Racerapport: Bislett International Indoor Endurance Festival 2015, 48-timers-debut, -en heidundrende fest av et julebord!
ADVARSEL: ULTRALANGT INNLEGG (-men så var det jo også et ganske langt løp:-)) |
For ei Fantastisk Løpshelg!
Rigle seg til borti en krok med Ekstra Sko og Ombytteklær Startnummeret er enda nystrøkent og fint, uten en eneste skrukk |
Jeg skal ikke skryte på meg å være ubemerket, for hele den nedre kroppsdel er behørig gjennombanket og mørere enn det mykeste smør, men alt fra rompa og opp fungerer helt topp. Ryggen, som kan være et svakt punkt, har holdt seg rak og fin uten en eneste kjenning av noe som kunne endt i noe vondt, ei heller en eneste overbelastning verken i skuldre eller nakke, og maten vi fikk servert, var perfekt, den holdt meg gjennom alle de 48 timene, uten at jeg hadde det minste behov for å ty til medbrakte energibarer og lignende tullballsnacks!
Aldeles Utrolig Fantastisk, rett og slett! Så skal jeg godt kunne leve med legger og bein som må holde seg unna løpesko ei uke eller to, ja kanskje til og med mer, -ikke no`problem. Nå vet jeg at jeg kan, og jeg har mer å gå på, bare jeg får tatt tida til hjelp, -halvgamle kjerringer i vedlikeholdsalder, kan være seig,
Bildet fra Kondis får tale for seg; JA, -jeg nikosa meg!!!! |
48-timers baneløping er i prinsippet enkelt: det handler kun om å løpe rundt og rundt, og samle seg så mange kilometer man bare klarer, i løpet av de timene løpet varer. På Bislett er det en hovedregel som gjelder:
"alle skal være snille med hverandre"
Sliten og en smule kald, ulltrøya var god å ha, innimellom |
Utfordringene kommer jo etterhvert selvfølgelig, både fysisk og mentalt. Så handler mye om hvordan man håndterer disse da. Ettersom vi skulle skifte løperetning hver sjette time, valgte jeg å dele opp løpet i åtte 6-timers-bolker, for så å jobbe meg gjennom en og en. Starten gikk fredag den 20.november kl. 10.00, da løp vi sammen med 24-timersløperne i ett døgn, og ettersom det var ganske mange av dem, i forhold til oss, ble det jo unektelig ganske rolig da de var ferdige med løpet sitt, lørdag kl. 10. Vet ikke om jeg tør si, det høyt, men det kjentes nesten litt deilig, ett par timers tid, å kvile hodet litt før 6-timersløperne startet sitt løp lørdag kl. 12. Disse kom jo inn med friske bein som herlige rene vindpust føk de forbi. Kl. 18, var de ferdig, og vi hadde hele 4 timer alenetid til rådighet, før 12-timersløperne skulle starte kl. 22, for så å løpe siste delen med oss.
Hvor er alle løperne? Utpå lørdagskvelden før 12-timersløpet startet følte jeg virkelig at jeg var HEEEELT alene. |
@edelirosa med kaffekoppen i hendene, ble nok etterhvert et helt normalt syn, her vandrer jeg rundt i ørska på søndagsmorgenen med så vonde føtter at crocs er det eneste de greier å gå med |
Noe av det aller fineste og beste er den positive holdningen løperne imellom, totalt uavhengig av,hvilket nivå man befinner seg på. Etter Berlin Marathon stjal jeg meg til en rampeselfie, med Kipchoge, (-han er sikkert mer enn trivelig nok, det er ikke det!) men på Bislett FIKK jeg i gave en selfie med selveste ULTRAKONGEN, ( den har jeg jo selvfølgelig greid å rote vekk, da, så bildet får du ikke se, dessverre, men med eliteløpernes holdning er jeg sikker på at det kommer flere sjanser!)
