onsdag 17. september 2014

Skikkelig GODT.no.... og #slikblirdagenbra

Energibar som egentlig er mer som en Konfekt, vil jeg si....
Tusen Takk til Godt.no som valgte seg ut en av mine oppskrifter fra Kvardagskost som en av fem energibarer i denne artikkelen:-)  Det er stas å bli spurt, det er stas å være "utvalgt" og selvfølgelig stor stas å få rekordbesøk i en skarve matblogg som altfor sjelden blir oppdatert. Sjøl vil jeg rette mer fokus på de litt mer kvardagslige energibarer som etterhvert er blitt min nye enkle superdille, og som enkelt og greit lages i en fei, med en uendelighet av variasjonsmuligheter a la: tager-hva-man-hager

Bilder og lenker følger, ha en fin dag, lillelørdag kalte vi det før
-da kunne vi liksom kose oss litt ekstra, med god samvittighet.

Ekte BirkenbeinerBar, spesialkonstruert sådan..

Skikkelig Energibardille
-og man trenger altså ikke klæsje sjokolade på alle, 
de smaker utmerket uten også...
Lørdagsbar..
og etter alt dette søte, må vi jo ha kaffe...





tirsdag 16. september 2014

#mittuperfekteliv / #mittsuperfekteliv

Hjertepoteter etter Potetopptakerøkt
Her går det jammen unna, med hundredagersøkter må jeg si, spesielt fordi, jeg i tillegg til å snøre på meg løpeskoa jevnt og trutt, smeller til og teller hverdagsaktiviteter som godkjente økter i dette hundredagersprosjektet, som jeg forøvrig gleder meg til å bli ferdig med. Ikke fordi jeg da skal legge meg pladask ned med beina høyt, noe jeg forøvrig passer på å gjøre uansett, innimellom alt, selvfølgelig -det er en dyd av nødvendighet, -vil jeg si!!!! -men fordi "øktene" er en ørliten, dog selvvalgt, sosial stressfaktor å måtte dokumentere, noe som i seg selv er artig nok, å samles i på kveldstid, når man skal puste litt og slappe av og på den måten være en smule sosial.
Søppeldunktrilling er ei hverdagslig overkommelig lavterskeløkt
som "pussig nok" får langt færre likes enn vakre naturbilder for eksempel
Sosial på nett, av den enkle grunn at det er lettere å smette inn i et sprengt tidsskjema, enn å springe gårdimellom og slenge rompa si nedpå hos andre folk på timesvis. Da går man jo nemlig glipp av alle gjøremål man kan rekke innimellom sin sosiale hviletid. Og det er i seg selv en grunn til diskusjon, at verden og livet er blitt slik, at når jeg kunne hatt tid, har ikke du tid, og hvis du har anledning til å stikke innom meg er jeg opptatt eller borte eller ikke til stede på annet vis, eller så er dagen blitt så seint på kveld at det er nødvendig leggetid!
#SUPERLØRDAG med et tappert forsøk på ny runde med planke.....
Så kan man si hva man vil om tidsbruken til folk på nett, og at man kanskje kommuniserer og deler samvær på andre sett, enn da "jeg var ung". Synd, hvis den personlige kontakten mellom mennesker uteblir, men hvis alternativet er å sitte der, splitter alene, kan det kanskje være positivt?
Nye løpesko instagrammeres tvert selvfølgelig, det skulle bare mangle....
og det finnes da intet annet sted man får så god feedback på nettopp: nye løpesko...

