snart fire uker er gått
etter at eldste sønn
døde brått og plutselig
det er meningsløst og hjerterått
av en søskenflokk på sju
står det nå fire tilbake
vi forsøker gradvis å få
en slags hverdag på plass
livet må visst gå videre
det vil vi jo også for hverandre
men,
det er ikke lett
det er rett og slett tungt
å få hjulet i gang
sjokk-sorg-savn
dagens kaffekopp på instagram
forsøke å gjøre
forsøke å gå
alt i rolig tempo nå
lage mat
dusje
kle seg
være med en i bassenget
kjøre en annen på trening
møte med skola
prate med
være stille
gjøre normale ting
være tilstede for hverandre
sende kjærlighet og omtanke
til alle som er i sorg
det er mange
klemme på
kjenne på
være tilstede
snakke samtaler
konsentrere seg om praktiske saker
så gikk vaskemaskina ad dundas
og skittentøyet hoper seg opp
men nå har vi anskaffet ei ny
brukte jo opp en hel dag på det
men så kan vi kanskje holde fokus
på klesvask ei stund
det er jo en triviell må-ting
forsøke å jobbe litt
er jo på etterskudd med så mangt
etter at livet stoppet opp
nok en gang
å miste barnet sitt er det verste som finns
uansett alder og måte
det er ikke til å leve med
det er ikke til å bære
våre gjenlevende har mistet
søsken, en etter en
friske flotte fine
brått og plutselig
uforutsigbart
så skal vi prioritere å stå der for dem
uten å binde dem fast
akkurat det skal jeg klare
om alt det andre kan vike
for jeg greier ikke alt
jeg greier noe
jeg har tenkt at jeg skal skrive
jeg har tenkt at jeg må dele
jeg føler at jeg har noe å bidra med
når det gjelder kunnskap om sorgarbeide
jeg har besluttet å prøve å fortsette å løpe
kroppen er blytung så vilja får testa seg skikkelig
jeg aner ikke om det er realistisk å gjennomføre
ni mil
på
beina
om et halvt år
men jeg vet at om jeg ikke forsøker
er det uansett kul umulig
så får vi se hva som skjer
etterhvert som dagene og ukene går
akkurat nå er det bare tungt
men det varmer meg dypt inn i hjerterota å se og kjenne all omtanke som er oss forunt
TUSEN HJERTELIG TAKK TIL DERE ALLE GODE FINE FOLK SOM VISER OSS AT DERE ER DER OG BRYR DERE OM OSS OG SØRGER MED OSS
DET GIR MEG HÅP
etter at eldste sønn
døde brått og plutselig
det er meningsløst og hjerterått
av en søskenflokk på sju
står det nå fire tilbake
vi forsøker gradvis å få
en slags hverdag på plass
livet må visst gå videre
det vil vi jo også for hverandre
men,
det er ikke lett
det er rett og slett tungt
å få hjulet i gang
sjokk-sorg-savn
dagens kaffekopp på instagram
forsøke å gjøre
forsøke å gå
alt i rolig tempo nå
lage mat
dusje
kle seg
være med en i bassenget
kjøre en annen på trening
møte med skola
prate med
være stille
gjøre normale ting
være tilstede for hverandre
sende kjærlighet og omtanke
til alle som er i sorg
det er mange
klemme på
kjenne på
være tilstede
snakke samtaler
konsentrere seg om praktiske saker
så gikk vaskemaskina ad dundas
og skittentøyet hoper seg opp
men nå har vi anskaffet ei ny
brukte jo opp en hel dag på det
men så kan vi kanskje holde fokus
på klesvask ei stund
det er jo en triviell må-ting
forsøke å jobbe litt
er jo på etterskudd med så mangt
etter at livet stoppet opp
nok en gang
å miste barnet sitt er det verste som finns
uansett alder og måte
det er ikke til å leve med
det er ikke til å bære
våre gjenlevende har mistet
søsken, en etter en
friske flotte fine
brått og plutselig
uforutsigbart
så skal vi prioritere å stå der for dem
uten å binde dem fast
akkurat det skal jeg klare
om alt det andre kan vike
for jeg greier ikke alt
jeg greier noe
jeg har tenkt at jeg skal skrive
jeg har tenkt at jeg må dele
jeg føler at jeg har noe å bidra med
når det gjelder kunnskap om sorgarbeide
jeg har besluttet å prøve å fortsette å løpe
kroppen er blytung så vilja får testa seg skikkelig
jeg aner ikke om det er realistisk å gjennomføre
ni mil
på
beina
om et halvt år
men jeg vet at om jeg ikke forsøker
er det uansett kul umulig
så får vi se hva som skjer
etterhvert som dagene og ukene går
akkurat nå er det bare tungt
men det varmer meg dypt inn i hjerterota å se og kjenne all omtanke som er oss forunt
TUSEN HJERTELIG TAKK TIL DERE ALLE GODE FINE FOLK SOM VISER OSS AT DERE ER DER OG BRYR DERE OM OSS OG SØRGER MED OSS
DET GIR MEG HÅP
Kommentarer