Kjærkomne Kuldegrader er den beste unnskyldning for å IKKE løpe ute, restitusjon er jo også særdeles VIKTIG!!!

Når temperatuen kryper ned mot tredve minus, huset vårt er nemlig ikke bygd på det aller kaldeste sted så når vi har seksogtyve, bare vet jeg at det rundt oss et sted er lavere enn tredve, -kjennes det godt at kroppen trenger mer energi bare for å holde seg i gang, til tross for eller om at, man holder seg innenfor den dørstokk som ser ut til å ha en grofart uten like, ja, den strekker seg rett og slett mot nye uhorvelige høyder i rekordfart, jA tempoET kan faktisk minne om ny hundremeters sprintrekord, og da snakker vi verdenselite!!! Sørgelig nok stritter motivasjonen til å holde løpebeina i gang, i motsatt retning, rett og slett, så alle slags mer eller mindre brukbare tilsynelatende fornuftige unnskyldninger for å slippe unna, klinger riktig så kjærkomment i løpehodet mitt for tiden.

-engang jeg enda var i gledesrus over å ha fått plass......

Man burde vel strengt tatt sørge for å lage seg en plan, når man har meldt seg på både Ultravasan og Berlin Marathon i 2015. Det er bare det at det biter liksom ikke, kanskje fordi målet i seg selv ikke er motivasjonsfaktor nok? -helt utrolig egentlig, eller så er det kanskje vinterdepresjoner som gjør seg gjeldende ettersom alderen stadig fester tyngre grep?? Dessuten er det jo enda skikkelig god tid!!!

Lurer forresten på om det egentlig er så særlig interessant å lese om løpetida mi?? Ei halvgammel mosjonistkjærring som, for å sitere ei venninne som nekter standhaftig å bli med på et eneste løp eller renn, fordi hun kun løper for: "HELSE OG VELVÆRE" -og det er jo egentlig akkurat det jeg også (og mange med meg) driver med, men dog-jo flere som er villige til å stille som listefyll, jo artigere må det jo være for dem som vinner?

Lauparkjærring som jeg har funnet på nettet et sted og dessverre ikke husker hvor

Det har jeg jo forresten merket selv, i løp og renn der jeg har fått en brukbar plassering: både som nummer en og to, men så var det kanskje bare en eller to i klassen min! Ja Ja, -noen må jo gå føre og tore og tøre og vise at det er faktisk gøy og ganske uhøytidelig å stille seg opp på en startstrek, eller egentlig er det ikke så uhøytidelig, men snarere stikk motsatt, men man trenger da vitterlig IKKe ta det så høytidelig, det er nemlig fryktelig moro, og særdeles sosialt og de fleste av oss, -damer i allfall, konkurrerer faktisk mest med oss selv. Det er i det minste en unnskyldning vi kan hvile litt i. Poenget er uansett at man kanskje ønsker å strekke seg, teste litt hvor langt man greier å gå eller hvor raskt man kan komme i mål. Uten å ta det så seriøst eller være så opptatt av hva alle de andre synes og kanskje sa!

Restitusjon er VIKTIG!!!!!

Så er det unektelig en motivasjonsfaktor å plukke seg ut ett løp eller to, for å ha et mål å trene mot, slik at man kommer seg ut, litt sånn jevnt og trutt, -men skulle det i perioder butte litt imot, er det faktisk ikke verre enn at man kan stå over litt og senere ta det igjen. For det er faktisk også andre ting i livet som er både viktig og artig å bedrive. DESSUTEN skal vi aldri kimse av hvor viktig det er med RESTITUSJON, -så da ønsker jeg deg herved en riktig rolig og fin innedag!

og at DU skal:

Ha ei Fin og God Helg.