I dag er det 45 dager igjen til jeg skal forsøke å nå mitt mål om å springe en halvmaraton på mindre enn to timer. Det skal holde hardt og gjør seg ikke selv, det krever sin kvinne skal jeg si deg, det krever jevnt og trutt å bygge seg opp en kjærringkropp som kan tåle påkjenningen og være i stand til å presse seg litt ekstra når det gjelder. Det krever at jeg er i stand til å løpe på ei kilometersnittid i på cirka fem førti, noe jeg kommer til å slite med å greie å holde i litt mer enn en tjueen kilometer. For å få litt mer fart i kroppen trengs det fartstrening, og da snakker vi utenfor komfortsonetempo som jeg forøvrig elsker å løpe i, selvfølgelig, samtidig vet jeg at det også er riktig å løpe de aller fleste mil i rolig og behagelig driv. Teoretisk skal det være mulig for meg å greie det, men det gjenstår å se om praksis og teori stemmer overens.
I dag gjorde det ikke!
likevel er det ingen krise om jeg ikke skulle greie det
for jeg kjenner mer og mer at målet er noe som driver meg, men ikke i seg selv er nok til å gi løpeglede, eller holde meg i gang, det er det selve turene som gjør, hver gang jeg knyter på meg skoa og kommer meg ut, hver eneste gang, uansett hvor mye jeg vegrer meg mens jeg sitter inne og kjenner på at jeg ikke vet om jeg orker eller gidder, har jeg først kommet igang gir hver eneste løpetur umåtelig stor glede Om jeg er sliten sur eller deprimert og lei; løpeturene hjelper meg, hjelper med å rense opp i hodet, hjelper med å gi meg livsglede, hjelper med å se lysere på livet ja de løfter hele livsperspektivet, og da spiller tiden mindre rolle
Ut å Rør på Kroppen Din
så bli du god og fin
GÅ og SPRING
superfin medisin
ikke minst terapi
RUN for FUN
Just Do It !!!
Kommentarer