lørdag 2. juli 2016

Løpsrapport Portfjelløpet 2016

Her ser du hele dameklassen og hele herreklassen:
 45-54 år, og som du forstår, ble det pall på alle!
Jeg er ikke kjent for å være spesielt rask, like lite når det gjelder å få ut finger`n når løpsrapporter skal skrives som løpefart. Portfjelløpet 2016 er derfor allerede rukket å bli en hel uke gammel histori`... 

Uthenting av Startnummer på Samfunnshuset i Tunnsjø og buss til Start
Jeg slutter vel aldri helt å håpe på å greie å komme i mål, før to timer er gått. Så var selvfølgelig håpet også i år, til tross for at realismen hentet meg inn allerede før start, løpssesongen 2016 har nemlig så langt vært totalt fraværende fart. Med et par superrolige men seige nok, turer i myr og fjell, samt en maraton hengende igjen, i halvgamle kjærringbein, skal jeg gladelig innrømme at, vissheten om å være sikret klasseseier allerede før start, ikke akkurat gjorde at, kjærringa satte alt inn for å presse seg maksimalt.

To par sko slapper av før start

Lørdag 25.juni var virkelig en knallfin sommerdag, og hva kan vel være bedre da, enn å ta seg fra Lindal i Sverige til Tunnsjø Samfunnshus i Norge gjennom det nærmest spektakluære Portfjellet?

To sprekinger som har varma opp

Første del av løypa har ganske bra stigning, mye går i tung myr, så det gjelder å ikke åpne for hardt.
Det gjorde jeg heller ikke, jeg starta rolig og seigt og dro på et bra felt av løpere som spurta forbi, kjentes det ut som, og fra meg så snart vi var kommet opp på den første flata. 
De fleste av dem så jeg aldri igjen. Jeg fortsatte derfor minst like seigt.
Jeg skal innrømme at jeg aldri har gått så mye i et Portfjelløp noengang.

Tror kanskje det kan være en viss ultraløpementalitet 
som har forplantet seg inn, i mitt halvgamle kjærringsinn
der er det nemlig tidvis helt innafor, ja
sågar kanskje alfa omega at man tillater seg gåsteg

Brukbar stigning etter starten ved Lindal
Selv om løpet er kjent for å være tungt, skal det ikke være nødvendig å gå mer enn i de aller bratteste kneikene. Dem tror jeg selv eliteløperne går, -faktisk! Selv om jeg aldri har sett det med egne øyne har jeg hørt snakk om det fra folk som løper adskillig lenger framme!
Hui hvor det går: over bekk og myr, skog og kjerr, sti og fjell..

Etter å ha karret seg gjennom den tyngste myra med iherdig forsøk på å stagge melkesyra, begynner klatringa opp mot og gjennom fjellet. Her er det litt kupert og normalt ganske så artig å springe. I år var det dessuten kun et par steg, vi måtte trampe i snø, bare så synd at beina liksom hang igjen uten noe kraft å gi på med. Du vet, når denne kjærringa ikke engang greier å få opp farta i unnabakkene da har jeg ikke mye å bidra med. Det er stort sett der jeg har hatt mulighet for å hente sekunder og minutter på mi ega løpetid. Det er også der jeg har hatt mulighet for å "plukke" andre løpere.

Men det var før!

Til mitt forsvar skal jeg herved forbanne ei skarve lilletå 
som smerter så gæli at det hadde vært mest fristende å kutte den helt av.
Det er en medfødt skavank som plager meg i perioder og gjør at jeg får angst
for å sette ned foten hardt og brutalt. Ingen unnskyldning, kun en mulig 
forklaring, man søker jo etter dem når ting endrer seg, må vite!

video
Lufting av Løpesko før og etter!
-det er helt normalt med fargendring
på skoa etter fullført Portjelløpet!


Vel Vel, når sant skal sies er det vel også 
en god del andre faktorer som spiller inn
når regnskapet for årets Portfjelløp skal legges frem.

Motivasjon og prioritering for eksempel

Portfjelløpet er tungt og tøft, vilt og vakkert
skikkelig flott og usedvanlig artig å løpe.
Jeg anbefaler det på det sterkeste uansett om
man vil gå trimtur eller få seg ei skikkelig hardøkt!

Løpet fortjener derfor adskillig flere på start 
enn de parogtredve som starta 
i konkurranseklassen forrige lørdag! 
Godt å sette seg ned å skravle litt med
trivelige folk, når man har kommet seg i mål:-)

Etter fjellpartiet begynner nedstigningen gjennom skog og sti
Før vi atter kommer ned på nok et herlig myrparti
Ny skog ny sti, for deretter å havne på noen meters grusvei.

Siste biten går over et jorde, inn i en skog, opp en bratt grusvei som er minst like bratt ned, før man havner på hovedvei, noen meter asfalt før man kan spurte opp ei gressplen og rett i mål, med vissheten om at Portfjelløpet også dette år er i boks!

2 timer og 8 minutter etter start fikk jeg krysse den etterlengtede mållinja og det er faktisk tidsmessig mitt nest dårligste resultat, men det stemmer ganske bra med halvmaratontida mi i år, for som du forstår, selv om løpet ikke er mer enn 16 km langt er det faktisk verdt en hel halvmaraton, det er i allfall sant! 
Bonus med Klasseseier både på maken og meg,
dermed fikk vi dekket  startkontigenten haha!


Ingen kommentarer:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...