...kaffe, sorg og skyggesykling...

derfor fikk du der i dag morges en hjertekaffe på nysnødd tram...
har også tatt frem en sykkel og gjennomført årets første 
skyggetur -det va litt vår i går, når sola kikka fram...
hadde ellers egentlig ganske mye annet på hjertet men så kom jeg over bloggen til danske Liselotte og et vakkert innlegg om hennes døde sønn og så kjente jeg på savnet av mine egne døtre som jeg savner hver bidige dag, og så tenkte jeg at vi godt kan minne hverandre på, at alt ikke kanskje er slik, som det ser ut utenpå. Mange mennesker lever med smerte, sorg og savn og må takle livet med ulike kriser gang på gang. 
Utfordringen er for oss alle rundt å kunne gi litt medmenneskelig tid, slik kan kriser bli litt lettere å bære for den som står i. Så tenker jeg også at det som er viktig å lære, er at alt som skjer oss i livet må vi ta med oss å bære. Det hender sekken blir altfor stor og tung, da må det være lov å sette seg litt ned, raste og gråte, kjenne at en kanskje ikke orker, -mer... ja til og med, det. Om du synes vi blir sittende litt lenge, så kan det faktisk hjelpe på om du setter deg litt ved siden av, eller til og med, hvis du orker selv, bære bare litt av børa mi, det er ikke alltid så mye som skal til.  


Kommentarer