-den grunnleggende holdningen synes nemlig å være at hver og en kjemper mest med og mot seg selv, man ønsker rett og slett å forbedre og utvikle seg selv, fremfor å hevde seg overfor andre. Samtidig som det er lov å være god! Alle hjelper hverandre fram, med ekte uselvisk glede, og sliter du, er det alltid noen der som prøver å bidra til at du skal greie å nå ditt mål. Dette er holdninger jeg gjerne vil bidra til å spre, for greier vi å smitte, hele samfunnet med, slik en grunnholdning, da er det håp for at verden skal bli et adskillig bedre sted!
Etter en hel times spurt i CROCS, var det på slaget søndag kl. 10 superdeilig, å sette seg rett ned, for å vente på at de siste metrene skulle bli målt opp |
I intervju med Kondis før løpet påpekte jeg at det var usedvanlig viktig å teste sko og utstyr før start, -ha ha... snakk om å møte seg selv i døra, ingen av mine medbrakte godt innløpte løpesko, fungerte for meg på Bislett. Det gjorde derimot de splitter nye, som jeg spontant forelska meg hodestups i, da jeg torsdag ettermiddag stakk hodet innom Løplabbet, for å se og prøve et helt annet par, enn dem jeg kom ut av døra med! Ellers er det verdt å nevne at jeg løp med knebeskyttere de første 18 timene, -og da spurten skulle starte i den 47. timen; -ja da: løp jeg med CROCS!!! -og det er den raskeste mila mi på alle de 48 timene! Tro det eller ei, men det er fritt fram for alle å gå inn å sjekke rundetidene.
Vann Vann Vann Oh du deilige rene Drikkevann! |
Ja Ja... .kanskje det ikke stemmer helt da, men det var iallfall slik jeg følte det!
Når det gjelder næringsinntak, må jeg få skryte av, arrangøren for at de serverte skikkelig god og ordentlig mat, kroppen min gikk godt både på brødmat, supper, grøt, pasta, og ris. I tillegg kaffe, vann, og litt sportsdrikk. Lørdagskvelden gikk det i potetgull og cola, og søndagsmorgen fikk vi nystekte vafler med syltetøy på, til og med små biter av sjokoladekake smakte utrolig godt, samt frukt nøtter og pepperkaker, -merkelig nok, .-fantastisk matbord, helt i min smak, og jeg fikk bekreftet en gang for alle, at tanken min om å spise "normal" mat er beste sort! En periode forholdsvis tidlig i løpet opplevde jeg kvalme, da holdt jeg meg kun til små slurker vann en periode, etter det gikk det faktisk gulla godt.
Tusen Takk FOKUSKLINIKKEN som masserte mine legger og lår 2 ganger i døgnet og heiet meg fram den siste timen og sørget for å løse opp litt i alt det stive støle etter målgang! |
Søvn ble det heller lite av, bortsett fra en, i ettertid vil jeg si; -litt for lang dupp,- søndagsmorgen! Hadde jeg orket å karre meg ut på løpebana en smule før, ville jeg hatt mulighet for å sanke enda noen kilometer, men alt i alt, må jeg si meg skikkelig fornøyd, -for sånn kan det gå, og når jeg nå sitter her som en av de tre første norske kvinner som har fullført og gjennomført Norges aller første åtteogførtitimersløp, så kjenner jeg mer og mer at Finisher-T-Skjorta og Medaljen blir mer og mer verdifull for hver eneste dag som går!
Så var det gjort og undertegnede er en av tre norske Kvinner som innehar denne supre T-Skjorta, -som blir mer og mer verdt for hver dag som går! |
Nå har jeg tenkt å restituere meg, og kan ikke tenke meg en bedre måte å avslutte løpssesongen på. for nå er det straks skisko som gjelder!
MEDALJEN jeg traktet og lengtet etter hele veien, endelig er den MIN:-) |
Kommentarer
Grattis uansett. Gale, gale dame!