| Lørdag 19.07. sto jeg for aller første gang på en startstrek til et sykkelritt. Et ritt jeg på forhånd hadde gruet meg ganske mye til, 70 km terrengritt som mange betegner som mer krevende enn Birkebeinerrittet. Om det kan jeg ikke uttale meg ettersom jeg overhodet ikke har noe sammenligningsgrunnlag annet enn forholdsvis rolige sykkelturer på mer eller mindre skrantende sykler i mitt eget komfortsonetempo, med og uten barn, foran eller bak. Treningsgrunnlaget på sykkel var vel derfor heller ganske svakt, også ettersom jeg bestemte meg kun få dager før start. Da jeg fikk tilbud om å låne en skikkelig sykkel var det bare å trå til. Rittet var jo siste etappe i Flyktningetrippelen og lysten på den var stor ettersom jeg i år også har debutert i Flyktningerennet, og året 2014 er dedikert grensesprenging. IKKE BREMS! -formaner maken min meg om der han trofast og tålmodig drar meg rundt på et par treningsturer uka før. Og ja jeg har hørt det før, på ski! -og det gjenspeiler vel også hele den problematikk jeg har på generelt grunnlag med å få opp den fart som må til når man skal stille i konkurranse. Gjelder forøvrig også løping!!! Realisten i meg fryktet et skikkelig femtimerskjør, mens optimisten håpet å komme i mål før 4.29 ettersom min sammenlagttid etter Flyktningerennet og Portfjelløpet sto på 5.30, og det det hadde vært så skikkelig deilig å greie hele trippelen under 10 timer. Oh yes undere over alle undere: hele kjerringa rakk å komme seg i mål, til og med før hele premieutdeliga som starta kl. 16. var helt ferdig , he he.. det var jeg nemlig redd jeg ikke skulle greie ettersom starten gikk kl. 12!! De første mila syklet jeg sammen med forskjellige folk, og jeg greide til å med å sykle forbi noen sjeler, men etter at 50-km delte seg fra 70-km syklet jeg helt alene, sjøl om jeg traff et par etter løypevending og innbilte meg faktisk at jeg hadde noen bak og gav derfor på alt jeg hadde for at de ikke skulle ta meg igjen ..he he.. (ha ha.fullstendig katastorfe om han Ingen eller Beinlaus hadde tatt meg igjen ja-he he...) Etterpå viste det seg at jeg visstnok var absolutt sist, -noen må jo også være det, og denne gang ble det meg; -eller kanskje ikke??? ettersom resultatlista ikke er helt oppdatert i skrivende stund er jeg faktisk ikke helt sikker, men samma det; Jeg har uansett fullført og trippelen er i boks! Jeg fikk meg ei skikkelig 4-timersøkt og kom i mål på 4.10, med et smil like hel og som du ser skikkelig blid!!! Kort oppsummert synes jeg løypa var skikkelig artig, krevende ja, og spennende, veldig variert med mye forskjellig underlag alt fra grus, asfalt, myr stein og stubber, bratte kneiker harde bakker både opp og ned, og aldri kjedelig, så jeg anbefaler den virkelig også for mosjonistkjerringer som vil ha seg en skikkelig utfordring! Selv skal jeg nå rette fokuset mot andre ting.  |
| I mål etter Flyktningerittet 2014 og trippelen er i boks! |
Kommentarer