Personlig har jeg f.eks. på grunn av instagram, skaffet meg en god haug "løpevenner" som inspirerer og deler erfaringer og fellesskap som jeg aldri hadde hatt mulighet til å oppnå uten denne form for kommunikasjon.
og har man først fått nye løpesko må de selvfølgelig testes og testingen forlanger naturligvis dokumentasjon
Strikkere finns det flust av, mat kan man også dele og inspirere hverandre med, selv med folk man aldri har truffet i det virkelige liv, noe som har ført til at familien min er blitt tilgodesett med flere nye gode spiselige saker, nettopp fordi en "instavenn" delte en inspirasjon av ei kake eller en spennende rett. Utfordringen for oss som er voksne som helst skal være gode rollemodeller og lære barna våre og den yngre og oppvoksende generasjon sunt nettvett må derfor være å begrense oss samtidig som vi synliggjør litt mer av det ekte livet, på både godt og vondt.
Hverdagsaktivitet eller gratis mosjon handler mye om å bevisstgjøre seg sine handlinger, f.eks. ved å parkere så langt unna inngangen som overhodet mulig, hvis man skal inn et sted og ikke allerede har gått eller syklet dit man skulle...
Herved utfordres dere til å bruke følgende tagger: #mittuperfekteliv eller også #MITTSUPERFEKTELIV hi hi, det er nemmelig et ordspill!!!
#intervalltirsdag
Fin Tirsdag og husk at det i dag er #intervalltirsdag......... på insta ja..... ha ha..... #slikblirdagenbra !!!

Bare huske på å tægge da....

og her følger dokumentasjon
 av de resterende økter som ikke
fikk plass lenger opp i dette innlegget
Styrketreningsøkt for kvinner i vedlikeholdsalder
på Stuegolvet funker helt fint...
Passe på å komme seg ut på Tur i det nydelige høstværet...

-og så møtte jeg elgen.....

Nydelige #løpekulisser... ikke sant???? Økt 17.

langtur er fantastisk herlig når man trenger å lufte hodet...
skyteøkt er ikke akkurat så fysisk krevende men det får gå...
kaffe i potetåkeren

onsdag 10. september 2014

Nydelig Rognebærgelè

Årets Rognebærgelè er på Glass

Alltid like spennende å se om gelèen vil stivne
Har lært at det er lurt å fryse bæra før koking om den
ikke har fått ei naturlig frostnatt på seg, som visstnok
ska høyne pektininnholdet, noe jeg akkurat nå ble litt
usikker på, om er fakte eller fleip ettersom rips jo helst
skal kokes til gelè før den er modnet seg altfor mye....

Ja ja Min rognebærgelè er i allefall blitt stiv så da er det vel ikke mer å mase med. Frosne Rognebær ble fylt i saftkoker og deretter kokt med sukker en 10-20 minutters tid, før den ble helt på glass, etter å ha smaktes til med enda mer sukker enn det som egentlig skulle i. I utgangspunktet tilsatte vi 1 kg sukker pr. liter saft, men etter å ha smakt litt vil jeg si at 1,2 kilo er mer passelig, Tenker at når det gjelder rognebærgelè skal man ikke spare på sukkeret. Det er uansett ikke stor mengder vi spiser av denne, så hvis det skal være noe poeng å lage, må den være god på smak. Ellers får du ha en riktig god god!

mandag 8. september 2014

7-8-9 og 10, og så e vi like blid, ætti Trondheim Maraton; -Halvmaraton!

Trondheim Maraton, Halvmaraton 2014 gjennomført på to blank ,
det vil si 3 sekunder på gal side av totimersmuren,
noe jeg muligens kunne
unngått om jeg hadde vært en smule tøffere i starten, er likevel mest fornøyd
med at løpingen gikk forholdsvis greit kun 2 uker etter min ultravasadebut.
Notert som Økt 8 i Hundredagersprosjektet.
Tellinga av økter i hundredagersprosjektet går litt "så där" som svenskene sier, kanskje fordi undertegnede har et litt vel avslappet forhold til det hele, -denne gang, rett og slett fordi jeg føler ikke at jeg trenger noe spesielt løft for å komme igang, ei heller noe voldsomt spark bak for å komme meg ut, ettersom jeg i det minste ut fra egne forutsetninger selv synes jeg kommer meg ut forholdsvis ofte, handler det vel mer nå om å få inn nok variasjon og forsøke å drille løpsteknikk for å få litt mer fart i steget.
FinFin utsikt i liten; kort og rolig "ut-å-kjenne-på-beina-tur" kvelden før
Halvmaraton notert som økt nr. 7.
Etter å ha nådd målet om å greie å løpe halvmaraton på to timer, er det nå andre utfordringer på gang. Jakten på sekunder over og under, det ene eller andre minuttet er i seg selv ikke motiverende nok, det er derimot dragningen mot ultradistanser. Noe jeg kanskje gjennom denne herlige lesningen: "blogginnlegg hos Lustlöparen....: jag njuter när kvinnar slår mig" har fått bekreftelse på at er en mulig plass for halvga(m)le kjærringer i vedlikeholdsalder å om ikke direkte hevde seg på, så i det minste kunne ha mulighet til å, komme igjennom med hel kropp og noe av vettet i behold.
Tulla litt med økt 9 og 10, rett og slett fordi jeg muligens ble litt overivrig,
-hi hi....

