Kvalitetslapskaus krydret med spontanintervaller her og langkjøring der

Rolig Langtur i Terrenget gir rom for både drikkestopp og gange
Må man virkelig kjøre intervaller for å komme i form?
Må man presse seg så hardt at man gruer seg for i det hele tatt og sette i gang?
Må man sprenge på alt man kan for å få framgang og hva er det egentlig som skiller kvalitetstrening fra den såkalte lapskaus, som mange snakker om?

Nå skal jeg ikke påberope meg å være noen superekspert innen faget trening, men jeg gjør meg noen tanker utifra det jeg leser og studerer meg til, samt de erfaringer jeg selv har gjort, koplet opp i mot sunn fornuft og hva jeg snakker med andre om.

Jeg har jo forstått at vi skal unngå lapskaustrening, hvis vi vil være i positiv utvikling, så sier de lærde, men hva menes egentlig med denne lapskausen av en trening? Teorien er tilsynelatende slik: du skal planlegge dine økter og ha et tydelig mål som du skal trene for, og av alle treningsprogrammer jeg har lest gjennom åra, ser det ut som kjernen i det som går igjen er å skille mellom harde og rolige økter, hvor intervaller regnes som harde ettersom du presser pulsen opp mot max. De rolige turene skal man holde så rolig at man kan holde det gående skikkelig lenge, minst en time, -gjerne en og en halv eller mer. Rolige løpeturer skal forgå i "snakketempo" og man skal ikke være andpusten underveis.
om været er grått, løftes humøret brått, når man først har kommet seg ut

Stadig fler benytter pulsklokke for å justere treninga si slik at den skal bli mest mulig formålstjenelig. Her er jeg litt på sprikende grunn, kjenner jeg, ettersom jeg på den ene siden kan forstå at det kan være interessant, mens jeg på den andre siden slett ikke forstår hvordan noen i all verden kan la seg motivere av hva pulsklokka skulle finne på å si. Spesielt stiller jeg meg undrende til viktigheten av hva et pulstall kan fortelle vanlige mosjonister som ikke innehar nok kunnskap til emnet eller kjenner seg selv så godt at man vet hva de eksakte tall kan fortelle deg, til enhver tid.

Rett skal være rett, jeg har ikke mye erfaring, i å trene på denne måten, ettersom jeg ikke synes noe om at noen andre enn meg selv skal styre hvordan jeg vil løpe den ene eller andre dagen. Jeg er tilhenger av det enkle, jeg har dessuten sett mange bli så stresset av løpefart og pulspress at de rett og slett mister motivasjonen for å løpe, i så fall anbefaler jeg på det sterkeste å legge igjen pulsklokka hjemme! Mister vi gleden ved å løpe er i mine øyne løpet kjørt, før det har begynt.

Tolk meg for all del ikke slik at pulstrening ikke kan være nyttig og greit, jeg ønsker kun å lufte og fremme tanker om nødvendigheten å trene slik. Har du glede av å kontrollere og følge med på pulsen din, er det noe som motiverer deg og beriker økta di, så er alt såre vel. Det er jo nettopp det det hele dreier seg om; -treningsglede. For egen del liker jeg å følge med på kilometer og tidsbruk. Jeg samler på kilometre og blir trigget av å stadig greie å løpe flere. Når uka, måneden eller året er omme gir det meg glede om jeg greier å summere opp et rundt tall. Om jeg på slutten av uka f.eksempel mangler 12 km for å få en rund ukestotal hva kilometre angår, justerer jeg kanskje den siste løpeturen den uka slik at jeg løper 12 i stedet for 9 eller 13. Mangler jeg 4 skal det mye til at jeg ikke unner meg den halvtimen det tar for å få en ukestotal som ender på 0.

