Nei Takk til Korsett, jeg gidder virkelig ikke å presse mageskinnet inn, i alle fall ikke til hverdags, kanskje til nød hvis jeg skal dresse meg opp å forsøke å være riktig fin, for jeg forbeholder meg retten til å puste både ut og inn, skikkelig med magen min, oh yess oh ja, når man nærmer seg femti med lynets hastighet vil jeg ha rett til å slippe å se ut som en fotomodell, og det skal være greit og ok, jeg vil også spise ordentlig mat og unne meg å forsyne meg innimellom til og med fra et kakefat, ja jeg mener det, men det er greit og riktig å tenke seg litt om, på hva man putter i munn, og det å kunne ta til etterretning at man har en kvinnekropp som endrer seg i takt med tidens tann, det er faktisk livets gang, og om vekta går litt opp og ned og magemålet står til det, så er det ikke verdens undergang, men takk til dere som tok dere tid til å lese og gi tilbakemelding på kroppen min hi hi hi... den gjør i det minste nytten sin... og det hjelper ganske godt å vite om at man ikke er alene og at man faktisk er innenfor en slags normal, for alt til sin tid, plutselig har vi skrumpet vi inn...God Hælg og finfin fredag :-)
på generelt og prinsipielt grunnlag
-og tullsjura får en kjærringklæm!!
Kommentarer