Så mangler vel nesten bare velsignelsen fra heimen, slik at man kan greie å legge nok mil under skoa før neste sesong.

Fin Uke Ønskes deg der ute:-)
Bare å finne fram Rulleski, det er faktisk grusomt artig, spesielt hvis man greier
å stake seg frem uten å tryne på asfalten.

torsdag 4. september 2014

en-to-tre; -på det fjerde skal det skje!!!

På det Fjerde skal det skje,
-he he he, bare sjekk og se,
mine "lekre" kne: nå også med
nesten grodde sår, til og med!

-gjennomfører vi litt styrkeeee...
4.økt og se så fint såra mine gror

(trenger da virkelig ikke gjøre det så vanskelig)

onsdag 3. september 2014

dagens daglige dose

Å servere og dele dagens kaffekopp på instagram er nærmest blitt et varemerke og en dyd av nødvendighet nærmest som en brukbart overkommelig avhengighet Kaffekoppen henger ved og er med daglig uansett hvordan dagen er eller hvilke gjøremål man måtte ha fore
Dagens Kaffekopp inntas ute eller inne alene eller med andre
Dagens Kaffekopp gir et lite pusterom og en mulighet for å hente seg inn for selv om man skulle måtte drikke sin kaffe stående krever den i seg selv at man i det minste en stakket stund roer ned og det gjør godt for kropp og sjel og er garantert med på å bidra til kaffedrikkingens helsegevinst
#dagenskaffekopp på instagram

lørdag 30. august 2014

lørdag morgen kaffekopp for løpere hei og hopp

lørdag morgen kaffekopp for løpere hei og hopp
morgenstund har gull i munn og lauparkjærringa kan 
kvile seg på laurbæra enda ei stund spesielt over denne
kjærringers drøm å få bekreftet via forskning det vi selvfølelig alle 
utmerket godt vet fra før at kaffe er med på å redde enhver dag
uansett hvor trist og grå og fæl ... den måtte vær....
Fikk meg et gratis bonusminutt i Avisa i går:-)
Kaffe kan nemlig være med på å øke prestasjonsevnen, og bedre hjernehelsen, bare man ikke heller innpå altfor mye selvfølgelig, -alt med måte, det gjelder jo alle områder i livet ikke sant? Så når Trønderavisa finner det for godt å nevne undertegnede med hele to setninger i forbindelse med helgas langløp så slår og banker vi fast en gang for alle at herr Jante som tidvis står oss både bi og brast herved skal erklæres død og begravet for aldri at stige opp igjen og absolutt ingen kaffe fortjener han. Men DU skal få en deilig dagens kaffekopp og nyte med visshet om at KAFFE faktisk er blitt helsefrembringende sunnhetsstoff.

fredag 29. august 2014

restitusjon og påfyll

en dag restitusjon for hver løpte km i konkurranse
På Beina begynner jeg nå, å kunne GÅ, ganske normalt og knea verker ikke lenger så. Det har ikke vært noe hvilehjem etter at jeg kom hjem fra min Ultravasandebut. Fullt kjør med avtaler som skal følges opp både her og der i tillegg til alt jeg er på etterskudd med, fra før, både i heimen og på jobben min. Kroppen er jo også tappet litt ned, kan man vel si, etter den løpeturen he he...

