Nå må Jeg Bare få si, at det jammen meg ta er KaffeTid !!! Virkelig -komme her og sette seg ned litt, bare fordi VI trenger det så sårt, en og annen gang smaker det nemlig ekstra godt. Og vi skal ha noen pauser innimellom alle slaga som står og går og tidsklemma som nå, jeg nesten ikke hører så mye om, -lenger, for nå er det visst igjen tida for supermennesker som gjelder. HVOR er dere alle andre hen? Kom igjen min VENN, vi trenger å se at livet har flere sider, og jeg gråter over alle som lider, det er liksom ytterlighetene vi får servert, og hvor iallverden er alt som er imellom blitt av? Jeg er møkklei realityserier på TV, -det finns snart ikke annet, og hvorfor i svarte granskauen skal vi leve i et samfunn der kjendisstatusen er noe den oppvoksende generasjon trakter etter, og JA ikke bare de unge foressten. OG det er ikke noe rart, for vi ser jo at det er det som funker. BLI KJENDIS så BLIR du RIK og LYKKELIG!! og så henger vi ut alle dem som ikke passer inn i den oppleste og vedtatte malen. All ære og den største respekt for mobbeofre som står frem og viser ansiktet sitt, med risiko for at alt bare blir enda verre. For passer man ikke inn i malen så trenger man ikke komme her og komme her i velferdsstaten. DEt var dagens hjertesukk og tankevekker over en dagens kaffekopp så gjenstår å se om noe blir til det bedre.
JEg blir iallefall BEDRE av å utføre fysiske Øvelser og Økter i
Hundredagersprosjektet på instagram, og det er helt SANT fysisk aktivitet gjør oss bedre både inni og utenpå. Det er det visst til og med forsket på, at man kan holde depresjoner på avstand eller i sjakk om man trener litt og det er både sant og visst, for hør nå bare her:
MAKEN MIN BLIR BLIDERE NÅR JEG LØPER -hi hi...
og det er nok ganske enkelt fordi
jeg selv blir mere glad og blid og ikke fullt så depressiv
og da er det soleklart at løpingen min utelukkende er positiv
Men så MÅ vi også Huske på å HVILE oss Litt, og det skal jeg si vi med årene trenger bare mer og mer av gitt. NOK HVILE og GOD SØVN, uten å ha dårlig samvittighet for at man setter seg ned, med kaffekoppen og venninneskravla, eller wordfeuden eller twitringa si som jeg nesten hadde glemt at var så innmari styggarti.
For greier vi å smette inn litt latter og et flir, innimellom alt det fæle som rundtomkring skjer, så vil dagen faktisk bli levelig. Og ja, det er lov både å smile og være glad, selv om man er i den dypeste krise eller sorg.
Og JA det er også lov til å kose seg litt, med ørliten sjokoladebit... (eheee-ja ei sånn stripe du veit, -sjøl på en vanlig midtiukadag...)
ha ha -en flott onsdag og lov meg at du ler, i det minste pittelitt...
P.S. sjekk meg da, som snart er i mål med hundredagersprosjektet mitt:
Kommentarer