Dette vakre åsyn var det som møtte oss sist søndag da vi ankom skiløypene rundt Tåsjöberget, i Tåsjödalen, Hoting, Strømsund. Vi har vært her før, nærmere bestemt i fjor og som dere alle vet: SKIRENN ER MARATONTRENING GULL VERDT, så til tross for sprengkulda som i hele januar har holdt oss inne, uten å ta ett eneste stavtak, eller skitur i hele 2016, -så langt, -og det er lenge det!!!, -fristet det merkelig nok å hive seg på årets første skirenn, 41 km skulle vi gå, når vi først satte av en hel søndag. "Kortløypa" på 22 tenkte vi ikke på engang, annet enn som den nødløsning det kunne være å hoppe av etter første runde, ("langløypa" går nemlig over to runder) om frosten hadde funnet det for godt å fryse på oss altfor mange lausonger! Kulda som fremdeles ikke helt hadde sluppet taket, hadde nok skremt vekk en god del skiløpere som normalt ville stått på start, og jeg skal villig innrømme at jeg tenkte mitt da vi på veien dit registrert flere steder ned mot to-treogtyveminus.
Ja ja, -man kjører jo ikke bil i to og en halv time for å snu!
Vi er da vel ingen pingler heller!!!
Man kler på seg og varmer opp i den tykkeste dunjakka man har, samt lag på lag med ull og vurderer deretter hvor mye eller lite man tør kle av seg rett før start. Ull innerst og ingen kroppsdel med mindre enn to lag, så også på beina som for anledningen fikk gå med gammelskiskoa på, ettersom de er store nok til å huse to sokkepar. Frostteip og Buff i ansiktet fungerte godt, og tynne løpehansker under skihanskene, ulltruse og ull-BH, vintertightsen fra 2XU fungerte som stilongs under skibuksa, --halvgamle mosjonistkjærringer går ikke en meter uten kompresjon! Jeg frøs ikke mer enn jeg tålte og lot meg imponere over hvor godt frostteipen fungerte! Ettersom mine øyne ofte renner over av ukontrollerte tårer har jeg funnet en god løsning i alltid å benytte sportsbriller, disse frøs seg jo selvfølgelig fulle av is etter et par timers tid, og fikk etterhvert fast plass på hodet.
Førsterunden var så vakker at det nesten gjorde vondt, -og alle mulige angrende og negative tanker forsvant som snøkrystaller under solen. Å gå skirenn i soloppgang i disse vakre omgivelser må bare oppleves! Løypa er forholdsvis variert og småkupert og ingen unnabakker verre enn at selv fartspingla jeg, tør stå dem nesten uten å bremse. De første kilometrene hang jeg ganske godt på et par-tre andre damer- trodde kanskje vi var de eneste stykkene hunkjønn, men oppdaget etterpå at det faktisk var flere damer som hadde valgt å gå. Løpevenninne Merete er sterkere skiløper enn meg så hun gikk jo på ganske så godt og jeg måtte bare slippe taket og la de tre damene fare. Jeg hadde en mann eller to rundt omkring men han ble borte etterhvert så da gikk jeg der mest alene. I motene på slutten av førsterunden kom jeg innpå ei dame som staka og staka, imponert over det, ettersom armene mine etterhvert virket fullstendig kraftløse.
Føre og temperatur skifter en god del i ei såpass lang løype, og etterhvert som man begynner å bli sliten merkes tre hele uker uten et eneste stavtak ganske godt. Spesiellt glad over å være alene i sporet i bakglatte moter, med fullstendig kraftløse armer, der jeg kjente at jeg faktisk hadde kraft i beina, som jeg ikke greide å få fram, -skal innrømme at det glapp noen gloser som ikke egner seg på trykk, -det er bare så frustrerende når det kjennes ut som at du ikke kommer deg framover nesten i det hele tatt annet enn til nød en slags babysneglefart!
Ja Ja- jeg er nok ikke alene om å kjenne stiv- og stølhet i dagene etterpå, -smerter fra øra og ned, var dagen-der-på-beskjed fra Merete! -he eh... -er vel ikke annet å forvente, så får vi bare håpe og tro at vi på sikt vil bli både litt sterkere og en smule mer utholdende etter dette.
Tåsjödalen Classic Ski er foresten en del av Jämtland Skitour, som avsluttes med Flyktningerennet på hjemmebane. Fullfører vi tre av dem, så er vi med, -den som lever får se, -vi tar det nemlig litt på sparket, for: Skirenn er Maratontrening det!, -har jeg sagt det før? -kanskje...
RESULTATLISTA.
JEMTLAND SKITOUR 2016
Kommentarer