det er ikke det at jeg ikke ser
at det drypper fra hustak
at sola skinner
at dagene er lysere lenger
det er ikke det at jeg ikke ser
at skiføret er gnistrende flott
at våren er i anmarsj
at vinteren snart er overstått
det er ikke det at jeg ikke ser
det er bare det at jeg ikke er i stand til å glede meg over det
den sitrende vårfornemmelsen som jeg vet fins rundomkring
som kan løfte mangt et mørkt og dystert sinn
det er ikke det at jeg ikke ser
jeg kler verden ute med mørke solbriller
så slipper jeg å blottlegge sorgtunge øyne
slik kan jeg kanskje beskytte meg selv en smule
jeg vil ikke bli ei bitter og sur gammel kjerring -men jeg er ikke i stand til å møte verden med annet enn dystert "nedoversmil" -jeg orker nesten ingenting, -jeg setter meg mål om å gjøre minst en ting hver eneste dag: i dag er jeg heime med sykt barn , -i dag har jeg satt en brøddeig, -nei det ble faktisk to, -den ene er snart klar for ovn, (-hevet over sine brødformbredder, dessverre,) - den andre står på vent, -langtidshev, er kjekt! -det er i grunnen nok, -å sette på vaskemaskina med nedspydde sengeklær var et altfor stort ork, -men jeg har presset meg, kanskje jeg orker å henge opp tøyet en annen dag, -det er ikke det at jeg ikke ser, at det er mye å glede seg over, -det er bare det at jeg selv ikke greier å henge med, alt går så fryktelig sakte, hodet fungerer ikke som det skal, så får vi bare håpe og be om at verden der ute vil være tålmodige, min sorg, mine tap, er for mye å bære, jeg har resignert, jeg er ikke mere, jeg strever med å beskytte den private sfære, -skrive på generelt og prinsipielt grunnlag, der jeg bruker meg selv som eksempel, -det har jeg alltid gjort, nå er det tyngre enn noengang, for:
DET ER IKKE TERAPI FOR MEG SELV I DETTE !!!
-jeg skriver med et håp om at noen der ute er villig til å ta til seg lærdom som de kan bruke, -ikke overfor meg, men overfor seg selv eller noen i sin nærhet, noen som du er glad i, noen som du ønsker å være til stede for, noen som du ønsker å bidra til å løfte litt, hvis jeg ved å blottlegge smerten min, kan bidra til at ett eneste menneske kan komme seg litt opp av en sorgtung og dyster hverdag, er det verdt det! (derfor jeg også er tvunget til å beskytte mine egne og meg selv)
Jeg har klokketro på ærlig åpenhet, jeg har klokketro på at kunnskap om hvordan det er å være en som befinner seg i sorg og krise kan gjøre det litt enklere å være tilstede som et godt medmenneske, det er IKKE enkelt dette; -hverken for den som står utenfor eller for den som står i det
Men Vil DU, så kan du, -du må ikke ha opplevd det selv, -du kan bidra på en god måte, så fremt, du er villig til å åpne hjertedøra di, kjenne på, og gå litt inn i smertene, -ønsker du å være til støtte for noen som trenger det, må du være villig til å sette ditt eget til side, og forsøke å finne ut hva den som er rammet egentlig har behov for eller trenger, -kan nemlig hende du blir overrasket, -kan nemlig være at den du ønsker å hjelpe har helt andre behov enn de du selv tror at du kanskje ville hatt om det var du selv som var rammet, -alt forutsettes derfor av at DU er bånn ÆRLIG
-først og fremst med DEG SELV !!!!
-tør du og er du villig?
i så fall har jeg tro på at verden kan bli et litt bedre sted, -i det minste for noen..... GOD HÆLG:-)
at det drypper fra hustak
at sola skinner
at dagene er lysere lenger
det er ikke det at jeg ikke ser
at skiføret er gnistrende flott
at våren er i anmarsj
at vinteren snart er overstått
det er ikke det at jeg ikke ser
det er bare det at jeg ikke er i stand til å glede meg over det
den sitrende vårfornemmelsen som jeg vet fins rundomkring
som kan løfte mangt et mørkt og dystert sinn
jeg kler verden ute med mørke solbriller
så slipper jeg å blottlegge sorgtunge øyne
slik kan jeg kanskje beskytte meg selv en smule
jeg vil ikke bli ei bitter og sur gammel kjerring -men jeg er ikke i stand til å møte verden med annet enn dystert "nedoversmil" -jeg orker nesten ingenting, -jeg setter meg mål om å gjøre minst en ting hver eneste dag: i dag er jeg heime med sykt barn , -i dag har jeg satt en brøddeig, -nei det ble faktisk to, -den ene er snart klar for ovn, (-hevet over sine brødformbredder, dessverre,) - den andre står på vent, -langtidshev, er kjekt! -det er i grunnen nok, -å sette på vaskemaskina med nedspydde sengeklær var et altfor stort ork, -men jeg har presset meg, kanskje jeg orker å henge opp tøyet en annen dag, -det er ikke det at jeg ikke ser, at det er mye å glede seg over, -det er bare det at jeg selv ikke greier å henge med, alt går så fryktelig sakte, hodet fungerer ikke som det skal, så får vi bare håpe og be om at verden der ute vil være tålmodige, min sorg, mine tap, er for mye å bære, jeg har resignert, jeg er ikke mere, jeg strever med å beskytte den private sfære, -skrive på generelt og prinsipielt grunnlag, der jeg bruker meg selv som eksempel, -det har jeg alltid gjort, nå er det tyngre enn noengang, for:
DET ER IKKE TERAPI FOR MEG SELV I DETTE !!!
-jeg skriver med et håp om at noen der ute er villig til å ta til seg lærdom som de kan bruke, -ikke overfor meg, men overfor seg selv eller noen i sin nærhet, noen som du er glad i, noen som du ønsker å være til stede for, noen som du ønsker å bidra til å løfte litt, hvis jeg ved å blottlegge smerten min, kan bidra til at ett eneste menneske kan komme seg litt opp av en sorgtung og dyster hverdag, er det verdt det! (derfor jeg også er tvunget til å beskytte mine egne og meg selv)
Jeg har klokketro på ærlig åpenhet, jeg har klokketro på at kunnskap om hvordan det er å være en som befinner seg i sorg og krise kan gjøre det litt enklere å være tilstede som et godt medmenneske, det er IKKE enkelt dette; -hverken for den som står utenfor eller for den som står i det
Men Vil DU, så kan du, -du må ikke ha opplevd det selv, -du kan bidra på en god måte, så fremt, du er villig til å åpne hjertedøra di, kjenne på, og gå litt inn i smertene, -ønsker du å være til støtte for noen som trenger det, må du være villig til å sette ditt eget til side, og forsøke å finne ut hva den som er rammet egentlig har behov for eller trenger, -kan nemlig hende du blir overrasket, -kan nemlig være at den du ønsker å hjelpe har helt andre behov enn de du selv tror at du kanskje ville hatt om det var du selv som var rammet, -alt forutsettes derfor av at DU er bånn ÆRLIG
-først og fremst med DEG SELV !!!!
-tør du og er du villig?
i så fall har jeg tro på at verden kan bli et litt bedre sted, -i det minste for noen..... GOD HÆLG:-)
Kommentarer