Når man arrangerer sin egen halvmaraton, gjelder det å være noget seriøs, sjøl om løperne er få og fokuset er pur og ren løpeglede og alle får stille til start uten startnummer og uten offisiell tidtaking. Alle deltagere må ta seg rundt løypa på eget ansvar og eventuelle mindreåringe får ha følge med voksne. Arrangementet har fra og med i år til og med fått sin egen
Facebookside! og sykling er lov!
Løypa er kupert og går 50/50 på grus/asfalt. Vi løper en runde rundt Totsåsen fra Sandvik Verksted, mot Gran, forbi Totsåsen og Leikarbakken ned, før vi kommer ut på RV74 mot Sandvika igjen.
I fjor var vi 6 løpere og en syklist, i år ble løpet gjennomført av 4 løpere, 4 syklister og en firbeint.
En viss progresjon i den totale deltakelsen, kan man vel si, sjøl om løperantallet gikk litt ned.
Om vi teller den syklende løypemarkeringa, dagen i forveien som arrangørløp vil vi kunne tilføye enda et par. Når så i tillegg flere har meldt sin interesse og lyst, men årets dato tilfeldigvis klaffet slik, at minst en 5-7 aktuelle kandidater måtte melde avbud, garanterer jeg herved for at denne halvmaraton, enda noen år skal få bestå!
Et Halvmaratonløp med potensiale, tror jeg vi sier og forklaringen på det tror jeg garantert, er at man kan starte med lave skuldre. De som har lyst til å teste distansen får god anledning til det, mens de som ønsker seg en skikkelig langtur, eller ei ordentlig hardøkt kan få det. Løypa er dessuten superduperfin. Krevende ja, men man tar seg gjennom vakkert landskap og føler man for å sykle, går det like bra.
En time før start ble sjølbetjente matstasjoner satt ut, i form av kjølebager med sportsdrikk og vann samt bananer og diverse snacks ved ca. 4, 11 og 17 km, samt i mål.
Vi startet et par minutter før kl. 18 og syklisten som naturlig nok hadde en smule høyere fart dro jo selvfølgelig fra ganske snart. Været var ypperlig til løpsvær å være; -noe overskyet med tosifret pluss!
Ved første matstasjon stod syklisten og ventet, hun hadde nemlig oppdaget bjørnespor og var en smule i tvil om hun ville fortsette alene. Sporene viste seg å være fra en liten og en stor bamse som muligens hadde blitt nysgjerrig på maten vår. Vi passet på etter dette å lage litt mer lyd og syklisten roet tempo og holdt seg sammen med oss. Funderte en stund på om vi kanskje burde omdøpe selve løpet til "villmarksløpet"
Kilometer etter klometer ble passert og endelig fikk jeg løpe "Leikarbakken Ned" Ettersom denne unnakjøringa er den eneste strekka jeg noengang har mulighet for å se 3-tallet på løpeklokka, valgte å gasse på, i håp om at tretallet atter engang ville vise seg fram. Det er nemlig noe av det artigste jeg vet: å springe så fort jeg kan ned. Om kroppen er god og hel- vel og merke!
Vel nede gjenstod en snau kilometer før neste matstasjon. Der er det dessuten mulighet for å gå på do.
De andre kom ganske snart og etter å ha gitt kroppen et visst næringspåfyll, vel vitende om at nå var vi over halvveis, og at resten skulle løpes fortrinnsvis på forholdsvis flat asfalt. I det minste ei stund!
Mens vi koste oss med snickers på matstasjon nummer to, kom hørte vi et voldsomt tordenskrall og etterhvert skulle himmelsen sluser åpne seg. Fullstendig gjennomdusjet ble vi alle som en, det rant iskaldt regnvann overalt og det kjentes neste n ut som jeg hadde tissa på meg. Det hadde jeg altså ikke! " Tisset er jo varmt -og dette var Iskaldt!"
Vi kom oss videre og tok en kort stopp ved matstasjon nummer tre, like før Storflo`n - som er en drøy bakke opp før det etterhvert luter ned, mot start og målområdet igjen. Nå hadde dessuten syklist nummer to med sin firbeinte venn tatt oss igjen og syklistene dannet heretter en slags baktropp som fikk samlet oss opp!
Hele løpet ble gjennomført med stil og styrke, og alle var i mål før det var gått to og en halv time! Og gutta mine sykla etter helt til slutt og samla inn alle markeringer og fikk derved godkjent sin halvmaraton nummer to!
Etter målgang skulle det ha seg slik at det på verkstedet ble levert en bil og man har ikke mer moro enn den man lager selv, så før den ene syklisten tok kveld, fikk vi ordnet det slik at hun ble hjemkjørt med bergingsbil!
Kommentarer