-er maraton for lett eller kort??? HALLO! - hilsen dagens forsidepike med seriøst smileblunkeglisefjes:-) -en hyllest til ultraløping!
 |
| Artig med min Aller Første Pallplass med fler enn to i klassen: Veteransølv i NM 24-timersløping vurderes hengt på årets juletre. |
INGEN LØP ER FOR LETTE!!! -så slik snakkes det vel mest for å være fleipete eller artig, dog med en viss sannhetssnert, om en sport som i utgangspunktet kan kjennes nærmest umenneskelig, hvis man ikke er i den, -tenker jeg! Seriøse løpere har respekt for alle distanser. Det er ikke det det handler om, det handler om at VI ER FORSKJELLIG!
Noen passer bedre for det ene, andre for annet. Noen liker fart og hardt, andre er mer bekvem med langvarig seigpining!
 |
| Ultraløpere trenger ikke alltid stygglange økter, noen ganger er ei halvmil nok. |
Ultraløpetrenden, om vi nå skal kunne snakke om en slik langdistansetrend, handler mer om at vi er gjort oppmerksomme på muligheten av å løpe skikkelig langt, kombinert med en higen eller trang, til å utfordre seg selv og ikke minst opplevelsen. Å trene for ultraløp handler om noe helt annet enn å trene fart for kortere distanser. Hodet (les psyken) spiller en vesentlig rolle, i tillegg til en viss fysisk grunntrening, selvfølgelig. Å gjennomføre et ultraløp er langt mer overkommelig for en "normal" mosjonist enn å presse tida ned mot et minimum på kortere distanser, som f.eks. hel- eller halvmaraton. Så sant det er noe man ønsker og vil, selvfølgelig. Det er ikke nødvendigvis gitt på forhånd hvem som kommer først i mål heller. Vi kjenner vel alle sagnet om skilpadden og haren, og alle ultraløpere går tidvis på smeller hva tids- eller avstandsmål angår, fordi det er andre faktorer som spiller inn, enn ved en 10 km for eksempel.
 |
| Piggsko, iPod, Blinkende ledlys og Løpehansker er et Must:-) |
Enkel forskning viser, og her er jeg muligens på tynn is, så da kan man vel kanskje kalle det en påstand uten kilde (noe man faktisk har lov til i en blogg, og derved åpne opp for hissig diskusjon, både for og imot!) -men altså: jeg har en oppfatning av at ultraløpere er mindre skadet enn andre, for eksempel. Dette er logisk i min verden, ettersom en mosjonist som finner glede i å komme seg ut og løpe over større avstander, gjerne i terreng, eller i det minste, ganske variert, nødvendigvis ikke har samme behov for å fokusere på tempo og presse fart. Jeg mener også å observere, dog med visse unntak selvfølgelig, at ultraløpere generelt har et sunt og forholdsvis avslappet forhold til kroppen sin og dens matinntak. Kanskje fordi kroppen så tydelig sier i fra om at den trenger ordentlig og nok mat i forbindelse med såpass langvarig kondisjonstrening, dessuten har mange av oss erfart, at vi både trenger og har godt av å ha litt fett på kroppen, og ettersom aktivitetsnivået generelt er forholdsvis høyt, forbrenner man jo også en god del og kan derfor tåle både en og fler sjokoladesmell, i motsetning til en noget utbredt type maratonholdning ala:
"det-er-en-fordel-å-være-så-lett-som-mulig-for-da-kan-du-
nesten-automatisk-løpe-raskere-over-lange-distanser" !
Målet er ikke først å fremst å løpe raskt, men å holde lenge, og da er det både viktig godt og bra, å ha ett fettlager å tære litt på og benytte som ekstra energilager!
Ved å fokusere på løpeglede, sosialt samhold (ultramiljøet er kjent for sin rause og inkluderende holdning) og ganske enkelt ved å være i rørelse, naturopplevelser kanskje, og å være til stede i det en gjør, kople av, lufte hodet osv. vil det på ett eller annet tidspunkt være fristende, nesten av seg selv å øke intensiteten, innimellom, slik at endorfinene får ristet seg litt, kjenne på at hjertet slår og konsekvensen blir gradvis bedre form og i kjølvannet av det, høynes menneskets livskvalitet. Så enkelt, -bare man kommer seg ut!
Jeg presiserer at jeg snakker for mosjonistene, eliteløperne holdes herved utenfor, -da de selvfølgelig er i sin egen klasse med helt andre muligheter og målsetninger, og treningen er jo faktisk jobben deres! -skal bare tilføye at ultraeliten synes å være i en egen klassa også hva inkluderende raushet angår, noe jeg vil gi stor honnør for!
 |
| Langturer på "trening" trenger ikke være umenneskelig lange, 12-14 km er ofte de deiligste turene; -lang nok uten å stjele altfor mye tid! |
I alle kortere distanser, ja faktisk også opp til maraton, holdes det mye fokus på tid og fart, ofte mer enn på selve gleden ved gjennomføringen, noe vi mosjonister ikke alltid nødvendigvis bare har godt av. Overambisiøst prestasjonspress, kanskje selvpålagt, hos normalbefolkningen greier jeg ikke å se er en spesielt sunn eller nyttig fordel, helsemessig sett.
