fastlåst

når alt låser seg
og holder deg fast
når gode mennesker
vender deg ryggen
og holder deg fast
når tårene ikke vil renne 
men holder deg fast
når føtter og hender
er bastet og bundet
og holder deg fast
når hjertet nær brister
av sorgtung last
hele verden
holder deg fast

fastlåst og fanget
innelåst og inneklemt

da gjelder det å se
søke og finne
hente frem 
fra dypeste minne
et ørlite lysglimt
vi vet at det finnes
et sted der inne
en tanke som kan bringe
fred og glede i sinnet

 
en nøkkel som låser opp
det dystre og tunge


så livet kan leves fritt og godt

Kommentarer

Anonym sa…
Fint dikt, Edel!!!
lirosa sa…
Takk for det:-)