Løpebeina mine er for tida tunge som Bly
Det henger muligens sammen med et sorgfylt sinn
hva som kom først av høna eller egget er ikke godt å si
men jeg er hellig overbevist om at det hele henger i hop
På Instagrammen min i går fikk jeg krokla ut noen Pauli ord
om sorg og tungsinn og jammen er det mange gode fine folk
som stopper opp og responderer godt Det er virkelig inspirasjon
å finne når man har gode fine i feeden sin
 |
| Sorgtung @edelirosa på insta får trøst av fine følgere |
Det er viktig å se sammenhenger
Det er viktig å tenke helhet
Kunnskap om hvordan vi som mennesker fungerer
er umåtelig viktig å spre, -vi er alle forskjellige,
også når det gjelder hvordan vi velger å tenke
Når det det gjelder trening og fysisk aktivitet er det stadig mer fokus på at det fungerer godt og kan være til hjelp for ulike lidelser, psykiske så vel som fysiske. Det er sågar blitt stuerent for leger skrive ut trening på blå resept, for ulike pasientgrupper, med god effekt. Resultatet av slike forsøk kommer vel ikke akkurat som noen bombe for folk som har vært aktive en stund, desto mer gledelig at man får det svart på hvitt, og dokumentert slik at det ikke lenger er noen tvil.
Ofte er det heller ikke så mye som skal til, ut å gå seg en tur i frisk luft fungerer godt for å lufte hodet og holde seg i form. Det er enkelt og helt gratis. Jeg har lenge påstått at å gå er undervuirdert som mosjon og trim, nå synes det som flere begynner å henge seg på og bevisstgjøre seg gange også som treningsform kombinert med annen mosjon. Gange er dessuten finfin restitusjon.
Det beste i Livet er gratis, sies det, og når jeg og fler med meg fremhever løping som supersport har det også en sammenheng med, at det er enkelt å drive med. Løping kan man gjøre hvor som helst og når som helst, uten at det krever de store investeringer, eller så voldsomt med utstyr akkurat.
Etterhvert som mange oppdager det, vil også de kommersielle kreftene forsøke å lokke oss mosjonister inn i en tankegang som strider i mot akkurat det. Store grupper mer eller mindre pengesterke mosjonister som ønsker å prestere og forbedre seg selv, lokkes til å tro at vi trenger både det ene og det andre for i det hele tatt å komme i gang. Ingrid Kristiansen hadde noen tanker om akkurat dette, -der hun fremmer det enkle og pirker på en vesentlig sak: norske løpere presterte faktisk bedre før enn de gjør i dag! Et tankekors vil jeg si, når vi aldri har hatt så mye utstyr å velge i.
Vel verdt å merke seg, -vi trenger da virkelig ikke gjøre det så vanskelig. Det viktigste for oss mosjonister må jo være at vi kommer oss ut, litt jevnt og trutt, uten at vi skal måtte føle at vi løper feil, ikke kan løpe hvis vi ikke har riktig utstyr, eller at vi må kjøre intervaller for å få fremgang, eller følge et strikt program, hvis vi ønsker å gjennomføre et milløp eller en halvmaraton. Løping er nemlig mye mye mer, og selv om man løper sakte som en snegle, eller ikke har et optimalt løpssteg, kan vi faktisk ha glede av å melde oss på en konkurranse i blant. Jeg har i allfall det, sjøl om jeg kjører mitt eget løp, jeg følger ikke noe program, -tro meg jeg har prøvd, men det funker rett og slett demotiverende og kan i verste fall ende med at jeg bare blir sittende rett ned uten å gidde å knyte på meg skoa for å gå en tur engang. Angående demotiverende, så vil jeg anbefale bloggen til verdens første og kanskje fremste "demotivasjonscoach" -ultraløper selvfølgelig som blant annet kanskje satte noen på plass med dette innlegget.
Andre inspirerende løpeblogger jeg med glede følger er Silja i Farta: -herlig jordnær med beina godt planta på jorda, ekte og ærlig skriver hun om sine treninger, opp- og nedturer.
Maratonmamma er også verdt å nevne, -hun stråler ut energisk løpeglede, les gjerne hennes løpsrapport fra vårens ultraløp.
Surresiri sin er veldig superfin, med ironisk snert og det jeg falt for alle først hos henne var selvfølgelig det geniale løpetreningsprogrammet: Mila under 30-lett som en plett!
For det er som jeg sier: Trenger da virkelig ikke gjøre det så Vanskelig!
Kommentarer