"Hvilken tid fikk du?"
"Hvor rask er?" -og så klassifiseres man deretter, ofte. Ikke alltid selvfølgelig, men tidsjaget henger der som et lite spøkelse og presser og drar og kanskje står man i fare for å skremme bort mange som ellers kunne hatt stor glede og nytte av å bedrive løping som fysisk aktivitet. For løping i seg selv er fantastisk å drive med, jeg har aldri møtt en løper som ikke har noe positivt å si om, eller er veldig glad i og for idretten sin. Derimot har jeg møtt mange som ønsker å komme i gang, som ønsker at de kunne løpe, men som av en eller annen grunn kvier seg. Synd for dem, for den største og verste hindringen er faktisk dørstokken!
Løping er noe alle har et forhold til, alle som har lært å gå, har løpt en eller annen gang i sitt liv. Selv motiverer jeg meg i tunge perioder ofte av en herlig spontan setning som plumpet ut av min datter da hun som treåring løp rundt og hoppet og spratt i grønt sommergress: "jeg løper så lett jeg" (-du kan tro hun har fått hørt det i alle år etterpå!) -hun gjorde jo det, og hun kjente det selv og frydet seg som bare en unge kan.
Løping handler om noe så enkelt som å sette det ene benet framfor det andre, i høyere tempo enn gangfart. Bevegelsen gjentas og gjentas, og jo mer man øver seg, jo lettere og bedre løper man. Trenger ikke gjøre det så vanskelig. Begynne i det små og deretter øke på, så kommer løpegleden av seg selv, det lover jeg. Følgende andre hyggelige bivirkninger oppleves dessuten ofte: lettere sinnsstemning, overskudd i hverdagen, mestringsfølelse, sjøltrygghet, høyere søvnkvalitet, bedre selvbilde kombinert med haugevis av helsemessige fordeler, og et hyggeligere og blidere speilbilde!
I et samfunn som sliter med livsstilsykdommer, som hovedsaklig skyldes passivitet kombinert med for mye og feil kost i den ene enden og en nærmest sykelig "helsetrend" i den andre, -det var også en påstand, det hele dandert på de lekreste sølvfat, krydret med glansbilder av seg selv i sosiale medier, er det lett å føle at man kommer til kort, lett å gi opp, lett å få følelsen av utilstrekkelig mindreverdighet.
 |
| Ganske Normalt at Ultraløpere er Glad i God Mat! |
Nå skal jeg passe meg vel for å saliggjøre ultraløping som den eneste rette veien å gå, jeg forsøker bare å, videreformidle noen betraktninger om hvorfor stadig fler lokkes inn i denne fantastiske løpetrend, og blir der, samtidig som jeg gjerne vil bidra til å friste, lirke og lure flere med: kom deg ut av sofaen, begynn å gå, og løp litt innimellom, start i det små, samtidig som du forsøker å være til stede i deg selv, sett deg gjerne et mål, om det er det som må til. Fysisk aktivitet kombinert med frisk luft er helsebot for både kropp og sjel.
Det er dessuten en helt spesiell frihet å kjenne at man er i stand til å løpe langt og litt lenger for hvert år som går. Så til tross for at det også innen ultraløpingen vokser opp en egen elite, som er i stand til å holde skummel høy fart over skikkelig lang tid og usedvanlig mange mil, håper jeg og tror og ber, om at den herlige mosjonsfordel, ved å holde kroppen rolig igang over lengre tid, aldri skal utebli.
 |
| Dagens Makrell-i-Tomat-Juletre med paprikajuletrekuler på! med ønske om ei GOD JUL til dere alle:-) |
Ultraløping er nemlig slett ikke så vanskelig, som det kanskje kan føles før man har prøvd. Det er virkelig ikke så ille, som man kanskje kunne tro. Fordelene er uansett større enn ulempen det er at løpingen kanskje tar litt tid. Jeg er vel ikke alene om å ha tilbøyelighet for en helt spesiell "elsker-å-være-inni-huset-mitt-og-pusle-rundt-uten-å-gjøre-noenverdens-ting-annet enn å sitte still-og-gjerne-putte-fete-søte-lekkerbiskner-inni-munn-trang" ??? Denne følelsen finnes nemlig i ulike varianter og er en del av menneskets natur og må for all del bekjempes! I det minste til en viss grad! Vil du, så kan du, og er du i tvil, så er det lov å prøve seg, og finner du et ultraløp som du kjenner at kunne passe for deg, så meld deg på i dag, så har du et spark bak, til å komme deg ut, litt jevnt og trutt, nå på tampen av 2015 og du: det finnes nemlig ingen ultraløp med gangforbud!
Hilsen dagens forsidepike i Namdalsavisa!!!
(smileblunkeglisefjes) og hervbed ønskes alle løpevenner GOD JUL!
 |
| Uvant men Artig å få Hele Framsida på Namdalsavisa i dag |
Kommentarer