EdeLiRosa

To år er gått siden vi mistet vår aller kjæreste Emanuel. To år med intens og voldsom sorgsmerte og et ufattelig stort savn. To år, -det kunne vært i går.
Livet blir aldri mer det samme, når barn og unge brått blir revet bort fra denne verden. Vi som sitter igjen må lære oss å leve. Leve livet etter beste evne, -la våre døde for alltid leve i hjertet og minnet.
Det er blitt laget en dokumentar om snøscootermiljøet på Svalbard. Filmen som måtte bli noe annet enn studenten først hadde tenkt er nå tilgjengelig for offentligheten og ved å vise den her vil jeg hedre min eldste sønn og samtidig takke Christer Sev for måten han har håndtert produksjonen og kontakten med oss på.
SONS OF SVALBARD

Nordkappkofta er lik Oda-kofta

Racerapport Bislett48 2016

Fredag 18. november kl. 10.00 gikk startskuddet for mitt andre 48-timersløp. Som seg hør og bør var kroppen i forkant rammet av en type førløpssjuke som ikke bekymret meg nevneverdig, snarere en bekreftelse på at alt er helt normalt og at jeg er klar. Jeg følte meg også klar, jeg gledet meg som en unge før julaften i gamledager og fikk av den grunn knapt sove natta før. Et godt tegn, -jeg skulle bare holde fokus på å kose meg og løpe rolig og behersket og holde-holde holde!

Herlige ultravenner dukket opp, -en etter en, da vi riglet oss til i "marianne-hjørnet" med yogamatta som eneste hvilested. Det skulle være mer enn nok ettersom jeg på den er i stand til å hvile godt. Jeg dro jo virkelig ikke til Bislett for å sove!

Starten gikk rolig og greit, jeg følte at jeg løp ganske i ett de første atten timer, selv om jeg nok merket at kroppen ikke var i superslag. Farten jeg greide å holde var en smule lavere enn jeg egentlig ville, og smerter dukket tidlig opp og presset min ha…

Drevet av Blogger

Opphavsrett all tekst og bilder: lirosa 2009-2017