Derfor kjøre vi på med dobbel Matpakke nå, og forsøker denne gang å styre unna de enorme sjokoladeplatene som jeg tidligere har hatt en lei tendens til å stuppe inn i kjeften min etter lange harde løpeøkter, for å stagge hungeren når den har satt inn. Nei da, nå er det grovbrød med ost og frukt og grønnsaker som gjelder, i tillegg til kaffen da selvfølgelig, så får vi sjå hvor lenge det holder!!!

hva Overmodne KIWI kan brukes til....??
Fra kjøleskapets luner eller indre gemakker dukket forresten et par kilo overmodne kiwi opp, (fra intet? -eller hvor det var de kom fra- garantert kjøpt inn i hauger fordi de så billige var, for det er jo klart at det er, skikkelig økonomisk og bra for miljøet og alt, når de blir glemt så lenge at de kanskje må kastes til hønene) -men hvordan kan vi få brukt dem opp når de ikke lenger frister til å spise rett fra skallet med skje, rett og slett fordi de er så altfor myke blitt?

Men legger man dem ut på instagram er det hjelp å få, bare kikk og se, i kveld skal jeg heim å lage kiwiis, kanskje.. , eller en ansiktsmaske slik at huden min blir silkemyk og fin!!! men blir det is skal vi garantert spise DEN med skje.....

GOD HÆLG te deg:-)


mandag 25. august 2014

YES YES YES!!! Jeg er en FINISHER av Ultravasan 45 !!!!

FinishLine after 4h.46min.
SÅ LYKKELIG og GLAD er det mulig å bli når man har krysset mållinja i sitt aller lengste løp noensinne: ULTRAVASAN 45, halve Vasloppløypa, fantastisk rett og slett hverken mer eller mindre, til tross for tre stykk trynings underveis, der knea fikk kjørt seg hardt og brutalt og blodpølen stod som en flod, uten at jeg oppdaga det selv, var jo bare å bite sammen tenna og fortsette, for til mål skulle jeg, dette har vært mitt store løpemål helt siden maken min gikk Vasaloppet tidligere i vinter. Dette har jeg trent for, gruet og gledet meg til så noen skrubbsår skulle ikke få stoppe meg nei, sjøl om de kjennes utrolig vonde nå to dager etterpå, der jeg går rundt å lurer på hvor lang tid det tar, før jeg atter igjen skal være løpbar. Ja ja, det er kanskje like bra, så er jeg på en måte tvunget til å hvile og restituere meg, for det trenger jeg, for i endorfinrusens tegn er det faktisk nesten enklere å fortsette å kjøre på enn å roe ned og hvile seg. Så spørs det da bare hvor langt ned man ramler når man havner nedpå golvet igjen. Får prøve å ikke falle helt ned i kjelleren!

Fredag morgen etter at ungene var skikket avgårde på skola fikk jeg pakket snippesken og satt meg i bila for å kjøre de 52 mil til Mora. Påpasselig med hva slags og hvor mye inntak av spis og drikk ettersom det verste scenario av et løpsmareritt er å måtte stikke til skogs gang på gang underveis på grunn av en mage som ikke vil holde seg. Oh hjælpes meg, når man skal løpe i mange timer, samtidig som det begynte å ane meg, etter at hjernen fikk ro til å tenke og konsentrere seg om løpet, at mitt tidsmål på 6 timer, muligens ville være en smule for lite ambisiøst. Det er altså fintelling av mulig oppnåelig snittid pr. kilometer man må ha, og hvor raskt er det mulig å løpe da? Blandet med tanker om at man ikke kjenner løypa og samtidig ha et åpent sinn å la løpebeina og kroppen gjøre jobben sin. 

