På`n igjen: #runstreakoctober 2.edt.

Så var vi igang igjen, med #runstreakoctober for andre gang. 
Utfordringen er satt igang av undertegnede og øktene logges på instagram. 

I fjor hadde jeg slike tanker i starten:


og da oktober var ferdigløpt oppsummerte jeg slik:



I år forstår jeg ikke helt hva som gikk av meg, da jeg atter engang utfordret alle som var med i fjor om å hive seg på atter en gang. Jeg minnes da såre vel at jeg ikke fikk flere kilometer i løpebanken av å løpe hver bidige dag og at jeg sågar sleit innimellom med å få løpestrekkabalen til å gå i hop.

Undere over alle under, så takket de aller fleste JA, pluss at en hel haug med nye løpere har kommet til, og ja, sågar takket for inspirasjonen og sparket bak. En måned med daglig løping, der minimum distanse er 1 mile, eller 1,6 km, må da virkelig være mulig å manne seg opp til!

For i år vil jeg virkelig psyke huet på å kjøre gjennom denne løpemåned, ved å la minimusgrensen gå som rolige kviledager, i stedet for å holde fokus på å samle flest mulig kilometer.


Kvalitet, framfor kvantitet, -ha ha, -ja! -jeg vet, -jeg taler høyt i mot meg selv, men det handler om å bygge opp, framfor å bryte ned, og en halvannen kilometers ultragang, tror jeg da virkelig ikke kan skade uansett hvor sliten man ellers måtte være? Dessuten vil det være rikelig av tid, når november setter inn, til å hente seg inn, om det skulle være behøvelig.

Ikke det, at jeg tror det nødvendigvis gjør så mye nytte heller, å løpe hver dag, framfor å ha noen løpefrie dager innimellom, men nettopp det at det ikke skader, gjør jo at hodet virkelig må bryne seg, for det er nemlig der jeg sliter: 

"hvorfor skal jeg løpe, bare for å løpe?"

-det gidder jeg egentlig ikke
-jeg løper når jeg kan fordi jeg kan 
og fordi det gjør godt 
for hodet mitt og kroppen min

NEMMELIG!



Så handeer det vel mer om å utfordre seg selv, mentalt mest
-spesielt når hverdagslogistikken sliter med å gå i hop.
Da gjelder det å kople på sin kreative hjerne, 
hvor er det egentlig mulig å smette inn et løpende 
magisk kvarter, akkurat i dag? 

-og hva med i morgen når alt går enda mer slag i slag?

Kanskje skal jeg velte meg opp av senga, et kvarter før?, -eller ta det i andre enden: -en frisk liten kveldstur før tannpussen kanskje? Greier man bare å ta det rolig nok, gjør litt bevegelse bare godt, for enhver kropp! Det er iallfall både sikkert og visst. En ti-minutter eller et kvarter, det skal være overkommelig å smette inn, selv i de mest hektiske dager, bare man slipper å bytte om, for det tar jo nesten enda lenger tid enn selve løpestreken, vil jeg si. Og har man ikke bytta om, sier det seg selv at "løpingen" må foregå så rolig at man ikke blir svett, hvilket igjen er svært utfordrende for den mentale bit av hele ultraløpetreningen!

Når alt dette er tenkt og sagt, må jeg bare få si, TUSEN TAKK fordi jeg er fullstendig overveldet over den positive respons, denne utfordringen har fått. Det er virkelig inspirerende å jogge på når det er så mange andre som har blitt med, på dette. Dere er til stor inspirasjon for meg -alle som har vært så positive og glade og raust deler av seg på instagram. 

Og har du ikke fått det med deg enda, er det bare å sette igang, det handler igrunnen ikke om annet enn å utfordre seg selv, til å røre seg litt mer, om man løper/jogger/går 10-20 eller 30 dager i strekk er ikke veldig vesentlig, ei heller hvor langt og lenge man holder på. Hovedsaken er å sette seg et mål og gå for det, så finner du ut underveis hvorhen veien fører deg.

Plutselig oppdager du at du faktisk greier mer enn du tror
og husk, det er ingen skam å snu ei heller å gi seg mens leken er god!


LYKKE TIL !


Kommentarer