mandag 2. desember 2013

ikke akkurat #fotballfrue...

Jeg vil IKKE skrive om fotballfruen som har fått megaoppmerksomhet etter det voldsomt omtalte 4-dager-etter-fødselen-bildet på instagram før helga. Jeg vil ikke skrive om henne, for jeg kjenner henne ikke, jeg har ikke engang lest bloggen hennes og har heller ikke tenkt å bruke tida mi på det. Jeg har sett henne ved et par anledninger i media, og er såpass opplyst at jeg vet at hun er en av, om ikke den aller mektigste, og mest leste bloggedama i dette land, for tiden. Jeg antar i mitt forutinntatte sinn at hun fremmer et nymotens sunnhetsideal som jeg ikke er enig i. Det aner meg at hun har en hærskare av beundrende ungjenter som drømmer om et liv og en kropp som den hun tilsynelatende lever av å fronte i bloggen sin. Jeg forstår at hun er ei vellykket karrierekvinne som er drivende dyktig i jobben sin. Vel vitende om at jo mer omtale hun får jo hurtigere strømmer pengene inn og markedsverdien på merkevaren #fotballfrue stiger, noe jeg i det øyeblikk jeg velger å publisere denne bloggposten er med på å bidra til.

Likevel skriver jeg, jeg greier ikke å la være, for det er noe ved dette som skremmer meg. Det skremmer meg så voldsomt at jeg fredag kveld valgte å poste et badedraktbilde av meg selv, nettopp på instagram. Ei 46-årig halvgammel kjærring som i utgangspunktet skyr publisitet omkring sin egen person, og minst av alt ønsker oppmerksomhet på grunn av utseendet.
Men, for den gode sak kan jeg nesten gjøre alt. JEG er nemlig ikke så viktig, -i den store sammenhengen.
Kjære kvinner og jenter....
Motvekten i denne saken må derfor være å synliggjøre alle slags kvinner. Gamle og unge; Vi må tore å vise oss som vi er med hengepupper, disseromper, åreknuter, strekkmerker, bulemager, rynker og skrukker, og på den måten kanskje vise den oppvoksende generasjon at livet har mange andre sider enn å streve etter å se lekker og deilig ut. Så kan man jo alltids diskutere hva som er lekkert. Noen like mora, andre liker dattera osv.

For meg er dette blitt en verdidebatt, som handler om noe helt annet enn hvordan en kvinnekropp ser ut før eller etter en fødsel. Hvilke verdier vil vi bidra til å bringe fremtiden inn i, nå når året 2013 synger på siste verset?
Levd liv er i min verden vakkert og alle som en har vi enormt utviklingspotensiale i oss, om vi tør eller vil. Ja jeg vet det er slitsomt, ærligheten er vanskelig, det å tore å kjenne etter, gå i dybden i seg selv, kjenne på smerter og ta upopulære valg, tore å si ifra når noe er galt. Samtidig tore å vedkjenne seg sine egne svakheter og være villig til å lære av feil.

Om du leser dette så håper jeg du går i deg selv og kjenner etter hvor du står og hvor du vil. Hva slags samfunn ønsker du å bidra til at dine barn og barnebarn skal vokse og leve i? Hvilke verdier er med på å gjøre oss til gode mennesker og hvordan kan hver og en av oss være med på å fremme disse?

Slik kan kanskje verden bli et bedre sted, og både du og jeg være med på å spre ekte kjærlighet og fred, og kanskje til og med litt glede.
Vi tar en Kaffe på det
Fin Adventstid ønskes nettopp deg:-)

6 kommentarer:

Anne-Kristine sa...

Godt skrevet! Jeg er så hjertens enig. Har aldri vært innom bloggen din før, men tror jeg skal titte innom iblant etter å ha lest dette. Utrolig viktig verdidebatt du tar opp. Den føyer seg inn i rekken av flere debatter som har gått i media i det siste (f.eks. dyre merkeklær til små barn). Trist at mine to små jenter må vokse opp i en verden med et slikt fokus på kropp og utseende. Jeg skal etter beste evne prøve å være en motvekt... Takk for kloke ord!

lirosa sa...

Tusen takk til deg Anne-Kristne:-)

Tovepia sa...

Du er ei tøffa Edel, og jeg er hjertens enig med deg!!
Jeg har jo rundet 60 år, og har funnet ut at noen må gi rynkene et ansikt og cellulittene en kropp i dagens samfunn..det er såå viktig å føle seg hjemme i egen kropp, og der har alderen hjulpet meg...jeg synes virkelig synd på unge som skal leve opp til noen idealer som er uoppnåelig..men slik har det kanskje alltid vært..eller ihvertfall så lenge jeg kan huske:))
Du er såå flott!!..faren er at du selv blir et forbilde:)) Klemmings;)

Tovepia sa...

..men i så fall et sunt forbilde, bare så det er sagt:)

lirosa sa...

Takke og bukker kjære flotte Tovepia:-)

Sidsel sa...

Klokt og fint skrevet!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...