto på 5.30, og det det hadde vært så skikkelig deilig å greie hele trippelen under 10 timer. Oh yes undere over alle undere: hele kjerringa rakk å komme seg i mål, til og med før hele premieutdeliga som starta kl. 16. var helt ferdig , he he.. det var jeg nemlig redd jeg ikke skulle greie ettersom starten gikk kl. 12!!

De første mila syklet jeg sammen med forskjellige folk, og jeg greide til å med å sykle forbi noen sjeler, men etter at 50-km delte seg fra 70-km syklet jeg helt alene, sjøl om jeg traff et par etter løypevending og  innbilte meg faktisk at jeg hadde noen bak og gav derfor på alt jeg hadde for at de ikke skulle ta meg igjen ..he he.. (ha ha.fullstendig katastorfe om han Ingen eller Beinlaus hadde tatt meg igjen ja-he he...)
Etterpå viste det seg at jeg visstnok var absolutt sist, -noen må jo også være det, og denne gang ble det meg; -eller kanskje ikke??? ettersom resultatlista ikke er helt oppdatert i skrivende stund er jeg faktisk ikke helt sikker, men samma det; Jeg har uansett fullført og trippelen er i boks! Jeg fikk meg ei skikkelig 4-timersøkt og kom i mål på 4.10, med et smil like hel og som du ser skikkelig blid!!!

Kort oppsummert synes jeg løypa var skikkelig artig, krevende ja, og spennende, veldig variert med mye forskjellig underlag alt fra grus, asfalt, myr stein og stubber, bratte kneiker harde bakker både opp og ned, og aldri kjedelig, så jeg anbefaler den virkelig også for mosjonistkjerringer som vil ha seg en skikkelig utfordring!
Selv skal jeg nå rette fokuset mot andre ting. 
I mål etter Flyktningerittet 2014 og trippelen er i boks!


tirsdag 15. juli 2014

Ekstraordinær Superfantastisk Tryllepotet

Dagens Ekstraordinære Superfantastiske Middagstips er både 
sant og visst en ekte TRYLLEPOTET superenkelt du kan til og 
med, lage den ute på bålet, eller grillen, eller på hytteovnen og det
 gjelder den vasne litt smakløse nypotet, du vet, nå på tampen 
og rett før de riktig gode du vet, kommer seg opp av jorden..
Poteter i tykke skiver, brunes lett i stekepanna med litt smør og 
gjerne både løk, champignon og gressløk, eller hva man ellers
måtte ha for hånden av grønnsaker og urter så krydrer vi 
pittelitt med urtesalt og kanskje en smule pepper, helle på 
med fløte og la det hele stå og putre til poteten er mør 
så spises det hele med det tilbehøret du måtte ønske

Smaker Nydelig til grillet fisk eller kjøtt og gjerne med 
en frisk salat til Aldeles fantastisk Sommermat, bare 
så det er sagt og ellers må du ha en nydelig dag

mandag 14. juli 2014

-upps,- hvor ble det av`n???

-upps.., tjo hei, tittei, hvor ble det av den røde haribobamsen
mon tro? klatre opp på dagens kaffekopp så kanskje vi ser no
hmmm.. skjønner ingenting, han må ha ramla oppi der, og gitt
litt søtsmak til kaffen her, og så var det bare to igjen....

lørdag 12. juli 2014

#liernesyden

#liernesyden på trappa
å sitte på trappa i bare trusa og nyte dagens første kaffekopp klokka sju om morgenen er ikke akkurat noen hverdagsaktivitet vi i lierne er bortskjemt med, men akkurat nå er det mulig og deilig og det er bare å slippe alt man kan og kun gjøre det man absolutt må og passe på og nyte #liernesyden så godt som det bare går, for plutselig så er det hele over, og det kan gå mange år før vi atter får slike sommerdager....  og når vinterstormene og kuldegradene og pissregnet setter inn kan det være godt å finn` bilder som kan minn`oss om og på at vi faktisk har hatt gode dager og,

 -fin sommerhelg ønskes:-)
#liernesyden ved Kvesjøen
#liernesyden på Neset


#liernesyden på NyJork
På NyJork mesta vi feræst`n eitt smykke så vess 
nån finn nåkkå så veit dåkk kor det høre heim

#liernesyden i Løvsjølia

tirsdag 8. juli 2014

#mandagsmila

-ok da, jeg veit det er tirsdag, men nå er det altså #mandagsmila som gjelder, løp, jogg, sykle, gå eller spring: ei kort eller lang mil på mandager så tagger du det bare på instagram så blir du altså inspirert til å komme i gang med uteaktivitet i hele sommer. Det er ikke alltid så mye som skal til, og å strekke seg etter å greie ei mil, en gang i uka, kan jo være et mål, og det er ikke mer alvorlig enn at ei mandagsmil kan unnagjøres med et smil i din egen stil, uten tvil og trenger slett ikke være riktig så lang.

Og det er Lett På Labben som har satt det igang!

#mandagsmila med Lett På Labben 
Det som er fint er at hvem som helst kan bli inspirert og delta og være med fra akkurat der de er og på den måten bli både inspirert og motivert og finne et slags fellesskap. Litt på samme måte som #1milvartredjetimme med Pace on Earth, som blir gjennomført for alle som vil flere ganger i løpet av året og når du kan delta og være med rett fra di ega stuedør, blir det mer tilgjengelig og overkommelig for flere å kaste seg på uten at det må være så kostbart eller tidkrevende ettersom du ikke trenger å reise noe sted. 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...