Er Ultraløping Farlig?

-en ultraløper har mange gleder: blant annet ulike løpsantrekk & ulike skopar
Eksperter advarer nå mot at stadig flere kaster seg med på en ultraløpetrend, det er ikke sunt påstås det, dokumentert av forskning selvfølgelig. (les: NRK, Nordland ) Til tross for at det nå ser ut som samfunnet er blitt slik at vi nesten ikke kan uttale oss om noen verdens ting uten å ha en eller annen forskningsrapport i ryggen, våger jeg likevel å ytre meg og dele noen tanker.


Frekk og freidig fryktelig fersk Ultraløper som jeg selv regner meg for å være, har jeg dog gjort meg noen observasjoner og tanker ikke minst, mangler dog forskningsrapporter å vise til, men stør meg på godt norsk bondevett og et nogenlunde oppegående og fritt tenkende hode. Har forøvrig også gjort meg noen tanker tidligere som kan leses her.

Jeg ønsker å uttale meg på mosjonistenes vegne, elieutøvere med ekstrem treningsmengde og muligheter for rikelig hvile og medisinsk oppfølging regner jeg med vet hva de driver med og selv om vi saktens kan diskutere sunnhetsgehalten i eliteidrett, vil jeg holde fokus på oss vanlig dødelige som mosjonerer for helse og velvære, og som har glede av å stille opp i konkurranser som en del av en positiv opplevelse og livsberikelse.
korte løpeturer gir også glede i en ultraløpers sinn

Om vi skal definere Ultraløping som sunt eller ikke, må vi først være enige om hva som er sunt.
Et sunt liv handler i mine øyne om å finne balanse mellom psykisk og fysisk velvære. Vi er alle individer med ulike gener og personlighet. For at kropp og sjel skal være sunn, frisk og hel, trenger vi å spise ordentlig og variert mat samt å bruke kroppen vår fysisk samtidig som vi må jobbe med våre tanker og følelser.

I vårt velferdssamfunn, der stadig fler sitter mer og mer på ræva samtidig som vi er omgitt av spiselige fristelser som kroppen nødvendigvis ikke bare har altfor godt av, er det helt på sin plass å motivere og pushe alle folk ut for å lee på kroppen og mosjonere. Minsteanbefalingen har en god stund lydt slik: 30 minutter om dagen, som et minimum. Når så endel av oss som har funnet stor glede i å smette løpeøkter inn i hverdagen, etter ei tid får lyst til å finne andre utfordringer enn de sedvanlige tidsfokuserte løpedistanser opp til maratonlengde, som tidligere har vært å anse som noe av det lengste og tøffeste man kan løpe, er det helt naturlig å åpne sine øyne mot ultraløping som løpsmål som gir fantastiske opplevelser i tillegg til mestringsfølelse og enorm glede.
vakkkert skue for en ultraløpers hue

Å trene for deltakelse i et Ultraløp handler nemlig om mye mer enn å presse fart og og tider, sprenge seg hardt og nådeløst for å oppnå noen sekunders forbedring i forhold til seg selv eller andre. Ultraløping har mer fokus på opplevelse, gjennomføring og glede. Det finnes selvfølgelig endel som  jager tider også innen ultraløpingen, men hovedfokus er ikke farten men gjennomførelsen. Vissheten om at jeg er i stand til å løpe så langt som jeg vil gir meg  en god følelse og velvære. Kombinerte gå- og løpe-turer i fjell og skog beriker livet mitt og gir meg bedre helse.

Å stille til start i et ultraløp, krever selvfølgelig en viss grunntrening, på samme måte som om man vil løpe en maraton eller ett hvilket som helst annet løp uavhengig av distanse; har du ikke trent kan det nok være mulig å gjennomføre, noe endel også forsøker seg på. Men jeg sier som Finn Schøll da han snakket om å sette planter ute mens det enda var fare for frost; " de kan nok overleve, men det er forskjell på å klare seg og trives"  Det kan derfor være på sin plass å advare mot å presse seg for hardt kun fordi det er blitt en trend. Ultraløping er kanskje ikke for alle, men jeg tenker at alle som har lyst kan med en sunn og fornuftig holdning gjennomføre et ultraløp og sitte igjen med en bedre følelse og en sunnere kropp enn om man presser seg gjennom en kortere distanse på flat hard asfalt, for eksempel.

Det handler om å kjenne seg selv, det handler om å finne det ultraløpet som passer for seg, det handler om å være realistisk i forhold til sine løpsmål. Ultraløping krever at man kombinerer et tenkende hode med en arbeidende kropp. Ultraløpere trenger å trene både mental og fysisk styrke, og velger vi å tenke på sunnhet som en balanse mellom kropp og sjel kan jeg ikke se at dette er usunt i seg selv.

Det usunne måtte da kanskje være at man kan stå i fare for å bli fanatisk fordi all løpetreningen tar all plass i livet, på bekostning av familie, jobb og venner, i så fall er ikke ultraløpingen alene- fanatisme og overdrivelse er i mine øyne farlig uansett om vi snakker mat, helse, trim, trening, religion, politikk eller hva det nå enn måtte være.

Når det gjelder restitusjon eller återhenting som svenskene sier, skal vi selvfølgelig ikke slurve. De aller fleste ultraløpere har brukt flere år på å bygge opp styrke og erfaring før de stiller i lange krevende ultraløp og innehar stort sett god kompetanse på hva som fungerer godt for dem.
utendørs løping i skog og mark er en berikelse i livet

Ultraløping i seg selv kan jeg derfor ikke se er farlig, bare man sørger for å ta med seg hodet på turen og ikke glemmer det hjemme.

God Tur!



Kommentarer

Populære innlegg