Søndag 2. april var det klart for "årets viktigste renn": sesongavslutningen, rennet vi alle trener for hele vinteren lang, rennet som presser oss ut i løypene helst hyppigere enn dann og vann, kun med det ene mål for øyet: fullføre på en bedre måte enn året før, helst! Alle andre skirenn er kun for trening å regne! Flyktningerennet er det eneste som virkelig teller! Slik er det i det minste på folkemunne blant mange spreke namdalinger, først og fremst blandt mannfolka, som har en adskillig tøffere tone seg imellom enn damene. Det er ikke mange damer som vedkjenner seg samme konkurranseinstinkt, som hankjønna kniver om. Det går nemlig på æren løs om og sjøl om holdningen og praten nok har en humoristisk undertone, er det blodig alvor når startskuddet går.
Mine egne ambisjoner er ikke helt på det planet der, selv om jeg nok i mitt fjerde flyktningerennsår har registrert hvorhen jeg helst bør ligge resultatmessig sett for at mitt sportslige rykte ikke skal slå altfor store sprekker! I utgangspunktet føler jeg at alle skirenn først og fremst er supergod trening, og stiller derfor på start uten nerver av noe slag. Jeg liker dessuten å gå på ski, vinterstid. Jeg liker variasjonen mellom ulike aktiviteter gjennom året og jeg liker at maken og meg kan dra på noen skirenn sammen. Eventuelle premier og gode plasseringer er selvfølgelig alltid gledelig, men mer som bonus å regne!
Når det er sagt er det også klart at man ikke kommer utenom å få målt formen sin i forhold til både andre og seg selv. Det er også noe av drivkraften og en viktig del av moroa. I år hadde jeg gledet meg til å stille i 50-årsklassen. Jeg tok det nemlig som en selvfølge at klasseinndelingen var lik mellom damer og herrer. Noget skuffet oppdaget jeg så, at slik ikke var tilfelle. Det fantes nemlig ikke noen klasse for Damer 50 pluss. Dette plaget meg såpass at jeg kvelden før valgte å poste følgende innlegg på sosiale medier:
Mine egne ambisjoner er ikke helt på det planet der, selv om jeg nok i mitt fjerde flyktningerennsår har registrert hvorhen jeg helst bør ligge resultatmessig sett for at mitt sportslige rykte ikke skal slå altfor store sprekker! I utgangspunktet føler jeg at alle skirenn først og fremst er supergod trening, og stiller derfor på start uten nerver av noe slag. Jeg liker dessuten å gå på ski, vinterstid. Jeg liker variasjonen mellom ulike aktiviteter gjennom året og jeg liker at maken og meg kan dra på noen skirenn sammen. Eventuelle premier og gode plasseringer er selvfølgelig alltid gledelig, men mer som bonus å regne!
Når det er sagt er det også klart at man ikke kommer utenom å få målt formen sin i forhold til både andre og seg selv. Det er også noe av drivkraften og en viktig del av moroa. I år hadde jeg gledet meg til å stille i 50-årsklassen. Jeg tok det nemlig som en selvfølge at klasseinndelingen var lik mellom damer og herrer. Noget skuffet oppdaget jeg så, at slik ikke var tilfelle. Det fantes nemlig ikke noen klasse for Damer 50 pluss. Dette plaget meg såpass at jeg kvelden før valgte å poste følgende innlegg på sosiale medier:
![]() |
Å føle seg kjønnsdiskrimert i et skirenn i 2017, skulle viterlig ikke være nødvendig. Men det man ikke får gjort noe med får man slippe. Nå er det opp til andre, så får vi se hva som skjer, vi mosjonister går uansett ikke for premieringen! Vi går for æren: Ha ha, -neidda- jodda, neidda- tulla og #snakkerforenvenn:-) Vel Vel. Nok om Det!
Neste utfordring i årets renn var smurningen! Nå er jeg begunstiget med egen smører og kan dermed glatt fraskrive meg ethvert ansvar angående feste og gli, sannheten er at jeg ikke har peiling! Aner ikke noe som helst og forstår meg null og nix på tørt og vått -grønt-gult-rødt eller blått! Jeg er overhodet ikke interessert og har rett og slett overlatt hele smørejobben til husbonden som kan smørefaget over gjennomsnittet bra og jeg stoler blindt og fast på ham. Når det gjelder ski er jeg prisgitt ham: sier han gå- så går jeg!
Jeg har aldri hatt dårlige ski og er bortskjemt med god gli. Etter å ha registrert et par kilos vektoppgang siden i fjor tok jeg det nemlig for gitt at årets renn skulle gi meg bedre gli enn noensinne-hi hi! .
Med tyngre kropp er regnestykket naturlig nok. Men den gang ei. Jeg fikk nærmest sjokk nummer to da den ene etter den andre gled forbi. Tungt føre og mindre glid enn jeg er vant med, i omleggingsløypa, som egentlig er superfin og som min gps målte til 38 km, altså endel kortere enn den opprinnelige Flyktningerennsløypa, og som kjent går jeg i prinsippet egentlig aldri skirenn under fire mil- Flyktningerennet er unnatket, de åra snømangel gjør at man ikke kan gå det opprinnelige sor -ha ha..ja- vel vel -du skjønner vel tegninga?
