Stikk finger`n i jorda og kjenn din plass- kjærring!

Lillebælt Halvmarathon 2014 og stas med navn på startnummer for første gang
To uker igjen til årets første løp gjør jeg meg noen tanker om hva som kan være lurt: kroppen har kjentes ganske tung og løpeturene mine ute på mer eller mindre bar asfalt i april har ikke nødvendigvis vært mild og snill mot ankler, føtter, legger og til en viss grad lår. Overgangen ski- og vinterløping med hovedfokus på mengde har lurt hodet til å tro at; -jo det er bare å fortsette slik, opprettholde samme mengde og bare øke farten litt. Enkelt og Greit, teoretisk sett, det er bare det at dette ikke har fungert, riktig helt slik jeg ville. Kroppen har vært en smule sliten etter Flyktningerennet noe som har medført latskap i forhold til å opprettholde ønsket mengde. Ikke noen krise i seg selv for en skarve mosjonist, men likevel, ønsker man jo at løpsopplevelsen skal være god og foregå i fin flyt og helst raskere enn i fjor. Man vil jo ha framgang må vite!

For å få framgang forsøker jeg å forbedre min løpeteknikk, fram med hofta og øke stegfrekvensen litt, løpe lett ved å forsøke å lande midt under hofta, det er bedre med korte kjappe steg enn lange seine. Sjekk videoen til Vebjørn Rodal her, så får du det se hvordan det skal være:-)

Ellers har jeg i dag meldt meg på Ultrakongen: Bjøren Tore Kronen Tarangers løpekurs, -helt gratis og uten forpliktelser, for om mulig å kunne plukke opp noen tips, helt sånn på tampen:


Vi løp Lillebælt Halvmarathon for to år siden, for første gang, da hadde jeg satt meg som mål å løpe på to timer. Jeg greide det akkurat og ser i ettertid at splittidene mine ikke var så ille, spesielt ikke når jeg tenker på at jeg som halvmaratonløper var heller fersk. Det vises dog godt at det har gått mer og mer trått, dette til tross, greide jeg å løpe hele veien på 5-tallet.
Har nok litt å gå på når det gjelder løpeteknikk!

Første km ble løpt på 5.43
Tempo (min. pr. km) mellomtider ved 5-10-14 og 20 km:
5.21 - 5.29 - 5.41 - 5.51 holdt til sluttid: 1.58.36

Det jeg husker var at jeg stort sett forsøkte å holde fokus på følgende:
Kjappe Korte Steg, og at løpet bar preg av flere tretthetsperioder men at jeg var fast bestemt på å gjøre alt for å slå den forbaskede totimersmuren sønder og sammen, og var "livredd" for at to-timersballongen så lå bak, skulle ta meg igjen og løpe i fra!

Jeg mener også å huske at jeg absolutt ikke syntes det var helt flatt i Danmark, men at det hjalp på med masse folk både i og utenfor løypa samt herlige heiarop fra famile så vel som ukjente. Fartsholderne gjorde forøvrig en fenomenal jobb ved å motivere og trigge de som greide å holde følge.
-litt småartig å mimre litt i oppsykingsfasen...

Ettersom fjorårsbeste løpstid på halvmaraton distanse ble notert tre minutter raskere i ei noe mindre lettløpt løype, innbiller jeg meg selvfølgelig at det skal være mulig å sette ny PB på distansen i begynnelsen av mai. Det vil si, -jeg har drevet og innbilt meg det, inntil kroppen ser ut til å nekte. Mulig det kun er den kjente og absolutt ikke kjære førløpssjuka som har satt inn. Førløpssjuka arter seg som kjent slik:

Psyken setter deg ut og steller til krøll for løpeformen. Alt kjens tungt og alle vondter treder tydelig frem og man blir usikker og redd for alt mulig rart: livstruende infeksjoner, overbelastning, overtrening, , beinhinnebetennelse, muskebrist -hva det i så fall måtte være er noe uvisst; man innbiller seg også at man har gjort alt helt feil og garantert løpt enten for mye eller for lite, samtidig som den innbilte lysten til å løpe fort og raskt absolutt ikke henger sammen med evnen av samme slag. I tillegg begynner herr Jante å pirke og pille deg bak... "du må da virkelig ikke tro at du er noe!"
Kanskje vi heller bare skal holde oss til et par-tre rolige joggeturer i uka for helsas skyld, uten å ofre progresjonen en tanke!

Stikk Finger`n i Jorda, Kjærring!!! - og kjenn din plass!!!!
-vær realist og ikke tro du er så himla god, bare fordi du har greid å gjennomføre et par ultraløp!

Jeg er nemlig fryktelig usikker på, akkurat nå, om jeg i det hele tatt er i stand til å løpe halvmaraton på to timer! -phu, -så fikk jeg sagt det, -ettersom jeg ikke greier å se at jeg har greid å kneple ned, på kilomtertida overhodet. Jeg har prioritert mengde, -mengde mengde. Dette til tross, -inni hodet et sted, syns jeg selv at jeg burde, være kapabel til å løpe på 1.53.

vel vel -nok om det!

Det spiller faktisk ingen rolle hvilken tid som klokkes inn på denne kjærringa i den danske halvmaraton, det som er viktig er at den fungerer som ei gulrot å trene for, eller et delmål, for å si det slik, og at det blir en positiv opplevelse ikke minst, utover det, er det bare å vente å se, hva som skjer. Gleden ved å stille til start og forsøke å gi alt, nyte stemningen og løpet, forsøke å få meg ei skikkelig bra fartsøkt, ved å løpe så raskt som jeg kan, -halvmaraton regnes som fartsøkt når man egentlig trener for ultraløp, ... høhøhhh.....øøøh...
-helt sant-

Av erfaring vet jeg jo godt at jeg aldri skal sette meg tidsmål
Tidsmål i løp er nemlig drepen for sånne som meg...

-bare jeg kommer under 1.55...

GOD HÆLG!

satser på atter å kunne stå med glis om munn etter passert mål








Kommentarer

Silja sa…
Jeg er overbevist om at du er i stand til å løpe på den tiden du vil, spørsmålene er etter min mening 1) er kroppen klar for å løpe på den tiden når dagen kommer? 2) greier du å legge opp løpingen i forkant slik du må/bør/trenger for å nå tidsmålet?

Fra det du skriver så virker det på meg som at du er litt i konflikt med deg selv i forhold til pkt. 2 - det virker som du vet at du må spisse treningen frem mot halvmaraton men at du samtidig ikke er helt villig til å gi slipp og slippe opp på mengden? Du er i så fall ikke alene om ha det slik... mange dras mellom denne problemstillingen.

Om kroppen virker å være sliten og ikke helt "på" så kan det også hende at kroppen ikke vil respondere ordentlig selv med riktig trening... og da nytter det ikke. SÅ du må sørge for at kroppen er med deg og du må øve i forhold til målet. Så enkelt men samtidig mange ganger likevel så vanskelig :-)

Tvi tvi :-) jeg heier på deg!!!
lirosa sa…
Takk Takk Silja -jeg er enig med deg og takknemlig for heiing Hadde dette vært "hovedmålet" hadde jeg nok villet satse hardere og mer "riktig" i forhold til å nå det. Som det er nå er det nok rett og slett ikke sluttida her som er viktig nok i livet.
Silja sa…
Nei du har rett - man må ville det nok ellers går det ikke :-)
Unknown sa…
Kanskje du skal melde deg på et Learn2Run-kurs! Da får du drillet inn god løpeteknikk vettu :)