mandag 2. mars 2015

Dørstokkmila

kort og rolig er bedre enn ingenting
Når kroppen er tung som bly, og man kjenner seg stokk stiv etter kun den minste form for fysisk aktivitet, kreves det jernvilje for å klatre over eller presse seg gjennom den berømmelige dørstokkmila. For min del betyr det kanskje forskjellen mellom liv og død,  -ikke personlig fysisk død, men helt klart og tydelig på det indre plan. Jeg har tatt et valg; jeg dedikerer #Ultravasantrening2015 for min sønn og tenker jeg skal gi meg selv muligheten for å nå mitt største løpemål noensinne: å gjennomføre Ultravasan 90km i august. Om det er fysisk mulig for mine bein er jeg fremdeles usikker på, men å trene for, er i seg selv et hårete nok mål, så får tiden vise om det går.

JUST DO IT !!!
Jeg er naturlig nok ikke særlig lystelig for tiden, jeg gråter fremdeles både høyt og hjerteskjærende, jeg psyker meg opp til å gjennomføre møter med mennesker utenfor den aller nærmeste familie, for etterpå å ramle ned som en fillete tomsekk. Mine løpeturer ute er verdifull alenetid og tenketid og innhentingstid. Det gjelder bare å greie å komme seg over dørstokkmila,

-slik blir livet i det minste ikke verre....

Ingen kommentarer:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...