hvor raskt løper du?
-egentlig
hvor kjapt kan du få unna en gitt oppgave?
-egentlig
hvor fort kommer du i mål?
-egentlig
-med det du må og skal og vil og kan-egentlig?
forholdsvis stadig får jeg spørsmål om hvor raskt jeg løper ei mil, og hvor interessant er nå det, egentlig? -men det er vel kanskje på grunn av at mange rundt har sett meg ute, og at de da tenker at hun som løper så mye, -blablabla osv- mye og mye er relativt, men i forhold til mange og i det minste kanskje til de fleste kjerringer, på min alder, rundt i nabolaget, her.... ja ja - for å ta ett eksempel: #jeg løper jo ingenting jeg" -sa ultraløperen som jeg traff forleden, "-jeg løper jo knapt ti mil i uka...." ha ha- ti mil i uka er i min verden nærmest uoverkommelig, hva mengde angår, derfor!!! -men dog alt etter hvor man står og hvem man sammenligner seg med.. slik er hele livet.
Jeg er ingen rask løper
Jeg løper vel mila på timen omtrent, -pleier jeg å svare, så får spørreren plassert meg, så er jeg ikke så interessant lenger, fordi de aller fleste tenker at de kan greie å løpe ei mil på en time sånn cirka, uavhengig av alder og form, er det realistisk å greie uten å ha så altfor store ambisjoner, og da er det liksom ikke noe å bli så imponert over, -på en måte -egentlig... -sjøl om jeg veit at mange strever med å komme dit, er det likevel ikke ei tid som lar deg bli uhorvelig overvettes imponert!
At jeg løper mila på timen, betyr ikke at jeg ikke under gitte forutsetninger kan greie å kneple inn noen minutter, hvis det var det om å gjøre, det betyr heller ikke at jeg alltid løper i samme fart, -det hele er nemlig avhengig av:
-dagsform -føre og -løypeprofil eller om og hva jeg vil, terrengløping i motbakker og fjell er som natt og dag å løpe i, i forhold til lett nedoverhellende eller flat tørr asfalt. I vinterhalvåret har også føret mye å si, i tillegg til hvor mange mil du har i beina fra før, den siste tid, eller hva du måtte planlegge å gjør`, -framover har faktisk også ganske mye å si, på en mils løpetid
Høy fart er i seg selv ikke et mål og slett ingen garanti for å komme seg frem, slik er løping enkelt å sammenligne med hele livet forøvrig, ikke sant?
Noen dager går alt så utrolig treigt og seigt, mens andre stunder er alt du gjør lekende lett, og går unna på en plett, og da er det ofte det vi streber etter, samtidig som det effektive ideal kanskje er med å tappe oss litt, derfor og uansett er det bedre å bare bruke den tida det tar, hvis du skal gjøre noe som helst, og akkurat det i seg selv er mitt mål: GJØRE og VÆRE eller som ho sa bakstekjerringa på radioen for en hel generasjon sida, ho ble spurt om hvor lang steketida på brøda hennes var: "her hos oss steker vi brøda til de er ferdig!!!"
Ha en ettertenksom dag,
-og ta deg bare den tida det tar...
Kommentarer