Racerapport Bislett48 2016

De første 18 timer løp jeg På TOPO Ultrafly, -resten ble løpt på Altra The One:-)
Fredag 18. november kl. 10.00 gikk startskuddet for mitt andre 48-timersløp. Som seg hør og bør var kroppen i forkant rammet av en type førløpssjuke som ikke bekymret meg nevneverdig, snarere en bekreftelse på at alt er helt normalt og at jeg er klar. Jeg følte meg også klar, jeg gledet meg som en unge før julaften i gamledager og fikk av den grunn knapt sove natta før. Et godt tegn, -jeg skulle bare  holde fokus på å kose meg og løpe rolig og behersket og holde-holde holde!

Herlige ultravenner dukket opp, -en etter en, da vi riglet oss til i "marianne-hjørnet" med yogamatta som eneste hvilested. Det skulle være mer enn nok ettersom jeg på den er i stand til å hvile godt. Jeg dro jo virkelig ikke til Bislett for å sove!
Plassen min mellom to fineste Marianner i det såkalte "mariannehjørnet"

Starten gikk rolig og greit, jeg følte at jeg løp ganske i ett de første atten timer, selv om jeg nok merket at kroppen ikke var i superslag. Farten jeg greide å holde var en smule lavere enn jeg egentlig ville, og smerter dukket tidlig opp og presset min halvgamle kjerringkropp ned i gående, mer enn ønsket var.
Spekeskinke, Pære og Seigmenner er super Ultrakost!

Vel vel- Når man vil løpe i 48 timer sier det seg selv at noe gange må tillates. Problemet mitt denne gang var at smertene etterhvert ble så uutholdelige at jeg ikke greide å holde løpesteget. Noe av greia med å holde ut er å være i stand til å skille mellom farlige og ufarlige smerter. Farlige smerter må man ta på alvor, mens ufarlige smerter kan man holde i sjakk og trosse til en viss grad. Når hodet blir slitent er det ikke alltid så lett å vite hva som er hva. Da vi nærmet oss halvløpt var jeg såpass usikker på akkurat dette at jeg bestemte meg for å ta en prat med Laila Öjefeldt, damevinneren fra i fjor, som dette år var support for sin mann og ikke løp selv. Jeg hadde nemlig medaljekravet for 24-timers inne og tenkte at det kunne vært mulig å få godkjent 24-timers som alternativ, hvis jeg valgte å hoppe av.
Hyppige Matpauser med input av alskens godsaker,-magen fungerte kjempefint!

Etter en skikkelig pepp-talk med Laila, bestemte jeg meg for å kjøre på, ikke gi opp nå, og etter at 24-timersløperne var ferdig med sitt løp, lørdag formiddag kl. ti, var vi- snaue tredve 48-timersløperne alene på bana et par timer. Her hadde jeg en god periode, jeg kosa meg en stund før det svartna igjen. Depresjoner og fysiske smerter vekslet på å styre meg. Min kjæreste søstersupport gjorde en fenomenal jobb med å huke meg inn til massasje og powernaps, -fortvilet over at de sjelden virket. Vi testet ut en lengre hvil, uten at det hjalp noe særlig. Lyspunktene var alle de herlige folka, både løperne, arrangørene og supportene, samt alle hilsener som ble lest opp på høytaleren av den sprudlende speaker, hilsener der navnet mitt ble ropt opp fra folk som satt rundt omkring i landet og fulgte med. I tillegg dukka det opp kjente fjes både på og utenfor bana som alle heiet og var så fantastisk blide.
546 meter x 446 runder pluss 169 meter


Det er mange jeg ville ha nevnt, for det er mange som bidro til å gi meg inspirasjon til å holde ut. 6- og 12-timersløperne ikke minst. TUSEN TUSEN HJERTELIG TAKK. alle! Takk for alle tomler opp, takk for smil og klemmer.
Spesiell takk til Hilde Johansen for super støtte, og disse ord: "veldig bra, veldig bra" -jeg trodde ikke helt på det da, men ettersom hun sa det, sånn, kunne det jo ikke være så gale!  Det er virkelig sant, ultramiljøet backer hverandre. Det er nok noe derfor vi kommer igjen og igjen og står`n av uansett om dagene er tunge. Til tross for et megatungt løp, -kanskje det tøffeste jeg noengang har gjennomført, greide jeg å perse på 48-timers. og jeg greide målet mitt om å holde: holde beina jevnt igang gjennom hver eneste time. Nå skal løpet få synke inn, kroppen skal hente seg igjen og kjærringa sjøl skal se framover og kanskje strekke seg enda lenger.
Endelig fikk jeg Medaljen Rundt Halsen:-)

Bislett 48-timers er arrangert for siste gang, -det er bestemt, så da syns jeg det er utrolig kult at jeg har vært med på alle begge! Å løpe 243,685 km med hodet får jeg si meg skikkelig fornøyd med: Tusen Takk igjen alle som bidro til at jeg fikk det til:-)

Nå er det Restitusjon som Gjelder!
#KULESTEMEDALJENEVER 


LINK TIL RESULTATLISTENE





Kommentarer