Jämtland på Fötter -igjen...

Lørdag 26.Juli var det atter klart for Halvmaraton: Jämtland på Fötter, for andre gang, og andre år på rad. I fjor løp jeg min aller første halvmaraton her, det var debuten min for å si det slik, jeg husker at opplevelsen nærmest var emosjonell og at jeg nesten ikke greide å gå, etterpå. Jeg husker også alle de fantastiske svensker som sto rundt i løypa og ropte: "Bra Jobbat". Jeg husker sågar enkelte av dem jeg løp sammen med, og syns det er litt stas at dette nå er min halvmaraton nummer fem!
Oppsyking før Løpet

I fjor løp vi i motvind hele veien, i år var det steikende hett, sånn cirka litt i underkant av 30 solrike varmegrader, nesten uten trekk. Så fikk vi testet det, mens Flyktningerittet enda sitter i kroppen får dette bli en del av min Ultravasatrening, tenker jeg, før start, sjøl om jeg alltid både håper på og prøver å sprenge totimersmuren enda en gang, må jeg da i det minste greie å løpe raskere enn i fjor! Men man vet aldri før man er i gang, hva kroppen vil og hvordan den er i stand, til å presse fart. Det er motiverende med selskap av vår namdalske løpedronning Hilde Borkmo, før start. Plutsdelig var starten i gang, å det var bare å løpe på, pussig hvor brått den kan komme, sjøl om man har lagt inn skikkelig god tid på forhånd.
Løypa i Østersund er ganske fin, noen småseige bakker, men overhodet ikke uoverkommelige på noget vis. Den tøffeste er nok brua på slutten, men når du har kommet deg over den er det jo ikke mange kilometre igjen til mål, så da er det bare å kjørpå!!! He He. Bøygen kom hos meg hver 7. km. Og jeg syns hele veien at det gikk fryktelig sakte. Fartsholder med 1.30-ballongen føk jo selvfølgelig avsted som en vind, allerede kort tid etter start. Etter ei lita stund for også 1.45-ballongen lengre og lengre fra. Det var forsåvidt ikke noe overraskende, ettersom jeg veit at ingen av disse var det noe poeng i å forsøke å henge på. Målet mitt var å løpe så jevnt som mulig og så skulle jeg forsøke å holde 2-timersballongen bak. Det greide jeg ganske lenge, faktisk. Husker ikke eksakt når han kom, men det var godt over halvveis. Følte jeg hadde kontroll på denne fartsholderen sjøl om jeg noen kilometre lå 10-20 meter bak. Tok ham igjen og løp forbi ham før brua, og følte selv at jeg løp så treigt at jeg ikke kunne forstå at han ikke løp forbi igjen. Ante ugler i mosen og fryktet at minuttene over 2-timersen ville fly raskt, men ettersom ballongen aldri kom hadde jeg et ørlite håp. Her skal nevnes at undertegnede ikke løper med klokker eller har noen som helst sekundering underveis, annet enn det jeg observerer rundt meg og kjenner på min egen kropp.
Stas med trivelig selskap av løpedronning Hilde Borkmo
Siste metrene var det bare å gi alt, og fryktelig artig når man nesten greier å løpe innpå folk som ligger et godt stykke foran, bare på de siste metrene før mål! Yippie YES YES YES ! Løpet er for min del godkjent sjøl om tida havnet 48 sekunder på gærne sida av totimersmuren. Hærlig uansett, og fantastisk deilig å dytte innpå iskaldt rent vann etter vann etter vann.... fikk vi foressten også underveis, der det pga. heten sto folk med vannspredere og bøtter for å duppe capsene våre i, oh yes jeg løp med caps, -det har jeg aldri gjort før, men det var virkelig en fin ting når sola steiker så hett som nå.  Sjøl om det ikke ble noen PB, ble det Løypepers, både for maken min og meg, og jeg reduserte tida mi med nesten 9 min. fra i fjor, og beina var etterpå gulla god, bortsett fra ei hærsenes løpetå som nå er både ødelagt, gul og blå. Halvmaraton er artig. Halvmaraton er tøft, Halvmaraton er virkelig en prestasjon som er overkommelig for flere om man bare vil og tror. 

Kommentarer