99 dager igjen...

99 dager igjen
til jeg har tenkt
å løpe halvmaran under 2 timer....

HOW HOW -hvordan skal nå dette gå????
Tida går jo så fort og det skirennet som var i helga som jeg hadde psyket meg på å gå, ja til og med greid å glede meg til, før vi ble satt ut av spill, av værmeldinga som ikke var direkte snill... snarere tilrettelagt kun for en som er spinnvill.. ja ja vi tok iallefall et valg på å overstå ettersom det så, ut til å li mot 20minus og hardvind.... Så all ære og den dypeste respekt for alle dem som gjennomførte og til og med de som forsøkte...

For min del er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at det var lurt og bra å hoppe over da, ettersom skirenninga ikke er et mål i seg selv, men et middel for å komme dit jeg vil om 99 dager. Det er tøft nok skal jeg si, for ei halvgammel kjerring som ikke har så mye fart i seg, for å si det slik: jeg løper ikke så fort men jeg kan holde ganske lenge... SÅ DET !!! faktisk.

 -og nå ser det ut til å balle på seg med kuldegrader så da får jeg meg et par ekstra hviledager, det blir nemlig litt viktig å forsøke å holde seg frisk, dessuten består jo livet av fantastisk mange sider og den springinga er jo bare et par av dem.. men for å si det rett ut ganske viktige sier etterhvert, og det artige er å se at jeg slett ikke er alene om det. Bare begynne litt forsiktig så skal du se.. Det er utrolig artig og deilig å kunne løpe seg en tur, eller jogge eller gå for den saks skyld. Kombinasjonen av å komme seg ut, i frisk luft samtidig som man rører litt på kroppen; -JA DET er det som er TOPPEN.!!!

og herved serverer jeg deg hærligste kaffen i sjølveste hjertekoppen
med ønske om en fin og deilig torsdag, -om du kan, -forsøke i allafall, -i det minste et ørlite glimt, så har du i det minste det:-)