Poenget er at hver og en må finne sin greie, vi er ulike og unike, og det viktige er at vi kommer oss ut, litt jevnt og trutt og får leet på kroppen på en måte som er positiv og god for oss selv, på den måten vil vi ikke like lett miste motet. Om løpeturen min klassifiseres som kvalitet eller lapskaus er meg på mange måter likegyldig. For meg er hver eneste løpetur kvalitet, selv om en ekspert kanskje ville kalt det lapskaus. Jeg løper når jeg kan, fordi det er godt for meg og kroppen min, derfor får ofte maken min følgende svar, om han spør hvor jeg skal løpe i dag: "det vet jeg ikke enda". Jeg vet det kanskje høres rart, men stort sett er det tida som styrer meg, jeg har et pusterom å løpe i og vet jeg må være tilbake ei viss tid, og hvis kroppen min vil kjører jeg hardt og kjennes den lat kan det hende jeg bare går eller snur ganske raskt.

løpeglede i Danmark før Lillebælt Halvmarathon
Første motivasjonsfaktor for mange som ønsker å komme i gang med løping, er ofte at man ønsker å komme i form, og gjerne kvitte seg med overflødige kilo. For min del og mange med meg, holder ikke disse to i lengden. Det må sterkere krutt til, for å sparke ei halvgammel kjærringræv over dørstokken. Jeg satte meg derfor løpsmål som krevde at jeg holdt beina i gang, jevnt og trutt.

Har man først bestemt seg for at man vil gjennomføre et milløp eller en halvmaraton er det bare å melde seg på snarest mulig, rett og slett for å ikke lenger gi seg selv valget i ikke å komme seg ut.
For har man først kommet seg ut, angrer man aldri: ALDRI! -derimot er det lett å angre på de turene man ikke gadd til fordel for sofa- og snavle-kosen! Sofa-og-snavle-kosen nytes forøvrig best om man har vært ute litt først. I mine løpeår har jeg nok mest bedrevet såkalt lapskaustrening, det vil si: jeg har hatt løpsmål, men det har alltid vært viktigere at jeg løper enn hvordan jeg løper. I et presset hverdagsliv, er jeg dessuten tvunget til å løpe når jeg kan og ikke når jeg kanskje vil eller skal, noe jeg tror mange kan kjenne seg igjen i. Uansett har alle mine løpeturer bidratt til å gi meg glede og energi.

Jeg har alltid latt kroppen styre hvor langt og hvor fort jeg skulle løpe. Ofte har jeg opplevd at supertunge bein som var vanskelig å presse ut, plutselig ble veldig lette etter ei lita stund.
Slik har det også vært når jeg har stilt til start i et løp. Treninga skal bli målt for å se om jeg har vært i stand til å forbedre min løpshastighet. Stort sett har jeg hatt gode opplevelser, men innimellom også gått på harde smeller. Det har smelt som aller hardest de løp jeg har latt et tidspress styre meg. De løp jeg har latt kroppen styre har uten unntak vært positive og gode, det er dessuten i slike løp jeg har innkassert mine personlige rekorder. Jeg ønsker å skrive om dette fordi jeg vil fremme en side av løpetrening som ikke trenger å styres systematisk. Det  er nemlig mange veier som fører til Rom.

Kjernen i de aller fleste treningsprogram som retter seg mot langdistanseløping opp til maratondistansen er slik:

3 grunnøkter pr. uke:

ei intervalløkt
ei mellomøkt -gjerne med litt fart
ei rolig langkjøring

Disse øktene tilpasses så gradvis lengden på løpsmålet. Om du trener for mila, trenger du ikke løpe like mye som om du trener for maraton, samtidig som du kanskje vil trene mer på fart om målet er et milløp enn hvis målet er maraton eller ultraløp. Logisk nok!

Greier vi å få litt rutine på disse turene samtidig som vi sørger for nok variasjon, har vi et godt utgangspunkt for å holde oss i god form og nå våre løpemål.

løpeskoa er alltid med slik at de får luftet seg uansett hvor kroppen befinner seg
Alle øktene skal tilpasses den enkelte løper, for at denne skal få mest mulig utbytte av løpetreninga si. Hver og en av oss trenger derfor å klargjøre for oss selv, hvorfor vi vil løpe og hva vi vil med løpinga vår. For mosjonister, hvilket de aller fleste av oss er, finnes det utallige motivasjonsfaktorer som enten hindrer oss, eller drar oss i gang. Det er uansett et faktum at de fleste av oss er for lite aktive, og at samfunnet har endret seg slik at så og si ingen får noe som helst gratis trim i forhold til før, da unger drev mer aktiv utendørs leik og kroppsarbeid var en naturlig del i alles hverdag. Hver og en av oss må derfor legge inn en viss mengde mosjon og trim for å bevare helsa rett og slett.

