I dag er det 10 år siden
min yngste datter døde
10 lange år
og likevel kjennes det ut
som det var i går
om noen få måneder
er det også 20 år
siden min eldste datter døde
begge mine døde døtre
døde brått, uventet og plutselig
og altfor tidlig selvfølgelig
de har likevel
begge levd
Hele Liv
ingen av dem har levd
halvt eller delt
de har satt dype varige spor
og lært oss å håndtere
livet med dets sorger og gleder
på en annen måte
enn vi ellers ville ha gjort
som mor er jeg preget
sterkt preget
av kriser, sorg og savn
det gjør at jeg
i enkelte sammenhenger
ikke greier å te meg
som andre folk
jeg reagerer anderledes
jeg tenker og oppfører meg
på en måte som kanskje
ikke alle alltid forstår
ettersom jeg har mistet
et barn hvert tiende år
tenker jeg også på
hvem jeg kommer til
å miste i år
smerten jeg bærer på
er så stor og tung
at jeg enkelte dager
ikke greier å gå
det er ei bør
jeg ikke selv har valgt
men som jeg må
lære meg å leve med
Sorgen blir ikke borte
Savnet går ikke over
men livet skal leves
for oss som lever
det er også et valg å ta
Kommentarer
Jag tänker på dig och skickar en stor BAMSEKRAM.
Sköt om Dig!
Sender deg alle gode tanker.
Klem.