Portfjelløpet Først; -ettersom det var lørdag, men i en sjokkrosablogg kan vi faktisk gjøre akkurat som vi vil og stokke og rokkere om og hit og dit, og tulle og tøyse og fjase om dette og hint og gråt og flire akkurat dit BOB-KÅRE sparker... Dessuten: jeg skriver ikke OM meg, jeg skriver FOR deg,
var noe jeg tenkte på en dag før, -at jeg skulle si, -både høyt og tydelig, men det passet seg jo egentlig ikke akkurat i dag, ettersom dokumentasjon av vår potetsetterjobb, er mest viktig for oss selv!
Årets Dato er 21.juni, (noe seinere enn i fjor altså) og det var også den første skikkelige sommerdagen vi har hatt, sånn egentlig, sett bort fra lørdag da, men da sprang vi jo Portfjelløpet -haha... så det regnes ikke!!!
Ja ja- sporer av, som vanlig jeg da... Halve åkeren er Kuttet Bort,
sådd i litt fuglemat mot Vest i år, -Korn og Solsikkefrø!
(så veit vi det, i tilfelle ingenting vokser opp)
2 rader lengst vest og 4 rader mot øst har settepoteten lange groer, de i midta har korte, så gjenstår å se om det blir noe særlig forskjell på veksten på disse.
 |
| Potetsetting 21.Juni 2015 |
forrige helg slang vi gjennom løypa som en langtur og da var det så mye snø, at hodet mitt gav opp allerede da, målet om å komme meg i mål under to timer, for en gangs skyld!
 |
| Portfjelløypa den 14.juni 2015 |
dumt gjort av hodet å psyke meg bort, på det viset for det var nok der det ble gjort opp, det ene og halve minuttet over den magiske totimersmuren jeg greide å karre meg i mål i år!!! Ja Ja persa i det minste på løypa da, med 2 minutt, -og det er vel ikke å forakte, når kroppen kjentes skittung og en smule allergiplaget, det er ikke noe å skylde på det altså, det er bare å ta lærdom av, slik at man kan forbedre seg til neste gang. Portfjelløpet betegnes som et av Norges tøffeste terrengløp. Det er nok fordi absolutt hele løypa går i terreng. Terrenget er sågar skikkelig variert, du får alt fra myr og sti, til stein og fjell, gjørmehull og snø. Dessuten er det ganske bra stigning, og mye kupert. Men så er det så vakkert og skikkelig kult, ordentlig tøft og jeg står for at det er det artigste løpet jeg løper. Drøye 16 km langt og jeg innbiller meg at selv eliten må gå noen meter i løpet av turen, det må iallefall vi, mosjonistene.
 |
| Portfjellet ei knapp uke før løpet! |
Starten går ved svenskegrensa og følger den et bra stykke, vill og vakker natur og skikkelig kult å løpe gjennom Porten!
 |
| Kjøre Stil med Nysko og Løpeskjørt! -noen gleder skal man jo ha- |
Lørdag kom Herr Sommer på besøk til Fru Trøndelag og denne kjerringa bestemte seg før start, etter endel om og men og omstendelige klesskift fra morgenen av, det er nok et kvinneproblem, for maken min flirte bare av meg, der jeg byttet og byttet klær på morgenkvisten, totalt i villrede om hva slags antrekk som var bra, mens han måtte dobbeltsjekke værmelding og alt som var, han har det nok litt enklere i sine klesvalg! Ja ja- jeg gikk for løpeskjørt og lange strømper og det funka bra. Første halvdelen av løpet ble for min del en skikkelig tung affære, til tross for min resignasjon angående persetid under to timer, og at jeg hadde bestemt meg for å ta det som en tur, -haha -jaggu sa jeg smør, den ene etter den andre løp forbi, ei stund var jeg helt sikker på at jeg lå nesten sist! Etter halvgått løp, og passert 8-km-merkinga, begynte kroppen å spille litt mer på lag, og jeg forestilte meg at det stod en null bak, -må jo trene mentalt til Ultravasan, -kan du skjønne!, -bare 80 km igjen, tenkte jeg, -ha ha, Bare 70 km igjen, -tenkte jeg, bare 60 km igjen-tenkte jeg osv.....
Ei stund var vi 3-4 som løp i lag, jeg løp vel stort sett bakerst, helt til jeg bestemte meg for at nå gir jeg på, så får det gå som det går, og da løp jeg faktisk ifra, skikkelig deilig da. Kun en løper tok meg igjen og det var en mann jeg har "kivet" med to ganger tidligere i år, han har skikkelig lange steg og løper i jamt drev. Han ble for sterk på slutten, så nå leder han, som han selv sa: 2-1 på meg!! Ja Ja, noe artig skal man ha, det er nemlig skikkelig bra å løpe sammen med noen som er litt jevn med en selv. Det er ikke så nøye hvem som kommer først over målstreken, men når man stiller til start og vet at man har noen der som er på omtrent samme nivå, er det lettere å gi litt ekstra på, og kanskje få frem det beste i en selv!
Jeg er nok godt fornøyd, selv om det irriterer en smule at hodet mitt ikke greide å mobilisere nok vilje eller motivasjon til å presse de to minuttene ekstra for å sprenge totimersmuren på Portfjelløpet, men det kommer vel flere sjanser får vi håpe og uansett er det interessant lærdom å ta med seg, hvor mye vi kan styre med hodet !!!
Skal bare nevne at Årets Portfjelløp ble løpt på Splitter nye Salomon Fellraiser Jeg hadde knapt hatt skoen på foten før løpet, og det er visst en forbrytelse i seg selv: LØP ALDRI LØP PÅ SKO DU IKKE HAR LØPT MINST 4-5 MIL I !!! -Ja ja- det gikk bra: Skoa holdt mål i det tøffe terreng, og jeg tråkkå IKKE over en eneste gang, (-jeg falt ikke heller, -ha ha!) -det har jeg nemlig hatt en lei tendens til med "storebroren Speedcross3, som herved er de- eller oppgradert til HIKINGSKO!! -for til gåbruk er de skikkelig gulla god- speedcrossen fra Salomon Ja!!! -ja ja -det var dagens reklame, så nå regner jeg med sponsoravtalene pipler inn hos ett halvgammelt kjærringskinn!!!
Så Over til noe Helt annet: livet består virkelig av mye mer enn løping:
BOB-KÅRE for eksempel, han er en skikkelig nysjerrigper
og begynner å bli ganske artig av seg,
der han er ute på gresset og spankulerer.
-vi håper fremdeles at han er ei høne-
Så Får DU ha ei bra UKe,
-her går det litt fort i svingene framover,
så vi får se, hvor mye jeg rekker å rapportere.
Kommentarer