Målet om å komme i mål mindre enn enn time etter Petter, gikk fullstendig i knas, -mannen var i kjempeslag og grusa alle denne dag. Den visse mannen jeg hadde en viss sjangs på i fjor knuste meg dessuten til gangs- jeg hadde virkelig ikke nubbesjangs! Jeg gav virkelig alt. Jeg kjempa beinhardt, sjøl med 4 fall- ha ha siste gangjeg fallt lå jeg og sprella på matstasjon og fikk meg en skvett kaffe med cola da jeg endelig fikk summa meg opp. Det holdt bare ikke i forhold til de andre. Det holdt likevel for meg selv fordi min filosofi, om at yter man det beste man kan, vil man aldri kunne bli, misfornøyd med løpet sitt.
Godfølelsen i kroppen man får, når man kommer i mål når man bærer på vissheten om, at man ikke kunne ha gjort det bedre noe sted, er ALLTID til å leve med. Da spiller nemlig alt det andre liten eller ingen rolle. Sisteplass i Dameklassen lever jeg godt med, jeg er dessuten den aller eldste- he he!
Bonusen min ble dessuten dette:
Klasseseier i Jemtland Skitour 2017 -he he!
Flyktningerennets Heimeside
Resultatene 2017
Racerapport 2016
Namdalsavisa
Neste utfordring i årets renn var smurningen! Nå er jeg begunstiget med egen smører og kan dermed glatt fraskrive meg ethvert ansvar angående feste og gli, sannheten er at jeg ikke har peiling! Aner ikke noe som helst og forstår meg null og nix på tørt og vått -grønt-gult-rødt eller blått! Jeg er overhodet ikke interessert og har rett og slett overlatt hele smørejobben til husbonden som kan smørefaget over gjennomsnittet bra og jeg stoler blindt og fast på ham. Når det gjelder ski er jeg prisgitt ham: sier han gå- så går jeg!
Jeg har aldri hatt dårlige ski og er bortskjemt med god gli. Etter å ha registrert et par kilos vektoppgang siden i fjor tok jeg det nemlig for gitt at årets renn skulle gi meg bedre gli enn noensinne-hi hi! .
Med tyngre kropp er regnestykket naturlig nok. Men den gang ei. Jeg fikk nærmest sjokk nummer to da den ene etter den andre gled forbi. Tungt føre og mindre glid enn jeg er vant med, i omleggingsløypa, som egentlig er superfin og som min gps målte til 38 km, altså endel kortere enn den opprinnelige Flyktningerennsløypa, og som kjent går jeg i prinsippet egentlig aldri skirenn under fire mil- Flyktningerennet er unnatket, de åra snømangel gjør at man ikke kan gå det opprinnelige sor -ha ha..ja- vel vel -du skjønner vel tegninga?
Målet om å komme i mål mindre enn enn time etter Petter, gikk fullstendig i knas, -mannen var i kjempeslag og grusa alle denne dag. Den visse mannen jeg hadde en viss sjangs på i fjor knuste meg dessuten til gangs- jeg hadde virkelig ikke nubbesjangs! Jeg gav virkelig alt. Jeg kjempa beinhardt, sjøl med 4 fall- ha ha siste gangjeg fallt lå jeg og sprella på matstasjon og fikk meg en skvett kaffe med cola da jeg endelig fikk summa meg opp. Det holdt bare ikke i forhold til de andre. Det holdt likevel for meg selv fordi min filosofi, om at yter man det beste man kan, vil man aldri kunne bli, misfornøyd med løpet sitt.
Godfølelsen i kroppen man får, når man kommer i mål når man bærer på vissheten om, at man ikke kunne ha gjort det bedre noe sted, er ALLTID til å leve med. Da spiller nemlig alt det andre liten eller ingen rolle. Sisteplass i Dameklassen lever jeg godt med, jeg er dessuten den aller eldste- he he!
![]() |
Jadda -kom i mål i år også 😀Sjekk den stilen da- ha ha 😂👌🏻😉🎿#FLYKTNINGERENNET 2017 ✔️ er historie og med dette avsluttes årets #skisesong Sisteplassen i konkurranseklassen D35 ble min samtidig som jeg med dette rennet fikk førsteplass i #jämtlandskitour #D50 -der tror jeg kanskje jeg var den eneste i dameklassen #50+ som gjennomførte minst tre renn 👍🏻✨Vel vel vi går jo ikke først og fremst for premiering men det er jo hyggelig bonus når de ramler inn 😀🙏🏻✨ nå ser jeg frem til å snøre på meg løpesko og forsøke å samle løpemil #motnyemål 👟👟 |
Bonusen min ble dessuten dette:
Klasseseier i Jemtland Skitour 2017 -he he!
![]() |
Flyktningerennets Heimeside
Resultatene 2017
Racerapport 2016
Namdalsavisa
Kommentarer