I Mora venter hotell og søstersupport, vi forsøker å gå gjennom hvor supporten min kan stå for å heie på og levere ut mitt jevnlige energiinntak, det er ikke så enkelt ettersom vi begge er ukjente med sjølve løypa og geografien, samtidig aner jeg ikke selv heller helt hva jeg egentlig vil. Bortsett fra å løpe da, for maken til den kriblende fryd og glede jeg føler før løpet, kan jeg ikke huske siden muligens altoppslukende stormende forelskelser for evigheter og utallige tidsaldre siden. Det er galskap, Det må være galskap, kjøre bil i 2 ganger 52 mil, glede seg som en vill og gal; til å løpe fire og ei halv mil... med smil, og attpåtil gå å sikle etter den doble distansen. Ja Ja, ha ha-noen gleder skal man da ha, og det skulle bare mangle da, at man i en alder der man nærmer seg et halvt cekel ikke skulle kunne unne seg slike gleder.

Sjekking av værmelding, dandering av løpsantrekk, og selvfølgelig påfølgende instagrammering
Dandering av Løpeantrekk på instagram...
alt dette hører med, og er med på å gi ekstra support og glede, så blir det etterhvert å forsøke å få seg litt søvn før frokost klokka fem og busstransport til Oxberg der starten går klokka åtte lørdag morgen
Frokosk og Dagens Kaffekopp kl. 05.00
Fantastisk Stemning, superdupert arrangement og som den emosjonelle person jeg er felles nogle våte små fra øyekroken, det er sterkt, å delta på det aller første Ultravasan. Vi får rapport fra 90 km og jeg bøyer med ydmykt langt ned i støvet for 9-mils-løperne som allerede er godt i gang med sitt løp. Så er vi igang, ca. 5-600 løpere fra Oxberg til Mora. Jeg har en slags plan på å ikke starte for hardt, og å forsøke å spare på kreftene slik at jeg evt. kan gi på litt på slutten. Jeg forsøker også å dytte inn små sukkerstrødde geleklomper med næring, ganske jevnt fra ca. hver 6. km. Blir egentlig etterhvert lei alt det søte, ettersom jeg også har søt sportsdrikk, så det blir etterhvert en fryd å få servert rent vann på drikkestasjonene. Maten holder jeg meg langt unna. Man kan nemlig få både boller og brød og pasta og falukorv og blåbærsuppe selvfølgelig. Ja pannekaker til og med.

Så løper vi bare kilometer etter kilometer, det er fantastisk, mange fantastiske mennesker, noen ordvekslinger og småsamtaler her og der, og kroppen min kjennes lett og god, til tross for strekker i legger og lår og knevondt som etter hvert fall jevner seg ut slik at det blir likt på begge sider he he... Ja Ja ...
Terrenget er variert, løypa fin, skikkelig artig sjøl om det selvfølgelig er tungt, og til tider også vondt, det er det alltid, spesielt på slutten, ja alltid på slutten, det gjelder faktisk uansett hvor langt selve løpet er.
Løpet Mitt
Så kommer jeg omsider til mål, og undere over alle undere, med god margin til femtimersen. Inn i syketeltet med kjærringa for å vaske og stelle såra, så er det på med Finisher-T-Skjorta. Næringsinntak, finne sekken sin, dusje og spise og hvile og sove til neste dag, kjøre heim med vissheten om at NÅ er jeg en Marathoner. 
Jeg har greid å løpe en hel maraton, og det er attpåtil en ultra! 
VASALÖPAREN 

lørdag 16. august 2014

Bare 7 dager igjen, til Ultravasan 45!

