tirsdag 26. januar 2016

-og sånn går no kveillan`... -om mitt nye mølleliv!

Det er visst ikke direkte noen hemmelighet at denne lauparkjerringa har begynnt å prøve seg på innendørsløping, fullstendig fersk i møllefaget, med kun en enslig liten femkilometer oppsamlet i løpet av et skarve løpeliv, fra dengang jeg tulla meg innom et treningsstudio, nesten bare for gøy. 
-Jo, foressten; rett skal være rett: -jeg har nemlig ved to hele anledninger i det samme ovennevnte løpeliv latt beina gå på løbebånd, -som danskene sier, i forbindelse med testing av løpesko før de havnet i undertegnedes eierskap. 

Tro meg: That`s it!

-foruten de 236 km på Bislett, selvfølgelig, -det var jo også innendørs så klart, -uten sammenligning forøvrig! Men nå skal gamla til pers, -det gjelder å samle seg løpemil, der man kan, når man kan, i et kaotisk kvardagsliv er det ganske mange brikker som skal på plass, så for primært å få litt flere mil i mine ultralegger har jeg nå satt i gang mølleløpings-prosjekt tyveseksten!

Prinsippene er de samme som før; -lytte til kroppen og løpe det jeg kan, når jeg kan.
Smette inne en kilometer her og en kilometer der, -det kan fort bli mil av slikt!
I det minste på sikt! 

Første Mølleøkta fikk jeg mildt sagt sjokk! Fytti katta så hardt og tungt det var, og farta som jeg på forhånd hadde innbilt meg at jeg lett skulle greie å presse opp i forhold til mine mer eller mindre behagelige løpeturer utendørs, viste seg å gå enda tregere enn før, 6-fart, eller 10 km/t burde jo vært overkommelig, -trodde jeg, men akk nei! -mila på timen pluss minus ett par minutt-ha ha, det er bare å glemme og legge seg flat! -læringskurven er bratt!, -jeg oppdaga nemlig fort at tredemølleløping er noe annet! Rett og slett, -smerter i legger og bein dukka forholdsvis raskt opp, og bekymringer som jeg knapt har kjent på før: Hmmm. -er nå dette så lurt da?
Bortsett fra et viktig prinsipp; mild og gradvis tilvenning, -Skadeudyret som min løpekropp så langt er forskånet for, drev nå plutselig og lusket rundt beina og forsøkte å dra i skolissene i iherdig forsøk på å sette hele kjerringa ut av spill!!

Ha Ha- du lurer ikke meg! 
Jeg skal bare bruke litt tid på å tilvenninga jeg! 
Trenger jo ikke kjøre tomilsøkter første uka!

Ha Ha- neida- 3-4 km er ofte nok!

I et tappert forsøk på å teste ut hva som var mest lurt, ble underlaget innstillt på max demping; nå skulle barbeintløping testes! Det skal jo være så sunt og bra, -har jeg hørt da, og det funka faktisk til en viss grad, riktig deilig var det, ei god stund! -glemte visst bare en liten detalj: om å stoppe i tida og dro derfor på meg brannsår må vite. 5 km var mer enn nok! 

"Kjempefint til intervalltrening!" -jadda jadda- 
-jeg hører de sier det, de drevne!!

Jeg er intet intervallmenneske
Jeg løper ALDRI intervaller!

jeg har aldri gjort det og jeg kommer ikke til å gjøre det heller!

BASTA!

- OM DU MED INTERVALLTRENING MENER FØLGENDE:

TIDSTYRTE FORHÅNDSDEFINERTE INTERVALLØKTER

-jeg er hellig overbevist om at grunnen til at jeg hittil har holdt meg skadefri med jevn og fin framgang i løpinga mi, -handler om at jeg tør å lytte til kroppen min. -jeg er som en unge som må plukke og pirke i saker for å finne ut av hva som er inni. Det hjelper ikke at DU forteller meg det, jeg må nemlig prøve selv, -for å se, hva som stemmer og skjer!

Det får ta den tida det tar, for poenget er klart:
DET ER DET JEVNE SOM DRAR!

Enn så lenge smetter jeg inn ei mølleøkt jevnt og trutt og satser på at mila skal gå, litt lettere etterhvert, og at beina skal bli litt sterkere til å tåle betongen på Bislett da, -ikke minst- ha ha.
-nå har jeg sagt det!

-sånn går no kveillan....

Ingen kommentarer:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...