Tidsstyrte intervalløkter har jeg ikke selv bedrevet mye av, i mine lapskausår, jeg har dog kjørt ei og anna bakkeøkt, med god effekt i forkant av f.eks. Namsosløpet. Intervalløkter handler enkelt om å presse hjertefrekvensen opp, ta en pause og gjenta prosessen flere ganger. Det fins utallige måter å gjennomføre intervalløkter på og målet er å øke hjertekapasiteten og forbedre kondisjonen. Intervalløkter er spesielt artig å gjennomføre i fellesskap med andre.

Mellomøkter, eller distans som svenskene kaller det, er turer som kan variere i tid og hastighet, vi øver oss på å holde et jevnt tempo og forsøker å holde fokus på løpeteknikk. Viktig å lytte til kroppen, ikke presse for hardt.

Rolig langkjøring gir oss utholdenhet og styrke, og kroppen blir trent for å benytte fett som brennstoff. Disse turene løpes ved lav intensitet og tiden vi er ute er viktigere enn avstanden vi tilbakelegger. Disse øktene må gjerne vare 90 minutter eller mer.

tommel opp etter hver eneste løpetur
Uansett om man trenger struktur i sin løpetrening eller ei, tenker jeg at det aller viktigste er å skape og dele løpeglede, eller treningsglede om du vil. Det handler om å være aktiv i hverdagen sin, og ikke bli for mye sittende still. Noen av oss trigges av å ha tydelige mål, andre liker best å løpe litt på måfå.

Hver og en må selv kjenne etter og finne ut hva man vil. Det som er rett for deg blir kanskje feil for meg. Når vi samler flere i lag og skal forsøke å dra i gang et felles opplegg, der vi alle har ulikt utgangspunkt samt forskjellig mål og motiv som driver oss, vil vi naturlig nok ønske oss forskjellige ting.

I fjor høst var vi noen løpeglade som samlet oss for fellestrim rundt løpebana ved Liernehallen. Det hele kom i gang i forkant av min oppkjøring mot Bislett 48-timers. Jeg var så heldig å ha, flere som gjerne ville bidra til å backe meg fram og holde meg med selskap på mange av mine runder rundt løpebana. Da vi først var kommet igang, oppdaget vi fort det geniale i å samles akkurat her: rundt ei løpebane på 400 m er det nemlig plass og rom for alle uansett hvor god løpeform man har. Terskelen er lav, vi løp i lag, noen gikk andre gikk en runde, løp en runde og gikk litt igjen. Neste gang greide de som løp en eller to runder kanskje å løpe 3 eller 5. Det var utrolig artig å se at fler og fler kom med og og fant glede ved å trimme i lag.
Løpegruppa er i gang med Bakkeintervall

Nå er sommersesongen plutselig her og vi har atter engang satt i gang med endel felles løpeøkter, der vi gjerne vil se at flere blir med. LiLaLaLaLa- Lierne Lavterskel Langdistanse LauparLag har egen gruppe på Facebook, der får alle som er med melding når nye økter planlegges. Hittil i vår har vi faktisk greid å gjennomføre flere bakkeøkter, samt et par rolige turer. Det er alltid gledelig når nye fjes dukker opp på disse løpeøkter. Det ser nå ut til at flere har tanker om å melde seg på en distanse under Trondheim Maraton i begynnelsen av septemper, Felles løpetrening framover vil derfor ha i tankene at dette løpet blir et mål. Med en grunntanke om at man greit kan gjennomføre en halvmaraton med tre ukentlige økter vil vi forsøke å legge til rette for minst 1-2 ukentlige fellestreninger i hele sommer. Jeg tenker at øktene skal variere i intensitet og varighet, på ulike ukedager. Noen blir kunngjort i god tid, andre kommer spontant. Slik håper jeg og tror at alle som ønsker å være med skal finne tid og rom for i det minste av og til å slenge seg med. Enn så lenge ønskes alle løpere en riktig
GOD LØPESOMMER:-)

Kommentarer