Årets Store Løpemål nærmer seg med Stormskritt. Nå er det like før; -kun 7 dager igjen til jeg skal løpe så langt og lenge som jeg aldri i mitt liv har løpt noengang, og hvor klar er det egentlig mulig å bli før en maratondebut, eller Nei, -det er ikke maraton korrigerer min yngste sønn, hver gang ordet er kommet i tale: "det er ultra!!! " ha ha -ja det er sant, og hva er egentlig en ultramaraton? Det har i det minste barnet mitt lært i løpet av denne sommeren: en ultramarathon er et løp som er lengre enn en ordinær marathon, som måler 42km og195m, så veit vi det. 
MAGISKE LØPEKULISSER MED "GULL" I SIKTE
Det har plaget meg litt at jeg ikke har greid å få flere langturer i beina, jeg skulle gjerne vært gjennom en fire-fem-milstur, men tida strekker ikke til, når man har hus og heim og jobb og familie og vidløftige kabaler som skal legges hver bidige dag for at logistikken skal gå i hop, og i tillegg er man jo ikke akkurat noen ungfole lenger som bare kan kjøre på uten å hvile seg opp, både jevnt og trutt. Så da får man bare være glad for alt man har fått til og forsøke å fokusere positivt og kjenne på at jo jeg er nok så klar som jeg kan få blitt, ut i fra mine forutsetninger, i livet mitt.
LAKSJØEN RUNDT ER LENGSTE LØPETUR FØR ULTRAVASAN
Etter hvert som dagene nærmer seg handler det om å holde beina i gang uten å slite dem ut, forsøke å planlegge litt og hvile nok, samtidig som dagligdagse plikter ikke kan unnslippes, og stadig nye dukker opp, er det som hobbyløpende mamma fullstendig umulig å ladde optimalt, og det er jo også noe av det som skiller oss mosjonister fra eliten. Vi har et liv som skal gå i hop i tillegg til løpelidenskapen, vi har også, tusen millioner andre ting å tenke på og ta hensyn til, og kan sjelden gjøre akkurat som vi vil. For å løpe så mye og så langt kjennes for meg å være den største egotripp jeg noensinne har begitt meg ut på. Det koster ikke bare tid og penger for meg selv, men også alle rundt meg må ofre noe, for at min drøm skal være mulig å nå. Jeg unnskylder meg med at jeg blir i litt bedre humør og triveligere å være sammen med og at alle disse timer med løpemil gir meg en smule mer energi. Om det kan forsvare all den tid jeg stikker av heimefra er vel kanskje ikke enkelt si, muligens ei heller alle enige i.

LØYPEPROFIL ULTRAVASAN
Ultravasan arrangeres i år for aller første gang og langløypa går gjennom den tradisjonelle Vasaloppsporet som tusenvis av skiløpere gjennomfører hvert eneste år. Det er den aller største manndomsprøven som muligens er gjennomførbar for folk flest, og 1000 ultraløpere fra hele verden skal neste lørdag løpe den 90 km lange terrengløypa, til fots. Det er kanskje det ultimate terrengløpet, i det minste i mitt hode, og ja jeg drømmer om å greie å fullføre den. Kanskje Kanskje, en vakker dag, et annet år, hvis beina og kroppen holder og hodet er motivert. Jeg aner jo ikke hva som kommer til å skje i mitt spinnville hode i løpet av  neste helg. Men jeg vet at 45 km er mer enn langt nok og at det kommer til å bli både tungt og tøft og hardt, fysisk og mentalt.
GLIMT FRA ULTRAVASALØYPA MED JONAS BUUD
Likevel og enn så lenge har jeg ikke bedre vett enn at jeg til tross for en voldsom ydmykhet både overfor løypa, lengden, alle de andre løperne og arrangøren, ærlig innrømmer at jeg faktisk gleder meg!

onsdag 13. august 2014

enkel fantastisk god og kjapp Rabarbrakake

i dag trenger vi kake, ikke sant? enkel fantastisk god og herlig
rabarbrakake til onsdagskaffen, er aldeles og helt på sin plass

og har du ikke rabarbra, kan du jo bare slenge på noe annet
blåbær eller tyttebær for eksempel eller epler for den saks skyld
5 egg
5 dl sukker
200 g smør
5 dl mel
2 ts vaniljesukker
(evt. 1 ts. bakepulver -kan sløyfes)
Ca. 5 dl rabarbra i biter

Pisk egg og sukker. Smelt smør. Bland sammen mel og vaniljesukker (og evt. bakepulver). Rør sammen og ha røra i en bakepapirkledt stor langpanne. Strø, sleng eller legg over rabarbrabiter og stek kaken ved 180 grader i ca. 20 min. Avkjøl, del i biter og sikt over et tynt lag melis som pynt. Server med nykokt kaffe eller melk og nyt stunden.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...